Tor Petter Ekroll (Sp)
Varaordfører
Jeg leser Fremskrittspartiets innlegg i Moss Avis lørdag 13 juni om de første tegn på det komplette kaos i Moss kommune. Tidligere har jeg også lest Høyres innlegg med tilsvarende angrep på en posisjon som ikke har kontroll på økonomien.
I mange sammenhenger handler politikk om å markere seg. Det spiller mindre rolle om hvor sant, relevant eller faktabasert debatten er. Politikere er ofte mestre i retoriske diskusjoner hvor ofte middelet helliggjør målet. De fleste av oss har en tendens til å lete etter den informasjon og de uttalelser som passer inn i våre allerede etablerte oppfatninger. Dessverre representerer en slik tenkning en stagnasjon i å kunne ta inn over seg ny lærdom. Enda verre medfører det polarisering, splittelse og sterkere motsetninger. Og ikke minst skaper det et elendig samarbeidsklima.
Derfor blir jeg ikke satt ut, men faktisk litt lei meg, når jeg ser slike frontalangrep mot oss som sitter i posisjon. Vi har vært gjennom en kommunesammenslåing som har kostet langt mer enn det smaker. Staten har i tillegg redusert overføringene til Moss kommune med 14 millioner i forhold til hva Rygge og Moss kommune fikk da de var selvstendige kommuner. De kaller det effektiviseringsgevinst som tilfaller staten, ikke kommunene. Realiteten er at kommunene sitter med en dobbel regning etter kommunesammenslåingen. Dette skal dekkes av oss - folket - kommunen.
Staten ga også klare signaler om at kommunene måtte imøtekomme alle smitteverntiltak i forbindelse med koronasituasjonen, kommunene skulle ikke bekymre seg over kostnadene - de skulle dekkes av staten. Så langt har vi fått signaler om at kun en liten del av koronautgifter vil bli dekket - resten må dekkes av folket i kommunen. Det er jo ikke rart at kommunen sliter økonomisk når disse tre postene alene utgjør rundt 100 millioner!
Og så kommer det spesielle: Alle disse utgiftene kan stort sett tilskrives kommunesammenslåingen, og økonomiske koronapakker som støtter først og fremst opp under private bedrifter og næringsliv. Dette er etter min oppfatning en styrt og villet politikk fra nettopp de blåblå! Det som gjør denne situasjonen så merkelig er at det er de samme blåblå partiene som legger all skyld på sine meningsmotstandere - og det uten å ha et eneste argument??
Ja, vent nå litt - la oss se på argumentene Frp bruker i sitt siste innlegg om at alt hadde gått så mye bedre med Fremskrittspartiets budsjett.
Vi er helt enig med Frp at eiendomsskatt er en dårlig måte å finansiere kommunale tjenester på. Men kutter vi eiendomsskatten, vil vi stå igjen med brukerfinansiering, finansielle inntekter og statsoverføringer som de eneste alternative måtene å kunne dekke lovpålagte tjenester for innbyggerne. Og det blir helt håpløst når brukerfinansieringen begrenses i forhold til statlige reguleringer. Eiendomsskatt er derfor den eneste reelle regulerende måte å øke inntektsgrunnlaget for å få kommuneøkonomien i balanse. Når statsoverføringene minker, er eneste mulighet for å øke inntekstsgrunnlaget å øke eiendomsskatten. Alternativet kan være å kutte kostnadene i kommunens aktivitet, som arbeidslønninger og såkalt mer utnyttelse av arbeidskraften og andre former for effektivisering.
Og her slår Frp i bordet. Frp har allerede foreslått å kutte eiendomsskatten ved å prioritere bedre da budsjettet ble lagt frem. Jeg vil nok minne Frp på at Frp foreslo ikke flere kutt enn Regnbuealliansen, men de la faktisk opp til et budsjett som hadde gitt flere utgifter enn det flertallsamarbeidet hadde lagt frem. I samme forslag ville de samtidig kutte eiendomsskatten!
Men de «klarte å finne penger» uten å nevne hvor disse pengene skulle hentes fra. Jeg aner ikke hvilke penger de fant, men de fant dem fordi de var «villige til å prioritere».
Når de henviser til at det rødgrønne flertallet har fattet flerfoldige vedtak som har påført kommunen betydelige utgifter, så sier jeg jepp - selvfølgelig - men det ligger innenfor det vedtatte budsjett. Vi skal jo ivareta våre innbyggere - det er jo derfor vi er her!
Men styringsflertallet har ikke foretatt vedtak om uvettig bruk av penger på blant annet fester og alkohol, som visse andre statlige institusjoner ledet av de blåblå har innvilget seg selv fordi de fortjener det ...
Et av eksemplene Frp trekker opp som uvettig bruk av midler er rekommunalisering av tjenester som tidligere har vært konkurranseutsatt. Vi mener at dette er nettopp en måte å ta vare på folket i kommunen, i stedet for at tjenestene kan leveres av hvem som helst for at private aktører selv kan øke sine fortjenester. For styringsflertallet er det viktig å ivareta alle i kommunen med anstendige lønninger og anstendig arbeidsforhold som unngår å sende norske statsborgere på NAV.
Når Frp retorisk avslutter sitt leserinnlegg med at de vil skjerme eldreomsorgen og skolesektoren, er dette et sterkt signal om at alle andre tjenester i kommunen vil få kraftige kutt.
Det som er merkelig er at de blåblå lokalt er i stand til å rette en så hard kritikk mot oss i styringsflertallet.
Jeg kan ha vanskeligheter med å forstå tallene i regnskapet til kommunen, men jeg forstår enda mindre H og Frps angrep - selv med min beste økonomiske vilje. Men man må få lov til å mene og uttrykke hva som helst.
De siste 5-6 årene har bunnlinjen til begge kommunene, både i Rygge og i Moss, stort sett gått i pluss. Det vil si at kommunene har blitt rikere for hvert år. Situasjonen for 2020 er som tidligere nevnt uoversiktlig. Vi har en fantastisk rådmann som gjør sitt ytterste. Han har lagt en plan for hvordan han skal være i stand til å legge frem forståelige tall. Jeg har god tro på at rådmannen makter å ivareta interne regnskapsmessige utfordringer. Jeg vet imidlertid at våre sentrale blåblå myndigheter leker med kommuneøkonomien for å kunne få størst mulig gjennomslag for sin politikk.
Blått, grønt, gult eller rødt i Moss! La oss slutte med å bli provosert av media som ønsker nettopp disse tomme og spisse debattene som medfører at vi kommer med mer eller mindre saklige angrep på hverandre. La oss heller samarbeide om gode løsninger til det beste for våre innbyggere gjennom å akseptere ulike behov, ulike politiske ideologier og ulike meninger. Det er først da vi er i stand til å se det beste i hverandre for våre innbyggere.
