Byhistorie

Hekseprosesser og #Metoo

BYHISTORIE: Den internasjonale kampanjen #Metoo var i ferd med å forsvinne fra medienes søkelys, da KrF-topp Olaug Bollestad nylig lanserte en bok der hun forteller om den gang hun ble grovt seksuelt trakassert av en misjonsleder. Menns overgrep mot kvinner er ikke noe nytt. I denne artikkelen settes søkelyset på konkret heksejakt.

Heksene ble brent på bålet

Mange menn har beklaget seg over såkalt «heksejakt» på enkeltpersoner i forbindelse med #Metoo-bevegelsen. Men virkeligheten er stikk motsatt. Det er kvinner som har vært «fritt vilt» for menn med posisjoner, og det er kvinnene det er blitt drevet heksejakt på.

Ikke forstyrr!

Vi spoler tilbake til Olaug Bollestads avsløringer. Da hun var ung, opplevde hun grov seksuell trakassering av en leder i Indremisjonen. Bollestad var i en samtale på kontoret til misjonslederen. Han hadde lydtett dør til kontoret og et rødt lys utenfor som signaliserte at han ikke ville bli forstyrret. «Då eg stod mellom hylla og kontorpulten hans, med ryggen til, sperra han meg inne og tok rundt meg bakfrå. Han stakk handa inn mellom beina mine, tok meg på puppane, sa ingenting, berre pusta og stønna tungt. Han greip rundt meg og klemde meg, medan eg stod som lamma», skriver hun. Olaug Bollestad kom seg ut av situasjonen, men hendelsen har satt sine sterke spor i henne. I tillegg til denne skremmende trakasseringen, er også håndteringen til Indremisjonen like ille. Det viser seg at misjonslederen hadde forgrepet seg på flere unge kvinner.

Kristelig Folkeparti avholder sitt landsmøte 26.-28. april på Sola.  Leders tale ved fung. partileder Olaug Bollestad åpner landsmøte på fredagsformiddag.

Ble likestilt med overgriperen

Da saken ble kjent i organisasjonen på 1980-tallet, ble den håndtert som en utroskapssak. Det innebar at overgriper og de kvinnene som ble utsatt for overgrep, ble likestilt. Indremisjonen hadde tydeligvis den oppfatning at begge parter hadde like mye skyld i det som skjedde. Indremisjonen, som i dag heter Normisjon, beklager hvordan dette ble håndtert. Og personalleder Else Kari Bjerva forteller at organisasjonen har tatt flere grep; både for å hindre nye overgrep å skje, men også for å slå ned på overgriperen når overgrep er blitt avdekket. Hun forteller at Normisjon fortsatt behandler tre-fire liknende saker årlig.

Galskap i Østfold

Selv om jeg har valgt å innlede om et konkret #Metoo-tilfelle, er dette egentlig en historisk artikkel om hvordan kvinner er blitt trakassert av menn. Vi må tilbake til det som bokstavelig talt var en heksejakt, hvor de angivelige heksene ble brent på bål. Etter reformasjonen brant heksebålene rundt om i Europa. «Malleus Maeficarium», boka om heksekriminalitet fra 1486, fyrte opp under både bål og folks tanker. “Heksehammeren”, som boka også kalles, ble skrevet av dominikanermunken og inkvisitoren Heinrich Kramer, og legitimerte hekseprosessene. Østfold ble også revet med av galskapen som herjet. Det var en tid preget av fattigdom og usikkerhet. Den store forskjellen på fattig og rik og fordommer mellom mennesker gjorde sitt til at tanker om overtro og trolldom fikk feste. Det var ikke uvanlig at ulykker og sykdom ble forklart som forbannelser og trolldom. Det var enkelt å utpeke en person som syndebukk for elendigheten som rammet et lokalsamfunn. Siden det var menn som hadde makt, var det kvinner som ble utpekt som hekser.

“Melket to tollekniver”

I en artikkel av Heidi Morrell Andersen i magasinet til Moss Historielag, «Strandsitteren», skriver hun: «Om kuene melket dårlig kunne man mistenke noen for å ha kastet trolldom på kyrne. Ei kjerring på Hafslund skal ha stukket to tollekniver i veggen og melket fra dem. Fantasien fikk fritt utløp for hvorfor og hvordan hverdagslivet utartet. Det hjalp heller ikke at den store reformator Martin Luther uttalte at man ikke skulle la trollkvinner leve, men avlive dem, fordi de forårsaket tyveri, skilsmisser, røveri og mord. I 1718 kom en forordning som fortalte at: Om nogen Quinde paavirker, frister eller locker til Ægteskab nogen af hans Majestæts Undersaater ved Hiælp af Violer, Rosenparfume, Sminke og Toilætvand, falske Tænder, falskt Haar, falske Bryster, Spansk Uld, Corsætter, høihælede Skoer eller vatterede Hofter, da haver hun forspildt sit Gods, og bliver at straffe efter den Lov, der galder for Hexeri».

Portrett av Martin Luther av maler, kobberstikker og tresnittegner Lucas Cranach – den eldre

Vannprøven

Anklagene mot kvinner var ofte basert på rykter. Det ble som regel avhør hos presten og de lokale myndigheter. Rykter og andres skussmål var sterke bevis. Bare vitneutsagnet var tydelig, var det godt nok. En som ble anklaget for trolldom ble utsatt for søvnberøvelse. Forhør kunne foregå over flere døgn uten mat. Først ville man forsøke å snakke med vedkommende, dernest true, for så å rette motangrep mot magiske krefter ved å gå til offentlig sak. Det var ikke uvanlig at en person under slikt press anklaget andre for trolldom. Mange metoder ble brukt for å teste trolldom. En av dem var vannprøven, der den anklagedes tær og fingre ble bundet sammen før hun ble kastet i vannet for å se om hun sank eller fløt. Sank hun var hun uskyldig, og druknet. Var hun skyldig, ville vannet, på grunn av symbolikken med det hellige dåpsvann, ikke holde på henne, og hun fløt opp bare for å bli brent eller halshogget.

Borild fra Moss

Det fant sted tre slike hekseprosesser i Østfold i 1624. I 1665 var Borild fra Moss beskyldt for hekseri. Hun hoppet i vannet, og historien forteller at hun greide å holde seg flytende. Borild hadde ikke vært anklaget tidligere, og merkelig nok ble hun ikke dømt, selv om det ble “bevist” at hun var en trollkvinne fordi hun fløt på vannet som en gås. Bålstraff var også brukt i Østfold. Ved brenning viste makthaverne til en renselse av en religiøs forbrytelse. Det var to måter å gjøre det på; enten ble den dømte bundet til en påle midt i ildstedet før man tente på. Eller hun ble festet til en slags stige og skjøv denne inn i det flammende bålet. Den sistnevnte metoden, som var mer grusom og direkte, ble brukt i Rygge, der fire kvinner ble brent som hekser i 1623. Verst var det for Anne Aslaksdatter fra Holter, som fikk en dom som lød på at hennes armer og hender skulle hogges av, deretter hennes hode som skulle settes på en stake. I Moss ble Maren, murmester Daniels hustru, anklaget for trolldom i 1623. Ryktene gikk at hun hadde truet med både onde krefter og forårsaket at noen kuer og en hest døde. Et skipsforlis og at Nils salmaker hadde fått vondt i kroppen skulle også være hennes skyld.

Kilder:

Strandsitteren, Magasinet til Moss Historielag

Vårt Land-artikkel, 3. juni 2021