Christopher (31) er koronafast på skip utenfor Afrikas vestkyst

Ingeniøren og tobarnsfaren fra Fredrikstad skulle egentlig vært hjemme fra jobboppdraget sitt for over to uker siden, men nå vet han ikke sikkert når han får komme tilbake til Norge. – Det tyngste er å være så lenge borte fra barna mine, fastslår Christopher Wellendorf.

– Ikke minst er det vanskelig å ikke kunne gi en konkret dato for når de får se pappa igjen. Vi har ingen mobildekning og veldig begrenset internettilgang, så det lille jeg har går for det meste til Face Time med barna, og å holde Emil (Wæraas Pettersen, kollega og venn, journ.anm.) oppdatert – så blir han et slags mellomledd til omverdenen. Det er selvfølgelig surrealistisk at det er en global pandemi som gjør at situasjonen er som den er nå, forteller Wellendorf.

For snart en måned siden han reiste fra Gardermoen til Frankrike, der han mønstret på skipet med retning vestkysten av Afrika.

– Kort fortalt jobber jeg offshore som ingeniør og sveiser, hovedsakelig på oppdrag i forbindelse med å redusere metanutslipp ved reparasjon, installasjon og forbedring av utstyr som brenner om metan til karbon. Pengene vi tjener på dette investerer vi i grønne prosjekter vi jobber med hjemme, sier han om bakgrunnen for at han nå er koronafast til havs.

Les også: Stein (62) var koronainnlagt: – Det var skremmende å se på

Wellendorf forteller at det tyngste med situasjonen er at han må være så lenge borte fra barna sine, William (7) og Nora (6).
Foto: Privat

Wellendorf forteller at det tyngste med situasjonen er at han må være så lenge borte fra barna sine, William (7) og Nora (6). Foto: Privat

Forberedt på piratangrep

31-åringen er nemlig en av grunnleggerne av bedriften Rebell Kollektivet, som i samarbeid med flere aktører både i Fredrikstad og andre steder i landet, samler og tilbyr klimavennlige produkter og tjenester på tvers av mange ulike fagfelt.

Etter planen skulle han vært hjemme fra det nåværende oppdraget 18. mars, men det var før det ble innført strenge reiserestriksjoner både i Norge og ute i verden.

– Allerede da vi passerte Las Palmas fikk vi beskjed om at alle om bord var satt i karantene, og skipet reduserte farten for å bruke lengre tid til Nigeria. Så vi visste ganske raskt at vi ikke var hjemme til avtalt tid, men at det skulle bli som det er nå, kunne vi aldri sett for oss. Vi hadde nye flybilletter fra Nigeria 25. mars, og fra Ghana 28. mars, men ingen av landene ville slippe oss inn, utdyper Wellendorf.

Da Dagsavisen Demokraten var i kontakt med ham onsdag ettermiddag, var skipet utenfor Senegal, på vei tilbake til Europa. Og det er flere potensielle trusler enn koronaviruset som henger over reisefølget.

– Skipet har økt til maks fart på grunn av faren for piratangrep. Alle dører er låst, vinduer er dekket til og vannkanoner er gjort klart. På dekk har mannskapet byttet plass med mannekengdukker i arbeidsklær og verneutstyr, nesten som fugleskremsler for pirater.

Les også: Flere koronapasienter har utviklet nevrologiske symptomer

Mannekengdukker er plassert ut på dekk i tilfelle piratangrep. Her byr Christopher en av dem på forfriskninger.
Foto: Privat

Mannekengdukker er plassert ut på dekk i tilfelle piratangrep. Her byr Christopher en av dem på forfriskninger. Foto: Privat

Galgenhumor og tidsfordriv

Til tross for den spesielle situasjonen forteller Wellendorf at stemningen etter forholdene er god blant de drøyt 30 som nå er om bord på skipet – fra land som India, Nigeria, Romania, Malaysia og Filippinene.

– Det er en del galgenhumor rundt det med korona, og at vi alle er «i samme båt». Å være omringet av folk er veldig viktig nå, for at ikke bekymringer og negative tanker skal ta overhånd. Vi har heldigvis gode fasiliteter, og det blir slått i hjel mye tid på treningsrommet, musikkrommet og i bassenget. Vi har også spilt utallige runder med bordtennis.

– Alle kommer veldig godt overens på tvers av ulike religioner og kulturer. Smilene sitter løst, og folk er gode mot hverandre. Og så reiser jeg med Nicolai Ek fra Råde. Det hjelper veldig å ha en å kunne snakke norsk med. Dessuten har vi mange reisedøgn sammen fra før, og er kompiser også hjemme i Norge, fortsetter han.

Samtidig forsøker de så godt det lar seg gjøre å følge med på det som skjer utenfor deres egen boble.

– Jeg har ikke nok internett til å lese nyheter, men det hender vi ser internasjonale nyheter. Vi får også en del oppdateringer fra hjemlandene til de andre i mannskapet, og det er veldig interessant å høre hvordan dette håndteres så forskjellig. Vi er veldig glade for at vi er fra Norge når vi hører hva noen av de andre etter hvert skal hjem til, sier Wellendorf.

 

– Det hjelper veldig å ha en å kunne snakke norsk med, sier Wellendorf om at kompisen Nicolai Ek fra Råde også er i samme båt.
Foto: Privat

 

– Det hjelper veldig å ha en å kunne snakke norsk med, sier Wellendorf om at kompisen Nicolai Ek fra Råde også er i samme båt. Foto: Privat

 

– Uforutsigbart

Hjemme i Fredrikstad følger altså også hans nære venn og Rebell Kollektivet-kollega, Emil Wæraas Pettersen (31), situasjonen tett, og gjør det han kan for å hjelpe kameraten hjem.

– Da jeg fikk beskjeden, var det første som slo meg var at dette var veldig leit med tanke på barna hans, De hadde fått en dato for når pappa skulle komme hjem, som nå antakeligvis ikke stemte. Vi fikk den første beskjeden om at hele skipet var i karantene ganske tidlig, men det gjorde også at tidsperspektivet var enda mer uforutsigbart, sier Pettersen.

– Vi snakker som oftest sammen med store forsinkelser på linjen, men vi har noen faste klokkeslett sent på kvelden da få andre bruker internettlinjen på skipet. Da får vi oppdatert hverandre på de viktigste tingene. Vi eier også bedriften sammen, så det er en del ting han må være med og ta avgjørelser på – spesielt i den situasjonen vi er i nå, som mye av den daglige driften her hjemme stoppet opp over natten, legger han til.

Et annet tema de naturlig nok har vært innom, er et mulig utbrudd av koronasmitte om bord på skipet.

– Det som har vært en bekymring for oss, var at de tillot nytt mannskap å mønstre på i Nigeria. Heldigvis har ingen vist symptomer til sykdom hittil, selv om det fortsatt er noen dager igjen til det har gått 14 dager siden de mønstret på, sier Pettersen.

Basket er en av aktivitetene Christopher og resten av mannskapet tyr til for å få tida til å gå.
Foto: Privat

Basket er en av aktivitetene Christopher og resten av mannskapet tyr til for å få tida til å gå. Foto: Privat

Løsning i sikte?

Onsdag fikk de også den kjærkomne beskjeden om at Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Madrid har ordnet så de to nordmennene på skipet trolig får komme i land i Huelva i Spania 12. april. Derfra må de ta toget til Madrid for å reise videre hjemover.

Wellendorf forteller at jubelen stod i taket da meldingen kom, men at det fortsatt er usikkert om det lar seg gjennomføre.

– Det er med forbehold om at vi har hjemreisebilletter klare før vi kommer i havn. Emil holder seg oppdatert på situasjonen fra dag til dag. Nå har UD hatt en avtale med Norwegian, SAS og Widerøe om å få nordmenn hjem fra nettopp Spania, men denne varte fram til 31.03, så vi er litt spent på situasjonen videre.

– For å si det på en annen måte jubler vi for framskrittet som er gjort, men er forberedt på at det kan gå i grus. Vi er opplyst om at vi kanskje må være med tilbake til Nigeria, og i verste fall må bli værende på skipet i flere måneder til viruset har roet seg. Men akkurat nå jobber vi mot å komme i land i Spania, og tanken på at det ikke skal gå kan jeg ikke ta før det er et faktum. Da kommer jeg til å måtte jobbe mye med meg selv for å ikke gå i kjelleren, innrømmer Wellendorf.

Les også: Helsebyråden spår koronatiltak ut hele 2020

Vil tilbake

Han legger ikke skjul på at han ser fram til å etter hvert komme hjem.

– Det er en underdrivelse. Nå må jeg først 14 dager i karantene, og det kommer til å bli rart å være i samme by som barna mine uten å få holde rundt dem, for det er det jeg gleder meg absolutt mest til. Men bare det å være tilbake i Fredrikstad blir også fantastisk. Det å være i nærheten av familie og venner igjen, ha telefondekning og krystallklar linje, og å rusle ned på Rema 1000 Hassingen og møte de kjente ansiktene i kassa der. Det er rare ting man savner når man er borte, sier Wellendorf.

Og selv om han helst skulle vært det ufrivillige ekstraoppholdet til sjøs foruten, er han klar for å ta på seg lignende oppdrag i framtida.

– I den situasjonen vi er i nå blir det uansett ikke aktuelt med det første, men jeg har jo vært offshore mange ganger tidligere, og etterspørselen etter klimavennlige forbedringer i industrien kommer det til å være også etter covid-19.

– Jeg er også klar over at jeg har det bedre enn veldig mange andre. Folk som mister livet, familiemedlemmer, usikkerhet i økonomien og så videre. Det er veldig mange skjebner nå, så vi må huske å være takknemlige for at vi har det bra og er friske. Når tiden er inne for det igjen, skal vi tilbake på de syv hav og jobbe for et bedre verdensklima, avslutter Wellendorf.

Christopher er nå veldig spent på om de faktisk kommer seg i land i Spania og hjem til Norge igjen 12. april.
Foto: Privat

Christopher er nå veldig spent på om de faktisk kommer seg i land i Spania og hjem til Norge igjen 12. april. Foto: Privat