Debatt

«Dagens skole skal forberede morgendagens arbeidstagere»

Barnehager og skoler må ha tilgang på spesialpedagoger, og vi må stramme inn på bruken av ufaglærte assistenter, skriver Tage Pettersen og Ingjerd Schou.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tage Pettersen og Ingjerd Schou
stortingsrepresentanter for Høyre fra Østfold

Denne høsten har det blitt lagt frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Alle elever skal få den hjelpen de trenger for å knekke lesekoden, mestre skriving og løse matteoppgaver så tidlig som mulig. Vi skal bygge et sterkere lag rundt barna. Og hos oss i Østfold er det ekstra viktig.

Aller viktigst er det at vi skal skape en skole med muligheter for alle der de elevene som syns skolen er litt vanskelig får den hjelpen de trenger tidlig. Vi skal sørge for at alle elever lærer seg å lese, skrive og regne skikkelig. Vi skal skape en skole der elevene trives og føler seg trygge. Og vi skal gi elevene et godt grunnlag for å mestre resten av utdanningsløpet sånn at flere fullfører og består videregående og kommer seg ut i arbeid. Kunnskap er nøkkelen til å leve gode og selvstendige liv.

Høyre vil ha en barnehage, en skole og et støttesystem som jobber mer forebyggende. Vi vil stoppe problemer fra å vokse seg store. Da må vi ha bedre kompetanse inn i barnehage og skole slik at vi klarer å fange opp, og følge opp, med en gang behovet melder seg.

Mange Østfoldelever mottar spesialundervisning. Nasjonalt er det hele 72 prosent av guttene som får hjelp av en ufaglært assistent. For jentene er det 28 prosent av de som mottar spesialundervisning som får dette av en ufaglært.

Skal vi klare å endre praksis i barnehager og skoler må vi også endre og tydeliggjøre regelverket. Barnehager og skoler må ha tilgang på spesialpedagoger, og vi må stramme inn på bruken av ufaglærte assistenter.

I tillegg til dette fornyer vi fagene. De nye læreplanene gir elevene rom for å lære mer og lære bedre. Vi gir også skolen et verdiløft. Det vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv.

Det var i 2016 at regjeringen satte i gang arbeidet med å fornye alle fagene i norsk skole. Dette kommer til å bli den største endringen siden Høyre innførte Kunnskapsløftet i 2006. Skolen må gi elevene den kompetansen de trenger i møte med samfunnet og arbeidslivet. De nye læreplanene vil gi mer tid for elever og lærere til å gå i dybden. De legger opp til at elevene i større grad skal forstå og kunne bruke kunnskapen fra fagene i ulike situasjoner.

PISA har sett på elevenes evne til kritisk lesing, vurdere og bruke ulike kilder til å fordype seg, og avsløre avsenders budskap. 20 prosent av norske elever presterer under nivå 2. Samtidig sier over halvparten av de unge at de ikke leser på fritiden. De som leser velger bort lengre og kompliserte tekster som krever utholdenhet og konsentrasjon.

I de nye læreplanene som kunnskapsministeren har lagt fram, legger vi vekt på at elever må øve på utholdenhet når de leser, og oppleve leseglede. Samtidig fortsetter vi den historiske satsingen på videreutdanning av lærere. Lærere som underviser i norsk skal ha fordypning, og skolene skal ha en plikt til å følge opp elever som henger etter i lesing, skriving og regning de første skoleårene.

Avslutningsvis utfordrer vi også både forfattere og forlagsbransjen til å bli med på et leseløft for de unge. Og til oss som skal kjøpe de siste julegavene til barn og barnebarn; hva med å kjøpe en god bok

Mer fra: Debatt