Hege Gjessing
administrerende direktør i Sykehuset Østfold
Helge Stene-Johansen
fagdirektør i Sykehuset Østfold
I dag vet vi at sykehuset burde vært større, men det er ingen tvil om at innbyggerne har fått et veldig mye bedre spesialisttilbud enn vi kunne gi i det gamle sykehuset.
Glede, entusiasme og vemod. Det var mange følelser i sving blant både pasienter og medarbeiderne da den aller siste pasienten forlot sykehuset i Fredrikstad for fem år siden. Siden 1956 hadde den gule storheten i Fredrikstad sentrum huset pasienter. Nå var bygningen sliten.
I løpet av 2. og 3. november 2015 ble i alt 156 pasienter overført fra gammelt til nytt sykehus i det som var den største pasientforflytningen i norsk helsevesens historie. Pasienter i rullestoler, noen med krykker, intensivpasienter koblet til livsviktige maskiner, og for tidlig fødte babyer i transportkuvøser.
På Kalnes var alt klart. Psykisk helsevern hadde flyttet inn fra Veum allerede i mai, og bidro til at pasienter og medarbeidere fra Fredrikstad kom til et sykehus som var forberedt. Lagre var fylt opp med medisiner og utstyr, operasjonssalene var testet.
Den aller første pasienten som kom direkte til sykehuset på Kalnes den dagen, var en kvinne som skulle føde. Nå har hele 14 104 barn kommet til verden her hos oss. Føde-barsel som er en del av klinikk for kvinne-barn, gjorde seg bemerket allerede i Fredrikstad. I mange år har avdelingen vært best i landet på å forebygge fødselsrifter, og forskningen deres er med på å forme fødselsomsorgen både nasjonalt og internasjonalt.
LES OGSÅ: Kongen åpnet det nye sykehuset på Kalnes i 2015
Et akuttsykehus rommer alt av følelser. Engstelse, håp, sorg og uendelig glede. Hver pasient og hver pårørende har sin egen historie og sin egen opplevelse. Det er pasienter med bruddskader, kroniske sykdommer og psykiske lidelser. Hver dag tas de imot av medarbeidere i sykehuset som gjør sitt ytterste for å hjelpe, lindre og også dele gleden med dem.
Fra den første pasienten kom til Kalnes, har vi hatt nærmere 250.000 pasienter innlagt i sykehuset. Det er mange flere enn vi var forberedt på. Vi har valgt å bruke erfarne leger i akuttmottaket som kan undersøke og behandle pasienter der, slik at de kanskje slipper å bli innlagt. I dag blir nesten 40 prosent av pasientene som kommer til akuttmottaket ferdigbehandlet der, og kan få lov til å reise hjem igjen.
Likevel er det for fullt i døgnområdene. Vårt mål var at ingen pasienter skulle behøve å ligge på korridor. Det målet har vi ikke klart å nå. Det er ingen tvil om at sykehuset på Kalnes er for trangt. Dette går utover pasienter som ikke får den roen de burde ha når de er innlagt her. Det går også ut over medarbeidere som stadig må prøve å finne løsninger for at de skal kunne gjøre en god jobb. Vi har heldigvis fått klarsignal for å bygge ut akuttmottaket, og vi jobber med løsninger for å øke antall senger både på kort og lang sikt.
Situasjonen i Norge etter at koronaen kom, har pålagt sykehusene å være forberedt på å kunne ta imot en rekke pasienter med covid-19. På Kalnes ble den første pasienten innlagt i mars. De siste månedene har vi heldigvis hatt få pasienter innlagt med påvist smitte, men det betyr ikke at medarbeiderne kan senke skuldrene. Hver dag kommer det pasienter med ulike diagnoser til sykehuset. Har de i tillegg de minste symptomer som kan bety at de er smittet av korona, må de behandles på lik linje med pasienter med påvist smitte. For medarbeiderne betyr dette lange dager med masker og fullt smittevernutstyr. For pasientene betyr det at de må være isolert, fram til de forhåpentligvis får svar som sier at testen er negativ.
Nå når smitten øker, både i Europa og her hjemme i Norge, er vi veldig mye bedre forberedt enn vi var på våren. Mer enn 100 spesialsykepleiere fra ulike avdelinger i sykehuset har fått intensivopplæring for å kunne bistå intensivsykepleierne i arbeidet med respiratorpasienter. Møterom, bibliotek og undervisningsrom er klargjort slik de at kan brukes som pasientrom, og vanlige pasientrom er bygget om for å kunne ta imot pasienter med behov for respiratorbehandling.
Da koronaen kom var vi nødt til å utsette mye av den planlagte aktiviteten. Nå jobber vi for å ta igjen alle de utsatte timene, samtidig med at vi er i beredskap for å kunne håndtere mange covid-19-pasienter. Leger og sykepleiere stiller opp på kveldstid for å kunne kalle inn flere pasienter, og aktiviteten er stor.
Medarbeiderne i sykehuset viser en imponerende stå på vilje, og det er stor iver etter å videreutvikle pasientbehandlingen, både ved å bruke ny teknologi og gjennom forskning og videreutdanning. I sykehuset på Kalnes har østfoldingene mulighet til å bli undersøkt i en PET/CT uten å måtte reise til hovedstaden. Dette er en av de fremste og mest avanserte bildediagnostiske undersøkelsesmetodene som finnes, og den brukes blant annet ved mistanke om ulike krefttyper.
En helt ny operasjonsrobot er også tatt i bruk. Nå kan pasienter med for eksempel prostatakreft, opereres med robotassistert kikhullskirurgi på Kalnes, i stedet for å måtte reise til Oslo eller til andre steder med tilsvarende robot.
Sykehuset har holdt flere nasjonale kurs, blant annet i fot- og ankelkirurgi og gjenoppliving. Vi har utmerket oss når det gjelder rask behandling av hjerneinfarkt, og tall fra juni i år viser at hele 92 prosent av alle kreftpasientene fikk startet behandling innen anbefalt forløpstid. Sykehusene måles på en rekke nasjonale kvalitetsparametre, og vi ser at arbeidet med å øke kvaliteten på pasientbehandlingen virker. Vi har utvidet opptaksområdet ved at innbyggerne i Vestby nå hører til Sykehuset Østfold. Det gir oss et bedre grunnlag for å opprettholde og utvikle de allerede sterke fagmiljøene i sykehuset.
Sykehusets oppgave som spesialisthelsetjeneste er å gi pasientene riktig behandling. Etter at pasientene har vært innlagt på sykehus, er det ofte kommunehelsetjenesten som overtar oppfølgingen. Her er Østfold i en særstilling. Vi har gjennom mange år utviklet et nært og godt samarbeid med kommunene og møtes jevnlig.
Samarbeidet med kommunene er viktig, ikke bare for akuttsykehuset på Kalnes. Enhetene innen psykisk helsevern som er lokalisert rundt i Østfold, Sykehuset Østfold Moss og ambulansetjenesten har daglig kontakt med mange pasienter som også følges opp av kommunehelsetjenesten og fastleger. Pasientene er avhengig av at sykehuset og kommunehelsetjenesten er bevisste at vi har et felles ansvar for at de skal få et helhetlig helsetilbud.
Et tydelig signal på at vår samarbeidsmodell fungerer godt, er at vi nå blir brukt som modell for de nasjonale helsefelleskapene som bygges opp. At helsemyndighetene legger merke til arbeidet vi gjør, er et stort klapp på skulderen. Men det aller viktigste for oss er at pasientene føler seg trygge på at vi gjør alt vi kan for å kunne gi dem den behandlingen de trenger.