Debatt

Bolig for alle – fra drøm til virkelighet?

Moss lager boligpolitisk plan.

Kvadratmeterprisen for en leilighet på Verket (bildet) er 83.771, et rekkehus på Skredderåsen 19.261.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er en menneskerett å ha sin egen bolig, ikke å tjene penger på andres bolig, som tidligere statsminister Trygve Bratteli sa. Problemet er bare at dette gjelder ikke lenger: Boliger er blitt spekulasjonsobjekt i et uregulert boligmarked, der prisene presses opp og stadig flere med vanlig inntekt sliter.

Kommunestyret i Moss skal lage en kommunedelplan for boligsektoren. Det er på høy tid. Vi må gjenreise den kommunale boligpolitikken, med ett mål: Å sikre folk med vanlig inntekt tilgang til gode, rimelige og varige boliger.

I Moss steg boligprisene med 5,3 prosent i første kvartal i år, som tilsvarer en årlig prisvekst på over 20 prosent. Helårsboliger i naturskjønne deler av hovedstadsnære Moss, som Larkollen, markedsføres aggressivt inn mot kjøpesterke grupper i Oslo, med løfte om at de også kan brukes til fritidsboliger.

Selv om mange her til lands eier egen bolig (åtte av ti), er trenden klar: Stadig flere med vanlig inntekt, som ikke har arv eller foreldre å støtte seg på, må innse at boligdrømmen vil forbli en drøm. Den såkalte sykepleierindeksen viser at i Oslo kan en person med lønn tilsvarende en sykepleier bare kjøpe tre – 3 – prosent av boligene i markedet. På landsbasis er antall personer som er avhengig av å leie bolig, sterkt økende, særlig blant unge, og nærmer seg en million, viser ferske tall fra SSB.

I Moss er situasjonen at en husholdning med en samlet inntekt på 1,5 millioner, kun har mulighet til å kjøpe seks – 6 – prosent av boligene i det lokale boligmarkedet. Det er sjokkerende få, særlig med tanke på at de fleste husholdningene (seks av ti) har langt lavere inntekt enn dette. Nesten halvdelen av husholdningene i kommunen har inntekt på 400.000 eller mindre, og kan ikke kjøpe noen av boligene.

Samtidig øker bokostnadene for folk flest: Stadig flere har høy boutgiftsbelastning, som betyr at summen av renter, avdrag og husleie utgjør mer enn 25 prosent av deres samlede inntekt etter skatt. I 2019 gjaldt det nesten 1/3 av landets husholdninger, et tall som etter alt å dømme har fortsatt å øke med koronakrise og arbeidsledighet.

Boligsektoren har blitt en ulikhetsmaskin, som produserer og stiller til skue økende forskjeller, også mellom bydelene. Kvadratmeterprisen for en leilighet på Verket er 83.771, et rekkehus på Skredderåsen 19.261.

Slik behøver det ikke være. Slik var det heller ikke før boligmarkedet ble avregulert og markedskreftene sluppet løs på 80-tallet. Og slik er det ikke i våre naboland, som Danmark, hvor fellesskapet i langt større grad regulerer eie- og leiemarkedet, for å sikre folk med vanlig inntekt bra bolig.

Vi må gjenreise den kommunale boligpolitikken. I tillegg til å arbeide nasjonalt for å endre bolig- og skattelovgivningen og styrke Husbankens finansiering og mandat, må vi utnytte det lokale handlingsrommet for å sikre at boligtilgangen blir styrt av behov, ikke profitt, slik det rødgrønne byrådet i Oslo har vist er mulig.

En boligpolitisk plan for Moss må ha som mål å bygge en tredje boligsektor, ved siden av det kommersielle markedet og boligsosial sektor, som gir folk med vanlig inntekt tilgang til gode, rimelige og varige boliger, til eie eller leie. Planen må levere kunnskapsgrunnlag og utrede mulige virkemidler. Så bør den blinke ut noen aktuelle boligprosjekter, der kommunen – i samarbeid med innbyggere, boligsamvirke, utbyggere og andre – kan sette i gang piloter for:

  • Etablererboliger: Kommunen tilbyr boligsøkende deres første selveide bolig til under markedspris, mot at de deltar i klargjøringen av boligen selv.
  • Innsats-for-leie: Leietakerne betaler under gjengs markedsleie mot å utføre drift- og vedlikeholdsoppgaver av enklere karakter.
  • Utvidet ordning med leie-til-eie: Beboerne begynner med å betale leie, som går til nedbetaling på boligen, som de til slutt eier.
  • Styrking av MKE som ikke-kommersiell, kommunal boligbygger, med mandat til å tilby de med vanlig inntekt og uten egenkapital, særlig unge og barnefamilier, tilgang til trygge boliger til eie eller leie.
  • Krav til utbyggere om variert boligsammensetning og kommunal tildelingsrett til min. 10 % av boligene ved alle nye boligprosjekter.
  • Tilrettelegging for samvirkeaktører, som Vansjø Boligbyggerlag.
  • Utlysning av konkurranser for nye utbygginger, som Sjøsiden, der hovedkriteriene må være sosiale mål, lokal forankring og variert boligsammensetning.
  • Kartlegging og utvikling av tilgjengelige offentlige tomteareal til boligbygging for folk flest.
  • Boplikt ved nye utbygginger i deler av kommunen.