Nyheter

Avisa ble tilgriset med hakekors

BYHISTORIE: I en serie på fire artikler har vi belyst stiftelsen av Moss Arbeiderparti i 1905, og fortalt historien om hvorfor det var nødvendig med en egen lokalavis for å kunne kommunisere med velgerne. Moss Socialdemokrat kom ut 10. februar 1912, har hatt et omskiftelig og broket liv.

Bilde 1 av 2

Artikkelen er skrevet av:
Oddvar Aasen
Bjørn Wisth
Erik Roth Nilsen


Denne artikkelen sto på trykk i Dagsavisen Moss Dagblad 6. september 2014, og var den første byhistorieartikkelen i denne avisa. Vi tar sjansen på en reprise.

Arbeiderhøvdinger i flosshatt

Historien om Moss Dagblad er full av dristige ideer, arbeiderhøvdinger i flosshatt og et hakekors. Etter en pause på fem år, fire måneder og sju dager var Moss Dagblad igjen på gata. 30. mars 2009 ble den vel 97 år gamle arbeideravisa i Moss nedlagt. Mange trodde den aldri skulle å gjenoppstå. Men 6. september 2014 var Dagsavisen Moss Dagblad en realitet. Avisa startet som Moss Socialdemokrat 10. februar 1912. Det var den gryende arbeiderbevegelse i form av fagforeninger og partilag rundt forrige århundreskifte som så behovet for en egen arbeideravis i mossedistriktet. De første fagforeningene kom på 1890-tallet og Moss Arbeiderparti ble stiftet i 1905. Arbeiderpartiets hovedorgan «Social-Demokraten» var avisa for de politiske bevisste arbeiderne i Moss. Der hadde postassistent Arne Magnussen en egen spalte som han kalte «Mossebrev».

1.200 abonnenter i 1913

I 1912 var det stortingsvalg. For å ha mulighet til å få valgt inn en sosialist fra valgkretsen Moss og Drøbak, var det behov for et eget talerør. Moss Socialdemokrat presenterte seg for leserne med disse beskjedne ord: «Moss Socialdemokrat ringer paa, træder ind og ber om å bli mottatt med velvilje». Allerede i 1913 hadde avisa 1.200 abonnenter og gikk i pluss økonomisk. Målet med å få valgt inn en stortingsrepresentant ble også nådd. Jerndreier Carl Edvard Jenssen, som også var avisas styreleder, vant over redaktør Bjørn Kristensen i Moss Avis. i 1940

Dramatisk tid

Partisplittelsen på begynnelsen av 1920-tallet fikk dramatiske følger i Moss. Arne Magnussen og flere moderate sosialdemokrater aksepterte ikke de strenge Moskva-tesene. Historien om partisplittelsen og gjenforeningen i 1927 er behørig omtalt i Dagsavisen Moss Dagblad lørdag 9. mai i år. Det samme gjelder historien om de konkurrerende avisene, som fulgte linjene i partisplittelsen. Arne Magnussen startet en ny arbeideravis, Ekstra-Bladet. I Moss Socialdemokrat overtok Bjarne Jullum i en overgangstid før Nils Gjerseth som redaktør i 1921. I 1922 skiftet Ekstra-Bladet navn til Moss Arbeiderblad. I 1927 ble de to arbeiderpartilagene i Moss gjenforent, og avisene ble slått sammen til Moss og omegns Arbeiderblad.

Hakekors på vinduet

Avisa fikk en forsmak på hva som kunne skje allerede i 1933. Etter et møte i Fedrelandslaget ble det malt hakekors på avisas vinduer i Skoggata. I 1938 fikk avisa eget trykkeri i Folkets Hus. Opplaget hadde steget i takt med Arbeiderpartiets vekst, og alt så lyst ut. Men krigen endret på det. 12. april 1940 trykket redaktør Gjerseth Kongens proklamasjon om at han ikke bøyde seg for kravet om en tyskvennlig regjering. Avisa ble stoppet på høsten 1940, etter at Nils Gjerseth hadde fått sparken. Et nazistisk forsøk på å holde den i gang under navnet «Folkets Blad» ble mislykket.

Kamp mot vindmøller

I 1945 sto arbeideravisa i Moss nærmest på bar bakke. I krigsårene hadde trykkeriet blitt en del av det nazistyrte Rikstrykkeriet i Oslo før utstyret i 1944 ble spredd for alle vinder. En settemaskin og en viserguttsykkel var alt som var igjen i maidagene i 1945. Konkurrenten Moss Avis hadde kommet ut gjennom hele krigen, og hadde overtatt som kjøkkenavis i mange mossehjem. Å snu denne tendensen ble som en kamp mot vindmøller. Pedro Edvardsen ble den første av mange redaktører i avisa som nå tok navnet Moss Arbeiderblad. A-pressen slet også i Follo, og da Moss Arbeiderblad i 1947 fikk egen flat rotasjonspresse, måtte avisa påta seg trykkingen av Follo Arbeiderblad. Senere ble de to avisene slått sammen til Moss og Follo Blad.

Ren lokalavis for Mosseregionen

I 1958 ble Ivar Tollnes redaktør og han så at en slik avis ikke hadde livets rett. Han satset på en ren lokalavis for Mossedistriktet og navnet Moss Dagblad ble en realitet i 1960. Problemene med opplag og økonomi fortsatte imidlertid, og da Halden Arbeiderblad skulle installere den nye trykkemetoden offset, fikk denne avisa trykkeoppgaven. Samtidig ble de to avisene ett bladselskap. Den nye redaktøren, Frank Berg, og hans unge journalistmannskap, gjorde en utmerket innsats, men abonnentene til Moss Avis var ikke lette å rokke. Dette til tross for at Arbeiderpartiet styrte byen.

Morgenavis på slutten av 1970-tallet

I siste halvdel av 1970-tallet var Oddvar Aasen redaktør, og Moss Dagblad ble morgenavis, den første i Østfold. Problemet med trykkingen i Halden var at mesteparten av stoffet var nesten et døgn gammelt når det kom til abonnentene i Moss. Som morgenavis ville Moss Dagblad ligge 6–8 timer foran konkurrenten med nyhetene. Etter to år og 112 dager måtte Moss Dagblad bite i det sure eplet og gå tilbake til middagsavis. Kostnadene med morgenavis ble for store. Neste store forandring kom med Sturle Lyberg som redaktør. Han satset i 1986 igjen på morgenavis i tabloidformat, men satte samtidig ned prisen til 200 kroner kvartalet. Opplaget mer enn doblet seg og kom opp i over 7.500. Opplaget holdt seg i årene som fulgte, men økonomien var skral, og forskjellige eier- og trykkeløsninger ble valgt.

Nye veier i markedsføringen

Redaktørene skiftet også ofte inntil Paul Norberg overtok i 1994. Norberg kom fra bladet Kampanje og var ikke redd for å gå nye veier i markedsføringen. Med dataalderen åpnet det seg også nye muligheter og tradisjonen tro var Moss Dagblad tidlig ut med en nettutgave. Trykkeriet på Lillestrøm hadde ledige trykkekapasitet natt til søndag og Moss Dagblad var sannsynligvis verdens minste søndagsavis noen år. Paul Norberg lanserte fordelskort, og han fylte enkelte dager omslaget med annonser. Kravene A-pressekonsernet satte til lønnsomhet var store. Av strategiske årsaker ble det i 2001 bestemt at Moss Dagblad skulle komme ut tre ganger i uka og bli «superlokal». Ernst Rolf ble redaktør, men et hederlig tiltak med å gjøre fredagsavisa om til et magasin, hjalp ikke. 30. mars 2009 ble 97 år gamle Moss Dagblad nedlagt.

Mer fra Dagsavisen