Stabbur-Nilsen var FFKs rike onkel

Moss FK og FFK har spilt i den samme divisjonen i noen sesonger, og ingen av lagene har hatt særlig suksess i det som kalles Postnord-ligaen. Ikke før i unntaksåret 2020. Mens Moss FK kjempet i bunnsjiktet, har FFK i hele år vært blant tetlagene. Og søndag 25. oktober ble det endelig klart; FFK rykker opp.

Opprykket til rødbuksene fra plankebyen minner meg om da jeg for første gang reiste fra Moss til Fredrikstad for å se en fotballkamp. Det var i 1961, og jeg var 13 år. Moss FK møtte Fredrikstad FK i cupens kvartfinale, og tapte 1–4 mot det som er omtalt som FFKs beste lag noensinne.

Ydmykelsen var på sitt grusomste da en MFK-angriper forsøkte å drible fotball-legenden Bjørn Borgen. Borgen lot MFK-eren trikse litt fram og tilbake; deretter la Borgen seg ned på gresset og lo, mens MFK-angriperen styrtet mot FFK-målet, snublet og falt før han nådde sekstenmeteren. Det illustrerte på en måte forskjellene på de to lagene. Nå må jeg skynde meg å legge til at MFK ikke alltid har vært underlegen Fredrikstad. Både på 1980- og 1990-tallet var det Moss FK som var Østfolds ledende fotball-lag, mens FFK famlet i lavere divisjoner.

Kampene mellom erkerivalene MFK og FFK trekker alltid mange tilskuere, Og i 2018 toppet det seg med det som er blitt en historisk begivenhet: 10.413 tilskuere er tidenes høyeste tilskuertall på nivå 3 i norsk fotball.

Men siden dette er historisk artikkel, må vi bevege oss tilbake til 1960-tallet. Og det skal handle mer om Stabbur-gründeren Gunnar Nilsen enn fotball. Fabrikksjef Nilsen var kanskje landets første "rike onkel", som vi i dag kaller enkeltpersoner og deres bedrifter, som er store sponsorer for fotballklubbene. I Moss ble det på 1960-tallet sagt at FFK var et lag av profesjonelle spillere. «De fleste er ansatt på Stabburet, men jobben er å spille fotball», var omkvedet.

Stabburet har vært en viktig støttespiller og samarbeidspartner til FFK helt fra den tida bedriftens gründer, Gunnar Nilsen, spilte på B-laget. Han var også formann i klubben i 1959. Stabburet var også den aller første draktsponsoren til FFK i 1971. Gunnar Nilsen spilte trekkspill, var glad i fotball og var dyktig markedsfører og inspirator for sine medarbeidere. Men først og fremst var han en bedriftsgründer. Han var sta, og kom ofte i konflikt med både myndigheter og landbruksorganisasjoner. Han møtte personlig opp hos politikere og byråkrater lenge før begrepet lobbyvirksomhet var kjent. Gunnar Nilsen, ble omtalt som askeladden i norsk næringsliv. Han grunnla matvaregiganten Stabburet, et av de største norske industrieventyr i Norge på 1900-tallet.

Stabbur-Nilsen var kjent for sitt sosiale engasjement. Han nedla et betydelig arbeid for dem som var havnet på skråplanet og for barn og unge med funksjonshemninger. Han hadde avlagt avholdsløfte 15 år gammel, og hjalp folk med alkoholproblemer. Han fikk bryggeriforeningen med på å produsere det alkoholfrie ølet Zero. Da kjøpmannskjeden KEFAS i 1985 overtok Stabburet Matcenter, inneholdt avtalen en klausul om at det ikke skulle selges alkoholholdig øl i forretningen så lenge Gunnar Nilsen eller hans hustru levde.

Allerede mens han gikk på folkeskolen, startet han og søsteren en liten hermetikkfabrikk i kjelleren hjemme i Fredrikstad. Han tok en tre måneders handelsutdannelse, og 19 år gammel åpnet han tobakksforretning på et lånt handelsbrev. 1936 utvidet han forretningsdriften med en delikatesseforretning, basert på egen produksjon. Butikken fikk navnet Stabburet. Gunnar Nilsen var født i 1913, og døde høsten 1984. Under 2. verdenskrig var produksjonen mest basert på fisk. Rasjonering og matmangel opphørte ikke umiddelbart da freden kom, men Stabburet hadde gode år og ble landets største produsent av fersk fiskemat. Utvidelsene av fabrikk og forretning skjedde i raskt tempo. Som oftest hadde Nilsen ombyggingen ferdig når godkjennelsen fra bygningsnemnda kom.

I 1950 ble rasjoneringen av kjøtt opphevet. Dette hadde Nilsen forberedt grundig. I løpet av få dager var produksjonsapparatet lagt om fra fiskehermetikk til kjøtthermetikk. Allerede i 1951 sto Stabburet for en femtedel av landets samlede produksjon av kjøtthermetikk. Utover i 1950-årene økte markedsandelen ytterligere, og Forsvaret hadde i flere år kjøpt stridsrasjoner på boks fra Stabburet.

I 1956 hadde datidens Glemmen kommune lagt til rette for en industritomt i Råbekkdalen. Der ble det satt opp et grisehus, som ble offisielt åpnet i 1960. Byggherren var Stabburet. Planen var å revolusjonere kjøttproduksjonen. Gunnar Nilsens visjon var å avle opp griser som skulle være slankere og billigere enn svinene som bøndene på Østlandet kunne levere. Åpningen ble markert med en stor grisefest, hvor Stabbur-Nilsen samlet myndighetspersoner fra stat, Østfold fylke, kommuner og et stort presseoppbud. Norges Bondelag, Norsk Kjøtt- og Fleskesentral og mange stortingsrepresentanter var lite begeistret for dette framstøtet. I Stortinget ble det stor debatt om grisehuset på Råbekken. Huset ble kalt en fleskefabrikk. Det var negativt ment, men traff likevel spikeren på hodet. For Gunnar Nilsen sa selv at dette ikke var landbruk, men industriproduksjon.

1969 solgte Nilsen Stabburet til Borregaards datterselskap A/S Denofa og Lilleborg, men fortsatte som administrerende direktør til 1974, da han gikk over på salgssiden. Gunnar Nilsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1972. I 1985 fikk han en sentrumsgate i Fredrikstad oppkalt etter seg, og i 1999 ble han kåret til «Århundrets Fredrikstadborger».

Kilde: Store Norske leksikon