Nyheter

De Press øker presset igjen

Andrej Nebb er tilbake i Norge for en ny runde med De Press. Gruppa hans har en sentral plass i norsk rockhistorie.

Bilde 1 av 4

De Press ble et av de mest omtalte rockebandene i Norge tidlig på 80-tallet. Den polske flyktningen Andrzej Paweł Dziubek, med kunstnernavnet Andrej Nebb, beskrev spenningen og kontrasten mellom øst og vest med sitt helt egne rockespråk, og albumet «Block To Block» blir fortsatt regnet som et av de beste som noen gang er laget her i landet. Siden gjorde den internasjonale utviklingen det mulig for Nebb å flytte tilbake til Polen. Nå er han tilbake i Norge, for å gi ut et nytt album med De Press. Deres første «norske» album på 13 år. Denne presiseringen er nødvendig, fordi Nebb også har en egen besetning av De Press hjemme i Polen, som har gitt ut en rekke plater som ikke har blitt markedsført i Norge, men som er tilgjengelige på strømmetjenester.

De Press i originalutgave i 1980, Andrej Nebb med Ola Snortheim og Jørn Christensen.

De Press i orgiginalutgaven med Ola Snortheim og Jørn Christiansen.

De Press i dag er Helge Hovland (gitar), Atle Rakvåg (bass) og Jonas Kjærnsrød (trommer). Hovland har spilt med Nebb siden soloalbumet «Kvite Fuglar» i 1990, og var også med på «Rekyl» med De Press i 2006. Det nye albumet «Body Manifest» har de samme elementene som gjorde De Press til en vesentlig størrelse i norsk rockhistorie. Messende sang, kryptiske tekster, harde riff, bastante rytmer, tekster som vekselvis er på polsk, engelsk og litt norsk. Det er mange låter her som er lette å like, selv om de ikke setter i stand den samme revolusjonen som sist. «Puding Procesjon» er De Press på sitt mest karakteristisk kryptisk uttrykksfulle, mens Nebb synger «vi går til intet mål». «Mijajom sie casy (Life Is Easy)» viser hvor fengende De Press kan være innenfor standardrammene for rock. «Kie by nie te» minner oss dessuten at Nebb kan lage helt nydelige akustiske sanger helt uten det utagerende uttrykket han er mest kjent for.

Vi har sagt det før, og det kan ikke gjentas for ofte: Politiske flyktninger kan være vel verdt å ta vare på. Andrej Nebb var dessuten en av de første som kom til oss fra Polen for å gi nordmenn et bedre liv. Kunstner, sanger, og bassist, det siste til tross for to manglende fingre som ifølge en tidlig røverhistorie ble skutt av mens han flyktet fra hjemlandet. Senere har vi fått vite at fingrene i virkeligheten forsvant på et sagbruk i Østerrike noen år etterpå. Det gjør ikke noe. Musikken til De Press står seg godt til de mest spektakulære forklaringene.

Les også: Punk i bilder

Andrej Nebb dukket først opp i norsk rock med gruppa Pullout i 1979. De kom på forsida i Nye Takter, men rakk aldri å gi ut plater. Nebb raste videre til De Press, med Jørn Christensen på gitar og Ola Snortheim på trommer. De ble forgrunnsfigurer i den nye bølgen av norsk rock tidlig på 80-tallet, sammen med Kjøtt og The Aller Værste.

I løpet av en lang rekke år i Norge snudde Nebb våre forestillinger om kunsten opp ned, gjerne bokstavelig talt, ofte med sang og musikk som var sterkt inspirert av hans gamle hjemland. De Press var Andrej Nebbs helt egne molotovcocktail av østeuropeisk folkesang og postpunk. Han hentet inspirasjon fra motsetningene mellom øst og vest, sang på engelsk, polsk og russisk – og noen ganger på norsk. Gruppas ideologiske innhold oppsto rundt Solidarnosc og andre bevegelser i Øst-Europa. Vi forsto nok ikke så mye av innholdet, men musikken talte for seg selv.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

De to platesidene på «Block To Block» begynte med hver sin livefavoritt, «Kalhoz» og «Bo Jo Cie Kohom», og fortsatte i et fengende sammensurium av kulturkollisjoner. «Block To Block» kom på 8. plass da Nye Takter kåret tidenes beste norske album i 2007. I 2011 kom den på 10. plass på en tilsvarende liste i Morgenbladet. Her kom det også en bokserie om de beste albumene. Boka om «Block To Block» ble skrevet av Stig Sæterbakken, og rakk så vidt å komme ut før forfatteren døde i 2012. Boka dveler ved den spente situasjonen i Polen i 1980, og den ikke fullt så spente, men likevel spennende situasjonen i norsk nyrock, med levende beskrivelser av hvordan de var å oppleve gruppa rive ned konsertsalene. «En anledning til å stirre håpløsheten i hvitøyet, og le av den», som Sæterbakken skriver.

Til sitt første album hentet De Press inn produsenthjelp fra John Leckie – før kjent fra plater med The Adverts, Magazine og XTC, langt senere for gjennombruddene til Stone Roses og Radiohead. – Jeg er stolt av dette. Jeg tror vi hadde to uker på oss, men det gikk bra, fordi de spilte så bra sammen. Andrej Nebb var en karismatisk type. De andre måtte slåss mer for oppmerksomheten. Innsatsen til bandet er bedre enn innspillingen. Hadde vi hatt bedre tid kunne vi gjort den større. Men de ville ikke ha noen stor produksjon heller, fortalte Leckie oss på Bylarm i 2012. Leckie var fortsatt til stede på oppfølgeren «Product» i 1982, som inneholder den monumentale «Heaven», der Nebb snubler over en melodilinje som er nesten lik det som langt senere ble «Seven Nations Army», vår tids store «hei og hå»-omkved. I sine store kunstneriske visjoner har Nebb alltid hatt sans for det mest folkelig fengende.

Les også: Eiendommelig stemning

Mellom disse to albumene kom det som kanskje er det aller største mesterverket til De Press. Singelen «Lars Hertervig», som kom på 3. plass da Nye Takter kåret Norges nye nasjonalsanger ved 200-årsjubileet for grunnloven i 2014. «Lars Hertervig» var den første sangen Nebb framførte på sitt eget særpregede norsk. Den er til gjengjeld noe av det norskeste det går an å tenke seg. Plata kom bare som stor 12-tommer, med maleriet «Gamle furutrær» reprodusert på fronten. Malt av Lars Hertervig, underkjent mens han levde, men i dag anerkjent som en av våre fremste representanter for det romantiske landskapsmaleriet. Et trolsk, forvridd norsk landskap, både skremmende og vakkert på en gang, akkurat som sangen i seg selv. Sangen «Fiskepudding» på B-sida hadde mildt sagt ikke den samme dybden, men ble en farsott i De Press-sammenhengen.

Les også: DePress i pønkkrangel

De Press ble oppløst etter bare tre år, men kom sammen igjen flere ganger på 90-tallet, både med tre, to eller bare ett av originalmedlemmene. På 80-tallet fortsatte Nebb med gruppa Holy Toy, som ga ut «Warszawa» i 1982, et nesten like legendarisk album som «Block To Block». Nebb ga også ut to gode soloalbum, «Natural» i 2008 og «Kvite fuglar» i 2000, basert på tekster av Tor Jonsson (1916–1951). Jonssons tekster er også med på «Rekyl»-albumet til De Press i 2006. Mens vi har ventet på det nye utspillet til De Press ga Nebb ut et spennende album med Holy Toy i 2013. Han hadde også en fin birolle i TV-serien «Kampen om tilværelsen». Nå har han rykket tilbake til start. Etter 40 år kunne vi ikke håpet på et bedre, mer energisk album enn «Body Manifest».

De Press spiller bl.a. på Rockefeller 13. september og Checkpoint Charlie i Stavanger 20. september.

Mer fra Dagsavisen