Barneombudet: – Dette kan resultere i ulike former for omsorgssvikt

For fire dager siden ble alle landets 41 familievernkontorer stengt. All megling, parterapi og foreldreveiledning har stoppet opp. Barneombudet slår alarm.

– Situasjonen vi nå befinner oss i kan også slite på familier som i utgangspunktet takler hverdagen bra, men dette er spesielt utfordrende for familier som i utgangspunktet sliter, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona

Årlig får 150.000 barn og voksne hjelp ute i kommunene av familieverntjenesten. Sinnemestring, parterapi, familieterapi, foreldreveiledning og samtaletilbud for barn, er bare noe av det som tilbys.

Før helgen besluttet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) at all aktivitet er stoppet av smittevernhensyn fram til 26. mars. Det gjør Barneombudet svært bekymret:

LES OGSÅ: Advarer mot uante konsekvenser av ekstreme koronatiltak

– Dette kan resultere i ulike former for omsorgssvikt. Det er fare for at noen barn opplever roping og kjefting, slag, spark eller annen vold.

– Vanligvis er skole og barnehage, med lek og aktivitet, et viktig fristed for disse barna. Jeg er bekymret for at noen av dem kan ha det svært tøft nå, sier Inga Bejer Engh til Dagsavisen.

Barneombud Inga Bejer Engh er bekymret for stengte familievernkontorer. Foto: Gorm Kallestad/NTB SCANPIX

Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

– Forstår mer enn vi tror

Tilbudet ved landets 41 familievernkontorene brukes i stor grad av vanlige familier som kan befinne seg i kriser knyttet til familie/parkonflikter og konflikter rundt samarbeid om barna spesielt etter samlivsbrudd. At skoler og barnehager er stengt gjør barna ekstra sårbare og utsatt.

LES OGSÅ: Tenk om svenskene har rett?

På spørsmål om hvordan langvarig isolasjon av familiene, usikkerhet og økonomiske bekymringer hos de voksne kan ramme barn over hele landet, svarer barneombudet:

– Det er viktige at vi voksne er klar over at barn er svært vare for stemninger, og at de ofte forstår langt mer enn vi voksne tror, sier barneombudet.

Hun påpeker at usikkerhet er noe av det barn opplever som utrygt.

LES OGSÅ: Hjemmeskole og korona: – Foreldrene skal ikke lære barna sine noe hele dagen

– Derfor er det viktig at vi voksne tar barnas behov for å snakke på alvor. Vi må bruk tid på å snakke sammen om situasjonen dersom barnet ønsker det, råder barneombud Inga Bejer Engh.

Ber kommunene ta ansvar

– Er det andre hjelpetilbud knyttet til omsorg og ivaretakelse av barn som du er spesielt bekymret for at ikke fungerer godt nok i dagens situasjon?

– Det er viktig at barn og unge har trygge voksne å snakke med, og steder de kan be om hjelp. Regjeringen har åpnet for at det kan eksistere et skoletilbud til de som har særlig omsorgsbehov. Nå må hver enkelt kommune ta et ansvar for de barna det gjelder og sørge for at det kommer et tilbud på plass, understreker Bejer Engh.

LES OGSÅ: Overser svenskene – holder fortsatt skolene stengt

Hun fremholder betydningen av at skole- og barnevernstjenesten må samarbeide og lage et godt opplegg for dem som trenger det.

– Betyr det at Barneombudet mener samarbeidet mellom skole og barnevern ikke fungerer godt nok i dagens situasjon?

– Vi vet at barnevernet og Bufdir har gjort grep etter koronautbruddet. Foreløpig vet vi ikke hvordan eller hvor godt dette fungerer i praksis, sier Bejer Engh.

Hun ber nå de ansvarlige om å ta grep for å få på plass en alternativ familieverntjeneste:

– Familievernkontorene må se hvilken løsning de kan ta i bruk for å bistå familier i vanskelige situasjoner, sier Bejer Engh.

LES OGSÅ: Oppfordrer alle friske blodgivere til å melde seg til tjeneste

– Konflikter kan vokse

Tirsdag formiddag stilte Dagsavisen Bufdir flere spørsmål knyttet til familieverntjenesten for barn og foreldre. I kveld får avisen opplyst at det fortsatt jobbes med mer utfyllende svar.

I en foreløpig uttalelse sier divisjonsdirektør Wenche Mobråten i Bufdir:

– Mange mennesker får nå ikke det hjelpetilbudet de burde hatt. Konflikter kan vokse seg større når foreldrene ikke får hjelp, og mange er nå i en presset situasjon med mye usikkerhet og kaos.

LES OGSÅ: Dette er symptomene på korona

– Vi oppfordrer foreldre til å holde konfliktnivået nede for barnas skyld. Prøv å la de mest betente konfliktene om barnefordeling og samvær ligge, og rett oppmerksomheten mot barnas behov. Tilbudet vil komme tilbake så snart det er mulig.

Prioriterer beskyttelse

En gjennomgang Dagsavisen har gjort viser at krisesentrene her til lands driftes som vanlig, men med et lavere aktivitetsnivå.

Daglig leder for Krisesentersekretariatet, Idun Moe Hammersmark sier til Dagsavisen at hver kommune plikter å sikre innbyggerne et minimumstilbud:

– Når aktiviteten begrenses, er det nærliggende å tenke at noen blir avvist, men alle får hjelp. De fleste krisesentre stenger sine dagsentre og har kontakt med folk på telefon. Det er stort sett de med behov for beskyttet botilbud som blir prioritert inn på sentrene nå, sier Hammersmark.

LES OGSÅ: Nå får du 20.000 i bot for å bryte karantenereglene

Hun ønsker ikke å ta stilling til hvorvidt det har vært riktig å trappe ned tilbudet til utsatte familier i form av stengte familievernkontorer landet over:

– Jeg vet ikke nok om smittevernhensyn til å kommentere akkurat det. Men det er viktig at voldsutsatte fortsatt sikres et tilbud, og at krisesentrene blir prioritert. Særlig når det er fare for liv og helse, sier hun.

Forventer økt trykk

Hammersmark viser til at man kan ringe krisesentrene og øvrige telefonnumre for å få hjelp, og understreker viktigheten av at folk er klar over disse tilbudene.

– Vi forventer å se økt trykk på telefon, sier hun.

– Men for personer som lever i familiesituasjoner der det er vold, er det trolig at de tar kontakt via telefon? Hvis de er isolert med voldsutøver?

– Det er også vanskelig å svare på, men det er en risiko for at folk som lever med trusler ikke tør å ta kontakt via telefon.

– Hva gjør koronasituasjonen med risikoen for voldsutøvelse i familier? Vil vi se mer familievold når folk er isolert og kanskje bekymret for framtida?

– Det er litt tidlig å si. Det er ofte et ekstra trykk etter ferier, fordi man ikke har hatt den vanlige ventilasjonen i form av jobb, skole eller barnehage. Dette regner flere krisesentre med å se nå også, sier Idun Moe Hammersmark i Krisesentersekretariatet.

Hjelpetelefon:

Hvis du som barn eller ungdom ikke føler deg trygg hjemme, eller kjenner noen som ikke er det, så kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 hele døgnet. Dette gjelder også for voksne som er bekymret for barn.
Det finnes også andre tjenester dersom en har behov for å dele tankene sine med noen. Røde Kors har tjenesten Kors på Halsen og kan nås på 800 333 21.

Kirkens SOS nås på 224 000 40. Mental helse sin hjelpetelefon er 116 123. Nasjonal veiledningstelefon for foreldre som opplever det kritisk ikke å få bestilt eller gjennomført mekling: 400 31 501.