– De frivillige har blitt en hvilepute for staten

«Kari» fra Moss er fattig. Hun vet ikke hva hun skulle gjort uten hjelpen fra de frivillige.

Alenemoren «Kari» forteller i et fersk intervju med Dagsavisen Moss Dagblad om hvor vanskelig det er å være fattig i verdens rikeste land.

– Jeg er nesten glad for at det ikke blir en vanlig 17. mai-feiring i år. Jeg ville ikke ha klart å kjøpe nye klær til det, er noe av det hun sier.

Les hele intervjuet med henne her.

Frivillig klasseskille i frivilligheten

Til tross for hjelp fra Nav og andre økonomiske ytelser, strekker ikke pengene alltid til for uføretrygdede «Kari» og barna hennes.

Av hensyn til dem er hun anonymisert.

Et lite lysglimt i en ellers dyster hverdag er hjelpen familien får i møte med frivillige.

– Hos Nav blir du sett ned på, mens hos de frivillige møter du et medmenneske. Et likesinnet menneske som ikke skal dømme meg, slik staten gjør, sier «Kari».

Mange av de frivillige og giverne som hjelper «Kari» økonomisk har selv kjent på følelsen av å ha dårlig råd.

– Det er ikke akkurat rikmannsfolk som hjelper sånne som meg. I stedet er det folk som virkelig forstår situasjonen jeg er i. De vet godt hvordan det er, sier «Kari».

LES OGSÅ: Mange lever i fattigdom i Moss

En hvilepute for staten

Blant dem som har stilt opp for familien er organisasjonene Hjelp oss å hjelpe og Home-Start Familiekontakten.

– De har så mange flotte ildsjeler, som virkelig står på. Jeg blir helt slått i bakken hver gang, sier «Kari».

Hun mener arbeidet til de frivillige er helt avgjørende for at hun klarer seg i livet.

Samtidig opplever frivilligheten i lokalmiljøet stadig mer press på seg. Behovet for hjelp øker.  

– De frivillige holder Moss og samfunnet oppe. De gjør en fantastisk jobb, mens staten bare ser på. De har blitt en hvilepute for staten. Det er skammelig, mener «Kari».

LES OGSÅ: – Det skulle ikke vært nødvendig med en organisasjon som oss i Norge

Rørt av hjelpen

Nå sist ba «Kari» om hjelp til å arrangere konfirmasjon.

– Nav sa de kunne bidra med 1 700 kroner. Faren hadde ikke mulighet til å stille opp. Så da kontaktet jeg Hjelp oss å hjelpe i stedet, forteller hun.

Noen dager senere ringer telefonen. Den frivillige organisasjonen hadde stablet på plass lokaler og skaffet mat til konfirmasjonen. Noen hadde til og med sagt seg villig til å bake kaker.

– Etter samtalen satt jeg bare og grein, forteller «Kari».

Hun skulle ønske hun slapp å be andre om hjelp.