Debatt

Slik er det å være melaninrik i Norge

De siste dagene har mange spurt meg hvordan det har vært å vokse opp med brun hud i Norge - hvordan det oppleves.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Carima Tirillsdottir Heinesen, redaktør i nettmagasinet Afrika.no

Jeg vil anta at det å være melaninrik nordmann i mange sammenhenger oppleves på samme måte som å være melaninfattig nordmann. Samtidig er det å være en del av en melaninrik minoritet ispedd endel erfaringer som jeg tror mine melaninfattige medmennesker ikke trenger å forholde seg til.

For meg er det å være melaninrik nordmann også:

At en voksen mann spytter på bakken i avsky etter å ha oppdaget at barnet i vognen moren din triller ikke har hvit hud.

Å få slengt svarting etter deg lenge før du skjønner hva ordet betyr.

Å trues med å bli blåst hodet av med hagle av en skolekamerat første gang du er på diskotek som niåring.

Å vrenge lommene når du er på nærbutikken så de ansatte skal se at det ikke er noen grunn til å følge ekstra godt med fordi du faktisk ikke stjeler.

Å alltid være høflig så eldre mennesker skal skjønne at «sånne som deg» ikke er farlige.

For meg er det å være melaninrik nordmann også:

Å alltid ha litt vondt i magen i friminuttene i frykt for at noen skal si noe og være redd for å gå hjem når det er mørkt, fordi medelevene dine hører på «hvit makt-musikk», hyller Bootboys, og kjører rundt med sørstatsflagg.

Å spare ukepenger nok til å kjøpe sunblock, fordi det å bli brunere gjør deg enda mer annerledes.

Å ha lærere som later som om de ikke hører at gutta bakerst i klasserommet roper «NIGGER» når du kommer inn etter storefri.

Å stadig få spørsmålet «hvor er du EGENTLIG fra», helt til du faktisk gjør rede for hvor på denne jorden foreldrene dine ble unnfanget og av hvem, med forventning om at du hver bidige gang skal smile og synes det er hyggelig at folk er interessert, for «de mener det jo BARE godt».

Å fokusere på alt det hvite du har i genene dine. For du er ikke SÅ brun, den afrikanske farfaren din hadde jo faktisk blå øyne.

Å være melaninrik i Norge er å høre på venner fortelle rasistiske vitser, snakke dritt om andre som ser ut som deg for så å unnskylde seg med at «du ikke er som dem», uten å se at tårene dine presser på og uten å skjønne at smilet ditt er påklistret.

Å være melaninrik i Norge er å alltid være litt på vakt for kommentarer eller handlinger og å føle lettelse og takknemlighet når folk behandler deg som alle de andre.

Teksten ble først publisert som et offentlig innlegg på Heinesens Facebook-profil. Det gjengis her med tillatelse.

Mer fra: Debatt