Debatt

En glemt Mossehelt

Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Det kan kanskje virke litt merkelig å skrive en lederartikkel om en mann som døde i 1971. Men det får stå sin prøve. For i første halvdel av 1900-tallet var Arne Magnussen en dominerende skikkelse i Moss. Han har redaktør, borgermester, rådmann, stortingsrepresentant og Mossepatriot.

For noen år siden tok Moss Historielag et initiativ for å få nedtegnet alle skriv, artikler og notater som var arkivert på Arne Magnussen. Fire kvinner, med Liv Stylegar i spissen, jobbet lenge på frivillig basis med å tyde håndskriften til den gamle politiker og rådmann. I 2015 leverte de flere stappfulle ringpermer til daværende ordfører Tage Pettersen, med det som kunne blitt Arne Magnussens memoarer. Målet var å få offentliggjort dette materialet til byens 300 års jubileum i 2020.

Men nå har det gått seks år, og mye tyder på at ingen i Moss kommune har sett på det omfattende materialet siden den gang i 2015.

Direktør for kultur, oppvekst og aktivitet Silje Hobbel i Moss kommune var ikke ansatt i 2015, og kan ikke lastes for at kulturetaten ikke har gjort noe med Arne Magnussens skriftlige materiale. Hun har sjekket med sine medarbeidere, men ingen har kjennskap til dette.

Målet var å få offentliggjort Arne Magnussens memoarer til byens 300 års jubileum i 2020.

—  

Dagsavisen Moss Dagblad har fått tilgang til de arkiverte opptegnelsene, og i denne ukas byhistorie har vi et utdrag av hvordan Arne Magnussens sterke innsats førte til at Persilfabrikken ble etablert i Moss, og dermed skapte en rekke arbeidsplasser i byen. Vi får et unikt innblikk i hva som skjedde bak kulissene, da det utspilte seg en durabelig dragkamp på nasjonalt plan før brikkene falt på plass. Bedriftsbygningen ble bygd og vaskepulverfabrikken sto ferdig i 1939. Arne Magnussen forteller også levende om hvordan Aug. Horns klesfabrikk ble etablert i Moss, og har historier som gir et levende inntrykk av en aktiv industripolitikk for å sikre byens befolkning gode og trygge arbeidsplasser.

Bypatrioten Erik Roth Nilsen, som døde i 2017, hadde et nært forhold til Arne Magnussen, og ivret for utgivelse av hans memoarer. Han lyktes ikke med å sikre den publiseringen som han ønsket.

Etter alt det arbeidet som nedlagt for å få overført den gamle borgermesterens håndskrevne manuskripter i lesbar stand, burde det være en selvfølge at kommunen, kanskje i samarbeid med Moss Historielag, sørger for at det mest interessante materialet blir tilgjengelig for byens innbyggere. Det er viktig å ta vare på byens kulturarv. Og Arne Magnussens mangeårige arbeid utgjør en vesentlig del av byens historie.

Mer fra: Debatt