De siste 20 årene har flere unge fått en tyngre vei inn i arbeidslivet. I 2019 mottok én av ti unge penger til livsopphold fra Nav. Skal vi få flere unge inn i arbeidslivet må vi hele tiden tenke nytt og samtidig forsterke de tiltakene vi vet fungerer. Derfor vil vi i neste periode videreføre aktivitetsplikten for unge sosialhjelpsmottakere og fraværsgrensen som bidrar til at flere fullfører videregående skole. Det er viktig at barn og ungdom følges tett opp i skolen og på vei ut i arbeidslivet. I tillegg vil Høyre gjøre det mer lønnsomt å jobbe gjennom å innføre et jobbskattefradrag for unge. Med et slikt jobbskattefradrag vil 22.738 unge i alderen 17-29 år i Østfold få en merkbar skattelette og sitte igjen med mer av pengene de har tjent.
Med regjeringens forslag til jobbskattefradrag vil de under 30 år som tjener mellom 150.000 og 300.000 kroner sitte igjen med om lag 5.000 mer i året enn i dag. På landsbasis innebærer det en skattelette til 455.000 arbeidstakere. Fradraget er i tillegg særlig gunstig for de som er på trygd, men som kan jobbe litt. For Høyre er det viktig at det alltid lønner seg å jobbe, og det er ikke særlig motiverende å jobbe hvis staten beholder opp mot syv av de neste ti kronene du tjener. Med dette forslaget reduserer vi skatten for de som vil prøve seg i arbeidslivet.
Det er godt dokumentert at et jobbskattefradrag kan bidra til at flere deltar i arbeidslivet. Vi har foreslått å målrette det mot unge, fordi gevinsten ved at noen går fra trygd til arbeid er spesielt stor for unge, både for den enkelte og for samfunnet. Dersom en 25-åring kommer seg inn i arbeidslivet vil han eller hun kunne ha 40 år som yrkesaktiv.
Mens venstresiden vil øke skattene for de som skaper jobber, vil vi senke skattene for de som jobber. En skattelette rettet inn mot unge i starten av yrkeslivet med relativt lave inntekter er rett og slett et skattepolitisk kinderegg: Det gir lavtlønte, unge i etableringsfasen mer å rutte med, og vil i tillegg bidra til flere i arbeidslivet og mindre ulikhet.