De blåste 400 flasker om dagen

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Selv hadde jeg sommerjobb på Moss Glassverk på slutten av 1960-tallet. Ikke i produksjonen, men derimot som taktekker. Vi var to tenåringer som fikk i oppgave å legge papp på taket. Vi måtte bruke varmelamper for å smelte tjæren, som ble brukt som tetningsmasse og lim for holde takpappen på plass. Det var en varm sommer, og ingen skygge som kunne kjøle oss ned. Varmelampene gjorde at vi fikk en dobbel dose med varmekilder. I matpausene ruslet vi ned i produksjonslokalene, og fikk se hvordan flasker og Norgesglass ble produsert. Vi skjønte da at det ikke var noen grunn å klage, for i produksjonslokalene var det langt varmere enn det vi opplevde i vår kortvarige tilværelse som taktekkere.

Uforsvarlig truck-kjøring

En god venn av meg fikk for øvrig sommerjobb på lageret. Han hadde aldri kjørt truck, men første dag på jobb fikk han beskjed av en formann om å flytte en del paller med glassemballasje fra produksjonslokalet til lageret. Det gikk ikke helt bra. Han hadde ikke helt kontroll på spakene. Det gikk greit å løfte pallene opp fra gulvet. Men da glassemballasjen skulle leveres på lageret, førte min venn spaken litt for langt framover. Det smalt godt da alt glasset traff gulvet, og i etterkant ble det en formidabel ryddejobb. Men ingen personer ble skadd.

Svenskene kom til Moss

Moss Glassverk var en del av den rikholdige industrihistorien i Moss. Eventyret med glassproduksjonen varte i drøyt 100 år. I 1999 ble Moss Glassverk lagt ned.

I boka "Moss bys historie" av Nils Johan Ringdal, er det beskrevet hvordan Moss Glassverk ble etablert. Ringdal forteller historien om unggutten Karl Blomgren fra den lille bygda Kosta i Småland i Sverige. Kosta er et tettsted i Lessebo kommune i Kronobergs län, og er spesielt kjent for merkevaren Kosta Boda. Dette er et av verdens fremste varemerker innen glass og glasskunst. Kosta Glasbruk er i dag Sveriges eldste glassverk. Produksjonen startet så tidlig som i 1742.

Mens mange av Karl Blomgrens jevnaldrende emigrerte til USA, dro Karl Blomgren til Norge for å få jobb. Dette var i 1898, og han fikk først jobb på Jelø Glasværk i Værftsgata, som laget kunstprodukter i glass. Økonomien ble et problem for den lille bedriften, men det var store planer om å bygge et større glassverk i Moss. Det var ryktene om det nye glassverket som hadde ført Karl Blomgren til Moss. Hittil hadde behovet for glass og flasker blitt dekket av to glassverk, henholdsvis i Larvik og Bergen. I tillegg var det en del import fra Liljedsahls Glasbruk i Sverige. Det var disponent Anton Thorstenson ved Liledahl, samen med Einar Westbye Egeberg fra Schous Bryggeri i Oslo og Kristian Oppegaard fra Christiania Bryggeriers Forening som tok initiativet til å etablere Moss Glasværk.

Fabrikk og arbeiderboliger

Selskapet ble grunnlagt i september 1897, men registrert 18. januar 1898. Dette har dermed vært regnet som bedriftens fødselsdag. Den første sjefen var svensk. 38 år gamle Fredrik Thorstenson var bror av gründeren Anton. Han flyttet til Moss sørget for å starte arbeidet med bygging av glassverket. Dette kom raskt i gang. Og allerede 22. desember 1898 startet produksjonen. Samtidig med byggingen av fabrikken ble det bygget arbeiderboliger på den store tomten. Leilighetene besto gjerne av ett rom og kjøkken. I tillegg ble det oppført et uthus som kaltes "vesekk" med bakeri og bryggerhus. Det var også et felles storkjøkken som ble flittig brukt.

Selve fabrikken lå langs Helgerødgaten og arbeiderboligene mot Bråtengata. Det forteller litt om hvor stort område som var avsatt til det nye glassverket. Det var også nyskapende å ha egne arbeiderboliger like ved fabrikken.

Håndverk av høy klasse

Det var svenskene som også dominerte blant arbeiderne. 18 år gamle Karl Blomgren fikk den prestisjefylte jobben som glassblåser, og det kom ganske snart en rekke svenske glassblåsere til Moss. Flaskeproduksjon var et manuelt yrke, og det var glassblåserne som formet flaskene. I 1899 var det 32 glassblåsere i arbeid ved Moss Glasværk. 28 av dem var svenske; de øvrige var norske. Det var både teknikk og kraftige lunger som skulle til. Dette var imponerende med tanke på at dette var i en periode hvor tobakk og alkohol var helt vanlig. Glassblåserne varmet glasset, blåste igjennom et langt rør samtidig med at de snurret flasken raskt fram og tilbake til flasken fikk ønskelig form. En glassblåser, som Karl Blomgren, kunne blåse 350 til 400 flasker om dagen. Dette var håndverk av høy klasse. I perioden 1900–1905 var selskapet inne i en økonomisk krise, men Moss Glasværk greide seg, og i 1906 var det hele 65 ansatte glassblåsere ved bedriften.

Maskinene overtok

Først i 1913 kom den første automatiske flaskeblåsermaskinen, som opprinnelig var en amerikansk oppfinnelse. Fra 1927 hadde Moss Glassverk monopol på produksjon av glassemballasje i Norge.

I 1920-årene utvidet Moss Glassverk til også å produsere konserveringsglass (Norgesglass) og medisinflasker. På slutten av 1930-årene produserte Moss Glassverk 20 millioner enheter i året. På det meste, i 1972, var produksjonen oppe i 187 millioner enheter årlig. I 1954 fikk glassverket sitt eget varemerke, MG.

Både produksjonslokaler og administrasjonslokaler på Jeløy er i dag revet. Området er blitt et attraktivt boligområde, med flere store boligblokker.

For alle som ønsker å lese mer utfyllende om Moss Glassverks historie, anbefaler jeg Arve Tomt Gundersens artikkel på nettstedet Mossehistorien. Den er også brukt som en av kildene for denne artikkelen.

Øvrige kilder:
Moss bys historie, bind 3.
Moss byleksikon.