Jonas Anton Hielm var en liberaler, og en frittalende jurist og politiker. Han pleide omgang med mange kulturpersonligheter. Sammen med forfatteren Henrik Wergeland var Hielm med på å trekke opp hovedlinjene for agitasjonen som førte til at bøndene for alvor kom med i det politiske liv (Bondestortinget i 1833). Henrik Wergeland har da også hyllet Hielm i to av sine dikt; “Gangspilvise” og «Jonas Anton Hjelm».
’'Geni! Geni!’'
I diktet «Jonas Anton Hielm» skriver Wergeland:
’'Geni! Geni!’'
Og Det er alt
hvad Verden har om Hielm fortalt?
– Et Raab saa prægtigt som Hæres Hil;
men huult og frostigt som tvunget Smiil”.
Gi jødene tilgang
I diktet «Gangspilvise” skriver Henrik Wergeland om “Briggen Jonas Anton Hielm». Sangen begynner slik:
«Hurra for Jonas Anton Hielm! / Singsalli-joh [Sing Sailor, Oh!] / Hvo han ei ærer er en Skjelm.»
Både Wergeland og Jonas A. Hielm var velkjente i Norge på 1800-tallet, og selv om diktet beskriver et skip, er det klart at det er en sammenligning med mannen Hielm. På nettstedet “Wergeland 2008” skriver Jahn Holljen Thon: “Båten kløyver sjøen, på samme måte som patrioten Hielm skapte et skille i politikken”.
Hielm var en av Wergelands viktigste kampfeller i tre viktige saker: Bøndenes økte innflytelse på Stortinget, loven om eget norsk handelsflagg og kampen for å gi jødene adgang til Norge.
[ Henrik Wergeland var gift med mossejenta Amalie Sofie Bekkevold ]
Skarp forsvarsadvokat
Jonas Anton Hielm var født i Kristiansand i 1782. Han ble cand.jur. i 1800, og ble videre auditør (krigsadvokat), og deretter høyesterettsadvokat i København. Han dro tilbake til Norge i 1814, og fra november samme år var han advokat ved Høyesterett. I 1815–1816 fungerte han som dosent i lovkyndighet ved Universitetet i Oslo. I de første årene etter 1814 førte han en rekke meget omtalte saker for Høyesterett og fikk ry som en meget skarp og dyktig forsvarsadvokat.
Bøtelagt flere ganger
Årene 1814 til 1821 er den store perioden til advokaten Hielm. Han var både fryktet og respektert. Advokatpraksisen var omfattende og ga gode inntekter. Han hadde stor arbeidskapasitet, førte 80–90 saker for Høyesterett det første året, og var involvert i mange oppsiktsvekkende og spesielle saker. I tillegg var hans arbeidsmåte og prosedyre uvanlig. Jonas A. Hielm gikk gjerne rett til kjernen i sakene han førte, lot bagateller og det uvesentlige ligge, og la argumentasjonen på et prinsipielt plan. Han hadde store retoriske evner. Som advokat jobbet han mye med saker som omhandlet trykkefrihet. Han var politisk radikal, og var kjent for å være både temperamentsfull og frimodig i sine ytringer. Dette førte til at han ble bøtelagt flere ganger for å ha uttrykt seg upassende i retten.
Regjeringsadvokat 1820
Hielm ble utnevnt til regjeringsadvokat i 1820, men fikk problemer med rollene sine. Han jobbet sammen med opposisjonen på Stortinget i perioden 1815–18, samtidig som han hadde administrativ funksjon for regjeringen. Han ble beskyldt for å være en “bakmann” og forsynte stortingsopposisjonen med argumenter. I perioden 1814–1816 var det stattholder Hans Henric von Essen som fungerte i den rollen vi i dag betegner som statsminister. Mens Peder Anker var statsminister, med sete i Stockholm.
Jonas A. Hielm var også en aktiv skribent i Det Norske Nationalblad, som hans yngre bror, Hans Abel Hielm, formelt var utgiver av. Det var faktisk to artikler i Nationalbladet i 1821 som etter hvert ble ødeleggende for advokatkarrieren til Jonas Anton Hielm. Artiklene var anonyme, og Hielm ble tiltalt for “grove, injurierende påstander” mot embetsmann Christian Magnus Falsen, “den norske grunnlovens far”.
Tiltalt og suspendert
Det ble reist trykkefrihetssak, men utgiveren av bladet nektet å oppgi navnet på forfatteren. Jonas Anton Hielm fikk en underslagsdømt og fengslet student til å utgi seg for å ha skrevet de to artiklene. Men dette ble avslørt. Da ble Hielm tiltalt, og i tillegg suspendert som regjeringsadvokat og høyesterettsadvokat i 1822. Hans Abel Hielm måtte til slutt innrømme at det var bror Jonas Anton som sto bak artiklene.
Etter flere rettssaker ble Jonas Anton Hielm først dømt til tap av embetet og til landsforvisning. 1825 gjorde Høyesterett om dommen til en bot på 500 spesidaler. Like etter ble han avsatt som regjeringsadvokat, noe som ble vurdert til å være en “juridisk tvilsom avgjørelse”. Hielm skrev et langt forsvarsskrift til Stortinget. Han fikk ikke tilbake embetet, men Stortinget ga ham gasjen på 504 spesidaler som årlig pensjon.
Kjøpte Alby Gård
Det var etter disse opprivende hendelsene, som også medførte krangel og rettssak mellom brødrene Hielm, at han kjøpte Alby Gård, og bosatte seg der. Advokatkarrieren var ødelagt, og han hadde dårlig helse. Fra Alby på Jeløy engasjerte han seg med å skrive og publisere artikler i “Almindeligt Norsk Maandesskrift”. Hans sympatier for en språklig fornorskning kom klart fram i bladet. Som stortingsrepresentant for Smaalenenes amt i 1830, 1833, 1836 og 1842 fremsto han som en av de mest markante talsmenn for nye nasjonale og liberale ideer. Men Hielms navn er først og fremst knyttet til flaggsaken. Det var hans forslag som i 1838 førte til loven om et eget norsk handelsflagg. I unionspolitikken var Hielm en ivrig talsmann for likestilling mellom Norge og Sverige. Han var også en varm forkjemper for å gi jødene adgang til riket. Jonas Anton Hielm døde i Christiania i 1848. Han er begravet på Vår Frelsers Gravlund i hovedstaden.
Kilder:
Norsk biografisk leksikon
Moss byleksikon
Nettstedet: Wergeland2008
Wikipedia