Nyheter

Da krigen kom til Krapfoss

BYHISTORIE: Jeg har i de tre siste byhistorieartiklene tatt for meg enkeltpersoner i Mosseregionen, som utførte svært farlige oppgaver for motstandsbevegelsen under annen verdenskrig. I denne artikkelen skal vi kikke litt på hva som skjedde i bydelen Krapfoss i krigsårene.

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

I 1995 ble "Lokalhistorien om Krapfoss" gitt ut. Krapfoss-veteranene Otto Olsen, Ivar A. Hansen, Finn Cato Johansen og Arne Eriksen bestemt seg i 1992 for å gi ut en beretning om Krapfoss. Bakgrunnen var at de mente at Krapfoss var blitt nedprioritert i offisielle, lokalhistoriske beretninger. Resultatet ble en velskrevet bok, der historier om Krapfoss, og beboere i denne bydelen står i sentrum. Samtidig sørger forfatterne å sette det som skjedde i dere lokale miljø, inn i en større samfunnsmessig sammenheng. Det er på en slik måte at også krigsutbruddet i aprildagene 1940 blir beskrevet.

"Vårt land er i krig"

I boka blir sjokket av tyskernes invasjon 9. april levendegjort slik: "Lokalsamfunnet Krapfoss ble sterkt preget av krigen. 9. april 1940 tordnet tyske krigsfly over Moss, på vei mot Oslo. Den tyske invasjonen kom overraskende på alle. Folk hadde gått på arbeid om morgenen uten å vite hva som var i ferd med å skje. På skolen møtte elevene opp som vanlig. Etter noen tid innså man gradvis situasjonens alvor: Vårt land var i krig".

Flyktet over Krapfoss

Forfatterne beskriver senkingen av den tyske krysseren Blücher i Drøbaksundet og kampene rundt Fossum bru ved Askim. Redselen for tysk terrorbombing rundt Moss førte til at tusenvis av folk evakuerte fra Moss. Og gjennom Krapfoss gikk det en strøm av biler, fullastet med mennesker. Mange kom på sykkel og en god del flyktet til fots. Målet var å komme seg ut av byen, og ut på landsbygda.

Blücher ble senket

Da kommandant Birger Kristian Eriksen beordret ild mot de inntrengende tyske styrkene, og sørget for at Blücher ble senket i Drøbaksundet, fikk det også konsekvenser for Moss. Det er fortsatt uklart hvor mange tyske soldater som omkom ved krysseren ble senket, men i en Wikipedia-artikkel om skipet står det at
" ... av mannskapet på 1.308 mann, omkom 830 i det kalde vannet."
De mindre tyske krigsskipene tok ikke sjansen på å fortsette ferden inn mot Oslo, og de søkte i stedet nærmeste havn. To motortorpedoskip satte av 200 tyske soldater i Moss. Dette ble dermed den første havn i Østfold som ble besatt av de tyske okkupantene. Men Moss ble spart for direkte krigshandlinger i startfasen av krigen, og tilværelsen for innbyggerne i byen "normaliserte seg" etter en stund. Få dager etter krigsutbruddet var det mange tyske soldater å se i Krapfossområdet. De var ofte på vei til Thorbjørnsrød for å rekvirere høy til hestene. Og en del av dem patruljerte jevnlig i distriktet.

Sendt til Grini

Okkupasjonen førte til en nazifisering av den offentlige forvaltningen, aviser, radio og frivillige organisasjoner. Dette førte til at den norske motstanden økte sterkt. På Krapfoss var det mange som kom aktivt med i motstandsarbeidet. En viktig oppgave var å trykking og spredning av illegale aviser. Dette var farlig, og det var ikke alle som unnslapp arrestasjoner. Ekteparet Inga Anthonie Krogsvold Johannessen (som oftest ble kalt Tonny Krogsvold) og hennes mann, Anders Johannessen jobbet illegalt i motstandsbevegelsen i lang tid. En junidag i 1943 dundret Gestapo på døra deres i Anton Krogsvolds vei på Krapfoss. Ekteparet fikk kastet en bunke undergrunnsaviser ut av vinduet. Disse avisene ble ikke funnet av Gestapo, men Tonny og Anders ble likevel arrestert. Tonny Krogsvold endte opp på Grini fangeleir utenfor Oslo. Mens Anders Johannessen ble sendt til en tysk konsentrasjonsleir. Han overlevde oppholdet, og kom hjem til Krapfoss etter krigen. Tonny overlevde også oppholdet på Grini. Hun døde i 1984. Da var hun 81 år gammel.

"Gutta på skauen"

Fra høsten 1944 var det mange Krapfossgutter som var med blant "gutta på skauen". En del av dem lå i dekning i Bærøeskauen i Hobøl. Her fikk de våpenopplæring av instruktører fra England. Ved flere tilfeller tok de imot fallskjermslipp, og de deltok aktivt i mange sabotasjeaksjoner.
«Gutta på skauen» var underlagt Milorg. I ettertid har de symbolisert vår kollektive oppfatning av motstandskampen. Stående parate med sine stenguns, er de mer enn noe annet begrep blitt selve bildet på Milorg-jegerne og den norske hjemmefronten. Men begrepet "gutta på skauen" oppsto først sommeren 1944; i forbindelse med den kampen Hjemmefrontens ledelse førte mot forsøk på mobilisering av norsk ungdom til tysk krigstjeneste. Tusenvis av ungdommer unnlot å møte, og mange gikk isteden i dekning «på skauen». I Store norske leksikon står det: "Særlig på Østlandet var antallet relativt høyt. Noen vendte hjem, andre ble sendt til Sverige, mens en del ble værende i leirene som ble dannet i Milorgs regi. Her lærte de også militær disiplin, og inngikk i Milorgs samlede styrkepotensial med tanke på innsats i en frigjøringsfase".

Per ble krigsflyver

Flere Krapfossmenn havnet i de væpnede styrkene i utlandet. Per Simonsen var en av dem. I 1941 tok han seg over til Sverige. Etter en omfattende reise rundt om i verden, meldte han seg til tjeneste i flyvåpenet, og tjenestegjorde ved den kjente treningsleiren Little Norway i Toronto. Herfra deltok han aktivt i motstandskampen mot Tyskland. I mars 1945 ble han overført til England, hvor han oppholdt seg fram til fredsslutningen. Han kom hjem til Norge 7. juni 1945, samme dag som kong Haakon VII gikk i land på Honnørbrygga i Oslo. Det var på dagen fem år etter kongen måtte forlate Norge.
Per Simonsen overlevde krigen. Men han fikk ikke nyte freden særlig lenge. Han døde allerede i 1946.
Etter den tyske kapitulasjonen dukket "gutta på skauen" opp igjen. De ble utkommandert som vaktstyrker på Krapfossbrua, og var med på å sørge for at maktovertakelsen gikk fredelig for seg.

Kilder:
Lokalhistorien om Krapfoss.
Moss bys historie, bind 3.
Store norske leksikon
Wikipedia

Mer fra Dagsavisen