Debatt

Kompetansekrav for elevenes beste

Den aller viktigste enkeltfaktoren for en god skole, er dyktige lærere. Derfor har Høyre innført kompetansekrav til lærere som underviser i norsk, matte og engelsk, og over 47 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning. Det gir resultater. Elevene lærer mer, er mer til stede på skolen og flere fullfører videregående skole. Hvorfor ønsker da Senterpartiet og Arbeiderpartiet å fjerne kompetansekrav til lærerne?

Den aller viktigste enkeltfaktoren for en god skole, er dyktige lærere, skriver Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant og kandidat (H).
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Høyre har de siste åtte årene prioritert kunnskap og kvalitet i skolen, og et av de viktigste grepene vi har gjort er et storstilt lærerløft. Vi vet at den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring er læreren. Derfor har vi stilt kompetansekrav om at alle lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk skal ha faglig fordypning i fagene innen 2025.

I dag har rekordmange lærere fått videreutdanning, samtidig som vi har 4500 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Det er tolv år siden det var like mange lærere per elev. Men dette kan ikke bli en hvilepute. Vårt mål er at alle elever, uansett hvor de bor, skal ha like muligheter. Da må vi fortsette kampen for kunnskapsskolen, og fortsette satsingen på lærerne.

10 000 elever går ut av grunnskolen hvert år uten å kunne lese, skrive, eller regne skikkelig. Mange som faller ut av videregående skole slet allerede de første skoleårene, men fikk ikke den tilpassede opplæringen de trengte. Nettopp derfor er det viktig å sikre at alle lærere som underviser i grunnleggende fag som norsk, matte og engelsk har fordypning i disse fagene. Det tror jeg også foreldre og elever forventer. Det er vanskelig å forstå hvorfor Arbeiderpartiet og Senterpartiet er mot dette.

Flertallet av dem som tar videreutdanning, sier de har blitt bedre lærere og at de prøver ut nye undervisningsmetoder.

—  Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant- og kandidat (H)

47 000 lærere har siden 2014 fått tilbud om videreutdanning. Flertallet av dem som tar videreutdanning, sier de har blitt bedre lærere og at de prøver ut nye undervisningsmetoder. Det vitner om at lærerne er sultne på mer kunnskap, og ønsker å utvikle seg og sin profesjon til det beste for elevene. Det vitner også om at kompetansekravene funker.

Uten kompetansekravene er det grunn til å tro at flere kommuner ville nedprioritert videreutdanning av lærere. Det at det i år er dobbelt så mange som har fått tilbud om videreutdanning som i 2014, sier sitt. Å fjerne kompetansekravene vil føre til økte kvalitetsforskjeller mellom skolene og kommunene. Vi i Høyre vil at du skal møte en god lærer uansett hvor du bor. En god lærer er det viktigste for å gi alle elever like muligheter.

Å vrake kravet om lærere skal være faglig oppdaterte er et dårlig signal å sende til alle de som har søkt seg til lærerutdanningen. Er det noen som vet hvor viktig utdanning og kompetansepåfyll er for samfunnet og for hver enkelt elev, så er det jo nettopp nåværende og fremtidige lærere. Er det én ting koronakrisen har vist, så er det at læreryrket er et av de viktigste yrkene vi har i Norge.

Høyre vil alltid stille høye krav til de som skal undervise barna våre, og til kommunene som driver skolene. Det er vår jobb som politikere å gi alle elever like muligheter når de går inn skoleporten.