Byoriginaler og Negro Sprituals

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

CD-en het «Negro Spirituals» og artistene var operasanger Svein Carlsen og pianist/organist Trond Oftung. Boka var en nyutgivelse av Frank «Montanus» Bergs utgivelse fra 1991; «Byoriginaler».

Ekte byoriginaler

Årsaken til at Moss Dagblad ønsket å utgi boka på nytt, var at Frank Berg døde 29. juli 1996. Det førte til ny etterspørsel. I «Byoriginaler» skildret Frank personligheter som hu´ Rachel i Maxegården, bybudet Arnold Carlsen, ´n Ola Sønnavind, lyktetenner Holger Andresen og en rekke andre ekte byoriginaler i gamle Moss. Siste del av boka inneholder omkring 500 klengenavn på mossinger som levde på 1900-tallet.
Eksempler er den fremragende fotballkeeperen Hugo «Rotta» Karlsen. Han spilte, på Rapid, og var også landslagsmålvakt. Karl Hjalmar Jensen ble kalt «Go´kaffe». Sammen kona Dagny drev han en café i Storgata. Trappa ned til caféen lå helt ut mot fortauet, og der var visstnok mange som falt ned. Caféen fikk derfor navnet «Dump i Helvete». Fotograf Geir Hansen hadde ansvaret for å designe Byoriginaler. Artig og informativt innhold, god design og Helge Pettersens herlige tegninger gjorde utgivelsen til et flott bokverk. Boka gir et fint tidsbilde av de vanlige menneskene som befolket Moss. Da Frank døde, var boka for lengst utsolgt fra Valdisholm Forlag. Forfatteren ble bare 66 år, og det ble en fornyet interesse for boka da dødsfallet ble kjent. Da det kom forslag om å utgi boka på nytt, var det naturlig at Moss Dagblad ble stående som utgiver.

Avislegenden Montanus

Frank «Montanus» Berg var en avislegende i Moss, og han huskes fortsatt for sine mange petitartikler, som omhandlet hverdagshendelser. Han var redaktør fra 1962 til 1974, og jobbet deretter som reportasjesjef. Hans viktigste egenskap var omtanken for distriktets vanlige mennesker. Gjerne dem som falt utenfor samfunnets fastspikrede rammer.

Moss Dagblad tar kulturen på alvor

Moss Dagblads utgivelse av CD-en til Svein Carlsen og Trond Oftung var ikke en like naturlig oppgave som bokutgivelsen av en tidligere redaktør. Men Moss Dagblad hadde en satsing på kultur, og startet også tildeling av en årlig musikkpris; Svein Carlsen-prisen. Den kjente Sonskunstneren, Erik Thome, utformet en statuett som ble tildelt en artist fra Moss. Dette skjedde i samarbeid med Svein Carlsen. Og da byens kjente operasanger flanserte sine planer om å utgi Negro Spirituals, synes vi det var god idé å inngå et samarbeid. Søndag 10. november 1996 var det konsert i Jeløy kirke med Svein Carlsen og Trond Oftung. Da var det plateinnspilling i kjerka. Moss Dagblad hadde ingen innflytelse på musikkvalg og den musikalske produksjonen av plata. Vi ble en forretningspartner for Svein Carlsen. Betalte for den tekniske produksjonen, og sto som utgiver av CD-en, undet mottoet: «Vi tar kulturen på alvor».

Rikt musikkliv i Moss

Moss har for øvrig hatt et rikt musikkliv gjennom hele 1900-tallet. Tidligere Moss Dagblad- og Moss Avis-journalist, Espen Vinje, har nylig utgitt en bok om rock- og popmiljøet i Moss på 1960-tallet. Boka heter «Vi som var der», og gir et godt bilde av mangfoldet i denne delen av musikklivet.

Sigurd Islandsmoen

hører til en helt annen sjanger innen musikken, og er kanskje den viktigste musikkpersonligheten i Moss. Han var organist i Moss i perioden 1916–1961, og gjorde en stor innsats for byens musikkliv. Etter prøveoppføringer i 1919 av Haydns Årstidene og seinere Mendelssohns Elias, tok Islandsmoen initiativet til å danne Moss Korforening i 1920. Han ble korforeningens første musikalske leder og ledet koret gjennom 35 år. Senere tok han initiativet til dannelsen av Moss Orkesterforening i 1924, etter en vellykket oppføring av Händels «Judas Maccabæus». Han ledet hele 49 oratoriefremføringer med Moss korforening, og ble regnet som selve drivkraften i musikklivet i Moss. «Requiem» står som Islandmoens største musikkverk. Det ble urfremført i Vår Frelsers kirke i Oslo 14. januar 1943. Dirigent for Moss kammerkor, Kjetil Ertresvåg, betegner Requiem som et av de største verkene i norsk musikkhistorie fra første halvår på 1900-tallet. Moss kammerkor har fremført verket flere ganger, blant annet i forbindelse med 200 års feiringen av Mossekonvensjonen i 2014. Da hadde Kjetil Ertresvåg fått med seg 40 profesjonelle musikere og fire sangsolister.

I forbindelse med 300 års jubileet til Moss, skulle Sigurd Islandsmoens bykantate «Mossiania» vært oppført. Men koronapandemien satte en stopper for denne konserten. Det skulle vært et samspill mellom Østfold Symfoniorkester, Moss kammerkor, Moss Korforening, Vocalis og et kor fra Jeløy kirke. Jeløykvinnen Grete Pedersen skulle hatt det musikalske ansvaret.

Odd Gamborg Jacobsen

Odd Gamborg Jacobsen står også sentralt i byens kormiljø. Allerede som 17-åring begynte han å spille orgel med Sigurd Islandsmoen, og vokste dermed inn i Moss Korforening. I 1955 overtok Gamborg Jacobsen som dirigent. I 1961 ble han også Islandsmoens etterfølger som organist i Moss kirke. På den måten fortsatte korforeningen sin naturlige oppgave; å være kirkens kor ved de store anledninger. Odd Gamborg Jacobsen ledet koret fram til 1988, da Trond Oftung overtok.

Musikklærere og musikkskoler

I 1960- og -70-åra var det flere musikklærere og musikkskoler i Moss. Pianist Ernst Rolf, som også har vært redaktør i Moss Dagblad, ledet Moss og Omegns Musikkskole. Den russiskfødte Lydotschka Smith-Hald drev en musikkskole i sitt hjem. Samtidig var det god musikkundervisning på de ulike skolene i Moss. Dette ga grunnlag for at mange barn og unge fikk et godt grunnlag for å delta i kor, orkestre, korps, pop- og rockeband.