Debatt

Spørsmål til kommunedirektøren i Moss

Istedenfor å overlate bygging av bolig, herunder formålsbygg, til private hvor kommunen blir leietaker, kan Moss kommune også være egen byggherre og eier av bygningsmassen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Til formannskapets møte den 7. september har kommunedirektøren lagt fram et forslag til finansreglement, for endelig behandling i kommunestyret den 21. september.

Spørsmål til rådmannen i Moss kommune:

Kommuneloven § 14.13 slår fast at kommunen skal ha et finansreglement og det er kommunestyret som skal vedta dette. Det er også fastsatt en mal for hva dette reglementet skal inneholde, som for eksempel forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva/gjeld, men hvordan dette skal forvaltes er opp til det enkelte kommunestyret.

Moss kommune er historisk kjent for å føre en (mildt sagt) svært konservativ fonds- og eiendomsforvaltning. Det best kjente eksemplet er at Moss kommune i sin tid valgte å selge området rundt ferjekaia, i motsetning til Horten kommune som valgte å beholde området som kommunal eiendom. Kortsiktig var dette sikkert velkommen egenkapital, men det har ført til at kommunen har mistet råderetten over dette området. Et annet eksempel var da Moss kommune valgte å selge deler av tomta på gamle Hoppern ungdomsskole, noe som førte til at da nye Hoppern ungdomsskole skulle bygges måtte det gis dispensasjon fra kravet om uteplass. Dagens liberalistiske regjering har også gått foran i arbeidet med at det offentlige (staten/kommunene) skal leie, heller enn å eie, ulike formålsbygg.

Etter forslag fra kommunedirektørene vedtok kommunestyret 22.06.21 ny handlingsregel for Moss kommune. Her slås det fast at nye «Egenfinansielle investeringer (ekskl. startlån og selvkost) skal ha et egenkapitalkrav på 30 – 40%», og at dette skal oppnås ved salg av egen eiendom og anlegg. Dette vil føre til at for å finansiere, for eksempel, nye Grindvold omsorgsboliger eller utvidet svømmehall i Nesparken må Moss kommune selge unna eiendom, som for eksempel gamle Bassenget barnehage eller Solli Skole. I tillegg, fører det til at når NAV-kontoret skal flyttes skal dette formålsbygget leies heller enn å eies. Det var (dessverre) bare Rødt som stemte imot denne formuleringen i den nye handlingsregelen.

Da kommunestyret 23.3.21 behandlet Moss kommunes planstrategi vedtok et solid flertall et nytt pkt. 1 «Boligsosial plan oppgraderes til en kommunedelplan for bolig i Moss kommune. Denne planen gis prioritet 1.» I begrunnelsen for dette forslaget fra dagens posisjon var en erkjennelse av at dagens boligpolitikk er fraværende og mer eller mindre fullstendig overlatt til markedet og boligspekulasjon. Noe som har ført til en voldsom prisutvikling og at stadig større deler av befolkningen, og særlig nyetablerte, ikke har mulighet til å skaffe seg egen bolig. Dagens politiske flertall i Moss vil at kommunen skal utvikle en boligpolitikk som legger til rette for at ulike grupper som ønsker det, skal kunne skaffe seg egen bolig. Bygging av egne kommunale boliger etter prinsippet «fra leie til eie», kan være et av virkemidlene. Istedenfor å overlate bygging av bolig, herunder formålsbygg, til private hvor kommunen blir leietaker, kan Moss kommune også være egen byggherre og eier av bygningsmassen.

Rødt vil peke på at Oslo kommune kan bruke 1,4 milliarder kroner til å kjøpe den gamle Veterinærhøyskolen, som ifølge Dagsavisen 30. august har et tomteareal på over 50 mål, noe som tilsvarer sju fotballbaner. Dette skal gi kommunen plass til skole, flerbrukshall, bibliotek, bydelspark og lignende. Samtidig legger kommunedirektøren i Moss fram er svært konservativt forslag til finansreglement, uten noe alternativ eller spesifikt forslag til reglement med en mer «fremoverlent» forvaltning av langsiktige finansielle lån og aktiva eller plan for å styrke kommunens eiendomsmasse.

En styrking av kommunens eiendomsmasse vil etter Rødts oppfatning være en forutsetning for å gjennomføre for eksempel den boligsosiale planen. I tillegg, vil det, som en gunstig bieffekt, føre til at kommunen og dens innbyggere vil ta del i den verdistigning som skjer på eiendomsmarkedet i Moss, istedenfor at denne verdistigningen kun tilfaller private investorer.

Primært ønsker Rødt å utsette behandlingen av nytt finansreglement til etter at det er valgt nytt storting og etter at kommunestyret har begynt arbeidet med sin boligpolitiske plan.

Subsidiært ønsker vi at kommunedirektøren utarbeider alternative forslag hvor det legges opp til mer aktiv bruk av strategiske låneopptak og langsiktig finansielle aktiva, som gir Moss kommunestyre handlingsrom til å foreta tilsvarende investeringer som det er vist til ovenfor med eksemplet fra Oslo kommune.

Mer fra: Debatt