Nyheter

Bilismen kom til Moss i 1908

BYHISTORIE: Det er litt uklart hvem som ble den første bilkjøper i Moss, men i 1908 var det i alle fall en lastebil som kjørte passasjerer, melk og varer mellom Moss, Våler og Svinndal. Ifølge historiker Nils Johan Ringdal, er ikke bileierens navn kjent.

Bilde 1 av 3

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Derimot er det klart at den første bilen som ble fraktet over Oslofjorden med en tidlig Bastøferje, tilhørte industrigründeren Sam Eyde. Det var i 1907, og eierne av Bastøferja hadde skaffet seg et taljesystem for å få bilen på og av båten.

Strenge fartsgrenser

De første bilene i Moss, som historikerne med sikkerhet kan oppgi eiernes navn på, er slaktermester Poul Brandstrup og den avtroppende politimester Johannes Fürst. Selv om det var skrint med biltrafikk på veien i byen, hadde byen fått en ny politimester, som var streng med fartsgrensene. Det var ikke lov å holde en fart som var høyere enn ti kilometer i timen.

Verdens første bil

Hvis vi tar et tilbakeblikk i bilhistorien, er det en franskmann som har fått æren for å ha bygd den aller første bilen. Mannen het Nicolas-Joseph Cugnot, og han bygde noe som ble kalt "en selvbevegelig maskin, altså en automobil". Denne oppfinnelsen ble påbegynt det året Napoléon Bonaparte ble født; i 1769, og automobilen sto ferdig i 1771. Det er 249 år siden. Den godeste Nicolas-Joseph Cugnot var nok litt i overkant tidlig ute, og den selvbevegelige maskinen ble ingen suksess.

Det er derfor mer vanlig å betrakte oppfinnelsen til tyske Carl Benz som den første bilen, som en forgjenger til dagens bilpark. Tyskerens oppfinnelse, "Benz Patent-Motorwagen" fikk patent i 1886. Bilen hadde tre hjul og var drevet av en liten firetakts bensinmotor, som med sin ene sylinder kunne yte hele 0,75 hestekrefter.

Første bilturist i Norge

Det skulle fortsatt ta noen år før det kom biler til Norge. I år 1900 kom nederlandske Petrus Scheltema Beduin til Norge med bil og kjørte fra Kristiania over Ringerike og opp Begnadalen, over Valdres og ned til Lærdal. Han er regnet som den aller første bilturist i Norge. Motoren var for svak til å trekke opp bilen i enkelte bakker, og han fikk hjelp av bønder med hest.

Denne nederlenderen, med det lange navnet var en kjendis i datidens Europa. Han hadde markert seg sterkt som racersyklist, og vant premier overalt der han deltok. Men hans lille plass i norgeshistorien har ikke noe med sykling å gjøre. Han kjørte en bil av merket "Panhard & Levasson", og dro på tur i Norge for å se villmarka. Utenfor Vindhella ungdomshus i Lærdal står en stein til minne om denne første bilturist i Norge.

Bilismen har hatt en voldsom utvikling siden slutten av 1800-tallet, og i 2020 er biltrafikken blitt så høy i verdensmålestokk at det skrikes etter restriksjoner på bilbruken for å bedre klimaet. Det er derfor på sin plass å ta et lite historisk tilbakeblikk, og se at bilen faktisk ikke har vært vanlig i Norge i mer enn drøyt 100 år.

Fra hesteskyss til bildrosje

Men tilbake til Moss. Vognmann Hans Ombustvedt hadde lenge drevet en hesteskyss-stasjon i Værlegata. Han kjøpte de neste to bilene i Moss. Begge ble tatt i bruk som drosjer. Bilene fikk registreringsnummer B1 og B2 etter den nye registreringsordningen. I de siste par årene før den første verdenskrig brøt ut, var det noen teknologisk interesserte forretningsmenn som kjøpte biler. Det var trioen Søren Kure, Robert Rafn og Otto Hjersing. I 1912 skjedde en ny utvikling. Da ble det startet opp busstrafikk mellom Moss og Svinndal. I en av lokalavisene ble dette beskrevet i poetiske vendinger: "Naar man ser den imponerende Vogn komme opp gjennom Bygden, da føler man at en ny Kultur er kommet inn her oppe".

Men den nye kulturen varte ikke så lenge. Allerede etter noen få måneder måtte bussruten innstilles. Det ble for kostbart, og passasjergrunnlaget var for lite.

Gassballong på taket

I Moss bys historie, bind 3, står det en fortelling om da David Brynildsen drev drosjetrafikk mellom jernbanestasjonen i Moss og hotellene i Larkollen. Det var omkring 1914. Han kjørte på gass, som var lagret i en stor ballong på biltaket. Etter hver tur fram og tilbake til Larkollen, måtte ballongen fylles opp igjen på Moss Gassverk. Men denne omstendelige prosessen ble visstnok både slitsom og kostbar, så han ga ganske snart opp denne type drosjevirksomhet. Ganske snart kom det i stedet bensindrevne drosjer, som kunne kjøre langt mer effektivt.

Fire drosjer i 1920

Ved inngangen til 1920-årene var det hele fire drosjer i Moss. I tillegg til bilene til Hans Ombustvedt, hadde Paul Kjellerød og Halvor Jørgen Vesterås skaffet seg en drosjer. Ingen av drosjene hadde så mange private kunder. Det var mest kjøring av leger og dyrleger. Men Jørgen Vesterås fortalte at det var " ... fine turer, uten køkjøring". Men det kunne bli kaldt på vinteren, for han kjørte bare med kalesje og sideduker. De første bilene hadde harde gummihjul, det var ikke asfalt og de var heller ikke særlig stillegående. På tørre somrer støvet det like mye utenfor, som inni bilene. Det var ikke varmeapparat eller lukket karosseri på de tidligste modellene. Derfor var ikke bilene spesielt egnet på kalde vinterdager. Mange var svært skeptiske til de hesteløse kjøretøyene, og drosjekøene var ikke spesielt lange. En drosjetur kunne være en opplevelse, og det hendte at drosjekuskene ga passasjerene en mulighet for litt ekstra sightseeing på turene.

I 1943 hadde antallet drosjer økt til 26 biler i Moss. I 1950 var antallet nesten fordoblet; da var det registrert 47 drosjer i Moss. Under annen verdenskrig gikk mange drosjesjåfører over til gass, karbid, knott og diesel som drivstoff. Etter krigen ble bensin og diesel ble tatt i bruk.

Kilder:
Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, bind 3.
Arve Tomt Gundersen: Mossehistorien.
Gunnar Kagge: Aftenpostenartikkel om den første bilturist i Norge.

Mer fra Dagsavisen