Byhistorie

Cowboy og barnestjerner på tivoli i Moss

BYHISTORIE: Det er skrevet mye om musikkbyen Moss på 1960-tallet; særlig om rock- og popband som ble klekket ut i det flotte ungdomsmiljøet på Blinken (Club RB). Men Blinkenmiljøet trakk også til seg kjente artister, både norske og utenlandske.

Den mest kjente internasjonale artisten som gjestet Blinken fra den tida er nok Brian Auger, som spilte både rock og blues. Han hadde turnert med storheter som Rod Stewart, Jimi Hendricks, Led Zeppelin og blueslegenden Sonny Boy Williamsen. Ellers var det ofte svensk besøk på scenen; blant annet det etter hvert så kjente bandet Fabulous Four. Store norske band som Jan Rhode & The Cool Cats, Public Enemies og Vømmøl Spelemannslag har spilt fra Blinkenscenen under Rådhusbrua.

Levende kanonkule

Lørdag 8. mai skrev jeg om en litt annen musikksjanger, som spilte på andre arenaer i Moss. Nemlig dansebandmusikken som utfoldet seg i Nesparken. Med svenske Sven-Ingvars som høydepunktet midt på 1960-tallet. I denne artikkelen skal jeg ta med leserne på en helt annen musikkscene, som kanskje er glemt av de fleste. Vi skal på omreisende tivoli, som flere ganger besøkte området mellom ferjekaia og Værlebrygga i Moss. Her var det et voldsomt liv, med boder der det var mulig å vinne teddybjørner og sjokolade. Det var karuseller og små berg og dalbaner, og det var underholdning. En gang så vi en levende kanonkule; en mann i en slags sølvdrakt som krøp inn i en kanon og ble slynget mange meter gjennom lufta. Det var spennende for både barn og voksne.

Skiffle Joe

Hver kveld var det underholdningsinnslag på tivoliscenen. Vanligvis var det sjonglører og tryllekunstnere. Men noen ganger var det også musikalske innslag. Selv husker jeg best en cowboy med gitar som syklet på en enhjulssykkel. Dette var tidlig på 1960-tallet, og den norske cowboyen gjorde så sterkt inntrykk at jeg faktisk husker kunstnernavnet hans: «Skiffle Joe». Det riktige navnet hans var Arnie Norse. Men et dykk ned i Wikipedia viser at han egentlig het Arne Trandal. Hans mest kjente sang var «Mexico-Joe». Da han spilte i Moss greide vi ikke å oppfatte tekstene hans; og det kan kanskje være like bra. For i ettertid er han blitt mest kjent for det som på pent språk kalles «frekke viser», og som kanskje er forløperne til den verste formen for russelåter. Fra 1978 opptrådte han ukentlig på den brune restauranten Tranen i Oslo, og ga seg ikke før i 2012. Da var han 87 år. Han døde i 2016.

Gratis konsert

I tilknytning til tivoli ble det noen ganger satt opp et stort telt ved Værlebrygga. Der var det sang og musikk og stappfullt med folk. Det var inngangspenger, og vi fikk ikke penger hjemme for å gå på konsert. Men vi som vokste opp i Værlegata lot oss ikke stanse av mangel på inngangspenger. Teltet var solid satt opp, med sterke barduner som holdt det oppe. Mellom bardunene blafret teltduken, og åpningene mellom teltduk og bakken var såpass stor at det var mulig å ta seg inn bakveien. Det var nok mange voksne som så oss komme krabbende inn under teltduken, men ingen sladret. Og da ble det gratis konsert.

Wenche Myhre

Det er særlig to artister som utmerket seg. Jeg er usikker på årstallet, men det var sannsynligvis i 1961. Da var det konsert med barnestjerna Wenche Myhre, som opptrådte sammen med faren Kjell og broren Reidar. Kjell spilte trekkspill og jeg synes å huske at Reidar spilte saksofon. Men den største opplevelsen var å se en sprudlende Wenche Myhre, som allerede på den tida var kjent fra radioen. Hun spilte inn sin første singelplate i 1961.

Sølvstrupen fra Italia

Den andre artisten, som på den tida var en megastjerne i Norge, var italienske Robertino. “Gutten med sølvstrupen”. I likhet med Wenche Myhre var han født i 1947, og allerede som 12-13-åring var han en etablert artist, med kjente «svisker» som «O Sole Mio» og «Romantica» på repertoaret. Hans fulle navn er Robertino Loreti. Han er sønn av en baker, og ble oppdaget av den danske TV-produsenten Sejr Volmer-Sørensen, som hørte Robertino synge på en kafé i Roma. Volmer-Sørensen fikk unggutten til København for å opptre i dansk fjernsyn, og her spilte Robertino også inn «O sole Mio» på plate. Robertino ble nå kjent i hele Europa, og mens han var en het internasjonal stjerne, kom han altså til et telt på Værlebrygga i Moss, og sang for et underholdningshungrig mossepublikum.

Norgesturné

Jeg vet ikke hvem i Moss som sørget for at tivoli og artister kom til byen. Men jeg har i ettertid lest at impresario Gunnar Eide arrangerte flere konserter med Robertino i Norge. Gunnar Eide jobbet mye sammen med Egil Monn-Iversen, og det var Eide som også fikk den amerikanske sangeren Jim Reeves til Norge. Bare få måneder før han døde i en flyulykke, i april 1964, holdt Jim Reeves sin første og eneste konsert i Norge. Det var i Njårdhallen i Oslo.

Ved siden av å hylle den unge Robertino som en stor sanger, pågikk det også en bekymret debatt i avisspaltene om hvordan det skulle gå med stemmeprakten når artisten kom i stemmeskiftet. Mange mente at han ville bli en helt ordinær sanger. Men det viste seg at bekymringen var grunnløs. For Robertino vendte tilbake til Norge i september 1991. Da var han gjest i det den gang nye NRK-programmet Da Capo, der Gunvor Hals og Vidar Lønn-Arnesen var programledere. Der var Robertino invitert for å møte impresario Gunnar Eide til en samtale om gamle dager. I det samme programmet sang han sin signaturmelodi «O Sole Mio», og det viste seg stemmen hans hadde greid seg fint gjennom stemmeskiftet.

I 2021 har Moss flere flotte scener, og dyktige arrangører sørger for flotte konserter med kjente artister, i tillegg til at mange lokale utøvere får debutere som musikere på de samme arenaene. Det var ikke de samme mulighetene for 60-70 år siden. Likevel var Moss en attraktiv by for både norske og internasjonale sangere og musikere.

Kilder: Wikipedia