Debatt

Konsekvensene av å undervurdere kvikkleirerisikoen i slakt terreng kan bli fatale

Bane Nor ville bygge ny jernbanestasjon i Moss, med ny trasé med dobbelt spor. 121 boliger ble ekspropriert og revet. I vinter fant konsulentselskapet NGI ut at grunnforholdene var verre enn det som Sweco og Rambøll hadde kartlagt i 2016. I mai kom nyheten om at kostnaden øker fra 10,5 til 17,9 milliarder kroner. Dette viser hvor viktig det er å undersøke hvor det kan være kvikkleire.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Bane NOR ønsker å fullføre prosjektet med den traséen som de har valgt, selv om de har gjennomhullet Moss med boring som bekrefter at det er mye kvikkleire både der jernbanesporet skal ligge og i områdene i nærheten. De har engasjert NGI til å utrede grunnforholdene og Multiconsult til å kontrollere NGI. Nå viser det seg at NGI ikke har fulgt regelverket til punkt og prikke og at Multiconsult ikke har vært våkne.

NVEs kvikkleireveileder sier at terreng som er brattere enn 1:20 (ca. 3°) er «aktsomhetsområde» som en geotekniker må vurdere. Geoteknikeren kan definere et «fareområde» som har mindre utstrekning enn aktsomhetsområdet, og som er det området som må undersøkes nærmere. Det kan innebære at geoteknikeren innskrenker det som blir fareområdet til terreng som bare er brattere enn 1:15 (ca. 4°). Geoteknikeren må imidlertid gjøre en konkret vurdering av om det er faglig forsvarlig å la være å undersøke terreng som har helning mellom 1:15 og 1:20. Størrelsen på fareområdet kan variere mye avhengig av om man velger 1:15 eller 1:20.

Det fremgår av rapportene som Bane NOR har offentliggjort at NGI ikke har gjort den faglige vurderingen som reglene krever før de innsnevrer området som må undersøkes nærmere. NGI skriver også i sin rapport:

Tegning 101-104 viser områder med terrenghelning brattere enn 1:15, altså områder hvor det iht. NVEs veileder 1/2019 /64/ er tilstrekkelig bratt til at områdeskred potensielt kan utløses.

Dette er feil. I veilederen pkt. 3.2 Prosedyre for utredning av områdeskredfare, prosedyrens steg 3, står det at terreng brattere enn 1:20 kan inngå i løsneområde for et områdeskred.

2014-utgaven av veilederen, som også avgrenset aktsomhetsområdet til 1:20, advarte til og med mot å fravike dette kriteriet:

Empiriske data tyder på at de aller fleste løsneområder for kvikkleireskred begrenser seg til en terrenghelning større enn 1:15 for jevnt hellende terreng og maksimal utstrekning lik 15 ganger skråningshøyde i ravinert terreng (…). Dette er brukt som kriterier i den nasjonale kartleggingen. Det gjøres oppmerksom på at det er diskutert om disse kriteriene er konservative nok for de aller største skredene

Det NVE viser til er at det har gått store skred der helningen er slakere enn 1:15. Man kan si det slik at det er liten trøst for de som rammes av et skred som går i terreng med helningsvinkel på 1:20 å få høre at de aller fleste skredene går i terreng med helningsvinkel som er brattere enn 1:15.

I 2019-versjonen står det også at:

Flakskred kan oppstå i svært slakt terreng

Bekkelagsskredet i 1953, som var et rotasjonsskred som krevde fem menneskeliv, skjedde i nesten flatt terreng.

Rissaraset i 1978, som var det nest største kvikkleireskredet på 1900-tallet og som krevde ett menneskeliv, er et annet eksempel. Etterpå sto ekspertene og klødde seg i hodet og hadde vanskelig for å forstå hvordan det kunne skje i så slakt terreng.

Konsekvensene av å undervurdere kvikkleirerisikoen i slakt terreng kan med andre ord bli fatale.

Potensielt har NGI «friskmeldt» store områder som berøres av jernbaneutbyggingen i Moss ved å unnlate å vurdere terreng som har helning mellom 1:15 og 1:20. Jeg tillater meg å skrive at det er relativt spenstig, prosjekthistorikken og risikoen tatt i betraktning.

Statsråd Hareide har sagt at sikkerhet skal være prioritet 1, 2 og 3. Skal Bane NOR følge regelverket må de i alle fall sørge for at NGI vurderer alt som har en helning på inntil 1:20. Dersom de skal trygge befolkningen bør de se på enda slakere, og også helt flate partier.

Avslutningsvis kan jeg nevne at både Rambøll, NGI og Multiconsult har vært med på å lage kvikkleireveilederen sammen med NVE, både den første i 2007, og alle de tre revisjonene som har kommet etterpå. De burde derfor være relativt godt kjent med reglene.

Mer fra: Debatt