Debatt

Ikke gift dere, ikke få barn!

Å sende signaler om at kvinnen skal være avhengig av mannen er langt bak mål.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kjære regjeringen, Stortinget, Lånekassen og Nav. Det er på tide at dere våkner opp fra oldtiden og tar tak i hvordan samfunnet og systemet vårt faktisk styres i dag.

I løpet av syv år som student har jeg båret frem, født og ammet to barn. Jeg ble mor for første gang da jeg var 25 år, som jo svarer til både biologiens og statsministerens klokke og ønsket om hyppigere reproduksjon.

I tillegg til å studere jobbet jeg deltid ved siden av, utelukkende for å tjene nok til at jeg skulle få min rett til foreldrepenger, og ikke minst så far skulle ha krav på sin permisjon.

Les også: Ap topp om morsrollen: - Jeg kjenner på press, jag og utiltrekkelighet

I Norge, i 2019, er det på hårreisende vis fortatt slik at mor må tjene en viss sum for at far skal få sin tid med babyen. I Norge er det fortsatt slik at å studere ikke anses som jobb eller grunnlag for foreldrepenger, i Norge må gravide studenter ha totalt tre jobber for at regnestykket skal gå opp.

Hun skal gå gravid, studere 100 prosent og ha deltidsjobb for å i det hele tatt kunne håpe på å få foreldrepenger. Og vært beredt, Nav viser ingen nåde selv om de gir uttrykk for at de skal utvise skjønn når de behandler den enkeltes sak, og liv.

1.2. 2019 skrev trebarnsfar og visepresident i Stortinget Abid Q. Raja at «Norge har en av verdens rauseste foreldrepermisjoner, og lengden har økt systematisk siden tidlig syttitall» som et motsvar til Kine Victoria Fosshaugs innlegg i Dagens Næringsliv om hvordan «Likestillingsdebatten har sporet av» etter at tredelingen av foreldrepermisjonen ble innført.

La oss ta for oss «rausheten». Er det raust å forvente at en kvinne skal studere 100 prosent, måtte jobbe deltid og samtidig, for ikke å glemme, bære frem et nytt menneske?

Som trebarnsfar formoder jeg at Raja vet hva det faktisk krever av en kvinne å gå gravid. I mine øyne er dette så langt fra raust en kommer. I tillegg er det urettferdig for far.

Far burde uansett og helt uavhengig av mor ha rett til «sin del» av foreldrepermisjonen. At en gravid fulltidsstudent som ikke tjener tilstrekkelig ved siden av skal sanksjoneres ved at familien fratas pappapermisjonen gir simpelthen ingen mening.

Skulle du som student være så romantisk at du går hen og gifter deg med barnefar, bør han helst ikke ha en årslønn på litt over 400.000 kroner. Da har du som student ikke rett til den skarve ekstrasummen Lånekassen utbetaler til den gruppen mødre de mener har krav på den, eller å få omgjort lån til stipend ved fullført eksamen som alle andre studenter har.

Les også: Måtte utsette mors videreutdannelse - usikker på om far fikk permisjon

Det betyr da at far, akkurat som i gode gamle dager, skal forsørge sin hustru, og hun skal være underlagt hans forvaltning. Hun som allerede har dårlig råd fra før av, skal så premieres med høyere lån enn sine medstudenter. Simpelthen fordi hun nå er gift.

Da jeg gikk gravid med nummer to, hadde et barn på 1,5 år i barnehagen, en master med fraværsgrense og en deltidsjobb som jordmor nærmest måtte tvinge meg til å sykemelde meg fra, visste vi begge hva vi hadde i vente.

Ingen rett til foreldrepenger til meg, ikke krav på pappapermisjon til far. Hvor i likestillingens navn er logikken her?

Systemet er nemlig lagt opp slik at dersom mor skulle oppleve helsemessige plager og utfordringer knyttet til svangerskapet, tjener hun for lite til å få sykepenger. Dermed vil hun ikke nå inntektsgrensen for foreldrepenger og at far dermed ikke får pappapermisjon. Er det ikke slik at et av argumentene for den nye tredelingen av foreldrepermisjonsordningen nettopp er at far skal få mer tid med sitt eget barn? Dette er en straff som rettes mot mødre (og familier) fordi de er fattige.

Å gå gravid er tungt nok for kropp og hode i seg selv. Å oppleve store smerter og føle at en må presse seg gjennom det for at far skal få sin permisjon er tvers gjennom grusomt.

Les også: Det er min sønn som må gå i en overfylt barnehage

Mor utsetter egen og barnets helse for usunn påkjenning og parets samliv utfordres ved at de settes opp mot hverandre. Det å få barn som student er ganske enkelt ikke så lurt.

Så da jeg nok en gang fikk brev fra Lånekassen om at ingenting av lånet vil bli omgjort til stipend fordi mannen min har tjent over inntektsgrensen, ble jeg igjen rasende. Å sette mennesker i næreste relasjon opp mot hverandre på denne måten, og samtidig sende signaler om at kvinnen skal være avhengig av mannen er så langt bak mål som overhodet mulig. Til alle mine medstudiner: ikke gift dere! Ikke få barn!

Mer fra: Debatt