Nyheter

Beholder troen på Moss

NAVN I NYHETENE: Investor Widar Salbuvik er i ferd med å «slå opp» med Moss, men har likevel tro på at byen har en lys fremtid.

Hvem: Widar Salbuvik (60)

Hva: Gründer og investor

Aktuell: Går av som leder av Moss Industri- og Næringsforening, etter seks år i sjefsstolen. Har også solgt seg ut av en rekke store investeringer i byen.

Hvorfor har du valgt å gi deg som leder for Moss Industri- og Næringsforening (MIN) nå?

– Grunnen til at jeg i det hele tatt går av, er fordi jeg har sittet i seks år nå. Det burde være nok for alle. Et annet forhold er at jeg har redusert min tilstedeværelse og mitt engasjement i Moss ganske kraftig, med salget av Møllebyen og Refsnes Gods. Ytterligere ting vil nok skje i årene framover også. Når det kommer til årsaken til at jeg går av nå, så har det å gjøre med ønsket om å omorganisere og samle de ulike industriforeningene i Moss. Det har møtt litt motstand og vil ta lengre tid enn forventet. Den tida føler jeg ikke at jeg vil bruke på det arbeidet.

Hva er du mest stolt av å ha fått til i løpet av disse seks årene du har ledet foreningen?

– Vi har skapt en veldig mye bedre dialog mellom bedriftene. Jeg synes vi har klart å synliggjøre næringslivet på en annen måte. Dialogen med de fleste politikere har vært betydelig tettere og mer åpen. Jeg er også godt fornøyd med aktivitetsnivået og kvaliteten på møtene vi har hatt disse årene.

Hva er den største utfordringen til næringslivet i Moss nå og i årene framover?

– Jeg tror det fortsatt er forståelsen av rammebetingelsene. For meg er industri- og næringsliv en viktig del av samfunns- og byutviklingen. Det er ingenting som kan skape så diversifiserte arbeidsplasser som industrien. Jeg er lei gnålet om å skape flere kompetansearbeidsplasser. Det vi ser i dag er at bedriftene konkurrerer hardt om arbeidstakere med høyest formell kompetanse, mens vi har den høyeste ledigheten i Norge når det gjelder folk uten formell kompetanse.

Du har som nevnt redusert din tilstedeværelse i Moss. Er det usannsynlig at du kommer til å investere i nye prosjekter i byen?

– Ja, det er i hvert fall ikke sannsynlig. Jeg blir ikke yngre med årene. Samtidig er det en realitet at barna ikke ønsker å overta det vi har hatt i Moss. Da har det helt enkelt veldig liten hensikt å holde på det. Jeg har fortsatt stor tro på Moss, men mindre tro på å selv bo og være en synlig aktør i byen.

Ser du fortsatt på Moss som en industriby?

– Definitivt. Det jeg prøver å hamre inn i folk er at nedgangen av ansatte i industribedrifter ikke skyldes nedleggelse av industrien, men en omorganisering av den. Bak hver industriarbeidsplass er det i dag flere leverandørarbeidsplasser. Før var bedriftene i større grad selvforsynt. Det er måten man teller hoder på som er avgjørende. Jeg synes den manglende forståelsen for denne strukturelle endringen i næringslivet er synd. Når det får konsekvenser for politiske vedtak, da går det feil vei.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har en veldig stor interesse for Kina. En av bøkene jeg alltid kommer tilbake til og tenker på er Jung Changs «Ville svaner».

Hva gjør deg lykkelig?

– Akkurat nå er det å være sammen med barnebarnet mitt. Det er det ingen tvil om. Generelt er jeg veldig glad i å se at ting lykkes, like mye med andre som meg selv. Jeg liker å se at ting vokser opp av ingenting.

Hvem var din barndomshelt?

– Det er så lenge siden, at det husker jeg ikke. Jeg har alltid vært glad i tegneserier, så det må nok være noen innenfor der.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan nok være utålmodig.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det driver jeg lite med. Men jeg har nok brukt mer tid og ressurser enn mange andre på å reise. Det er jeg glad i.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Veldig mye, selv om jeg ikke har den tradisjonen. Jeg er ikke glad i sosial urettferdighet. Jeg ser skremmende tendenser av polarisering i verden. Jeg tror jeg ville gått i tog mot de fleste former for intoleranse.

Er det noe du angrer på?

– Jeg har helt sikkert gjort ting som ikke er gode valg, men de store valgene i livene har heldigvis ikke vært slik at jeg har behøvd å angre på dem.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kona mi. Det er den eneste måten å få henne i ro på. Det er mye energi i oss begge.

LES OGSÅ: Solgte historiske Refsnes Gods til Classic Norway

Mer fra Dagsavisen