Nyheter

Avis-suksess for Moss Ap i 1912

BYHISTORIE: I byhistorieartikkelen 25. april 2020 skrev jeg om 1. mai-feiringen i Moss i 1905, og stiftelsen av Moss Ap samme år. Artikkelen avsluttet med valgnederlaget til Moss Arbeiderparti i 1906. Konklusjonen i partilagets selvransakelse var at de manglet en egen avis.

Etter hard jobbing i flere år greide Moss Ap å etablere en avis i 1912; Moss Socialdemokrat. Dette er forløperen til det som senere ble Moss Dagblad, som ble nedlagt i 2009. Den avisa du nå leser heter Dagsavisen Moss Dagblad, og ble etablert i 2014. Den er en del av Dagsavisen-familien, som består av Dagsavisen, Dagsavisen Fremtiden i Drammen, Dagsavisen Demokraten i Fredrikstad og Rogalands Avis. Dagsavisen eies i dag av medieselskapet Mentor Medier, som også gir ut Vårt Land. Dagsavisen regner seg som en moderne, uavhengig og samfunnskritisk kvalitetsavis.

Moss Socialdemokrat ringer paa ...

Men dette var en digresjon. Vi må tilbake til tidlig 1900-tall, og datidens avisutgivelse. Jens Moum ble ansatt som den første redaktør i Moss Socialdemokrat, mens den 28-årige Arne Magnussen ble redaksjonssekretær. Avisa kom ut en gang i uka, og i begynnelsen holdt den en forsiktig politisk tone: «Moss Socialdemokrat ringer paa, træder ind og ber om å bli mottatt med velvilje ... men vi vil haape og ønske at de tusen hjem vil elske den».

Avisutgivelsen må betegnes som en suksess, og etter ett års drift, kom den ut to ganger ukentlig. I årene under første verdenskrig utkom det for øvrig fire aviser i Moss. I tillegg til Moss Socialdemokrat kunne vi finne Moss Tilskuer, som var avisen for de konservative. Moss Aftenblad var Venstres avis. Mens Moss Avis var først et organ for «Frisinnede Venstre», men etter hvert dreide skruen mer i retning av de konservative, til avisen landet som et solid Høyre-organ.

Naivitet i spaltene

I en artikkel fra 2016 skriver tidligere Moss Dagblad-redaktør Oddvar Aasen at det var en sterk grad av naivitet i Moss Socialdemokrats spalter. Han viser spesielt til en lederartikkel 14 dager før første verdenskrig brøt ut i 1914. I lederartikkelen står det: «Vi står kanskje nærmere målet om militarismens avskaffelse, enn mange aner».

Moss Socialdemokrat mente at den internasjonale situasjonen ikke var helt håpløs; « ... for nå samles det internasjonale sosialistbyrået, og det kan bli generalstreik mot krigen».

Første fra Moss Ap på Stortinget

Etableringen av Moss Socialdemokrat var ikke Moss Arbeiderpartis eneste suksess i 1912. I Per Edfeldts jubileumsberetning for partilaget, skriver han at partilaget dette året besto av ti fagforeninger, og hele 298 medlemmer. Den største seieren kom i stortingsvalget, da partiets kandidat, Carl Edvard Jenssen, ble valgt til stortingsrepresentant. Han var jerndreier ved Moss mekaniske verksted, og en av pådriverne for å sikre at Moss Ap fikk kjøpt bygningen Kong Carl for 18.000 kroner. Dette ble det første Folkets Hus i Moss. Bygningen ligger fortsatt i Henrik Gerners gate, ved inngangen til Møllebyen.

Årsberetningen for 1912 avsluttes optimistisk: «Det må i det hele sies at Moss står i sosialismens tegn. Man har fått et sikkert grep om kommunen, som vil føre til den endelige seier».

Første kvinne i 1913

I 1913 var et nytt kommunevalg. Moss Ap økte antall representanter fra 15 til 17. Høyre fikk 11 og Frisinnede Venstre oppnådde ni representanter. Moss Ap fikk nå sin første kvinne innvalgt i bystyret. Det var Anna Hagman, som er en av pionerene i byens kvinnebevegelse. På denne tida var Moss og Jeløy to atskilte kommuner, og i Jeløy Herred fikk arbeiderbevegelsen et voldsomt gjennombrudd. Arbeiderpartiet fikk flertall i herredsstyret, og Anton Krogsvold ble Jeløy Herreds første Arbeiderpartiordfører. Sarpsborg og Jeløy ble dermed de to første Arbeiderpartistyrte kommunene i Østfold.

Jerndreier Jensen mot konsul Peterson

Selv om Moss Ap hadde en kraftig vekst i sin første tiårs periode, gikk partiet på et valgnederlag igjen i 1915. De borgerlige partiene organiserte seg bedre enn i 1912, og Carl E. Jenssen måtte vike plassen for konsul Hans Blom Peterson fra Høyre.

H.B. Peterson var en aktiv næringslivsleder. I 1912 tok han initiativet til dannelsen av Selskabet til Moss Bys Vel og satt i styret i 40 år. Han var president i Norges Industriforbund (1927-1930), formann i De norske Papirfabrikanters Forening (1913–1927) og medlem av Statens krisekommisjon (1931–1932). I Moss satt han i en årrekke i Moss Bystyre og Formannskap som Høyre-representant og var ordfører i perioden 1911–1913. Det var en formidabel motstander som jerndreier Carl Jenssen tapte for i denne Stortingsvalgkampen.

2.000 i demonstrasjonstog

Men Moss Ap lærte av sine feil, og i 1916 gjennomførte partilaget en svært aktiv kommunevalgkamp. Det ga frukter, og antall representanter økte fra 17 til 20. Det førte til at partiet for første gang fikk styre byen. Jens Rennord Schreiner ble ordfører, mens Arne Magnussen ble varaordfører. Dette var i en tid da det var krig i Europa, og det var vareknapphet, rasjonering og dyrtid. Dette preget også lokalsamfunnet Moss, og arbeiderbevegelsen i byen bestemte seg for å demonstrere mot Venstre-regjeringens politikk. «Vi har sultet lenge nok» var hovedparolen da hele 2.000 mennesker samlet seg i et demonstrasjonstog. Folketallet i Moss var rundt 9.000 på denne tida, og det var også oppsiktsvekkende at omkring 800 av demonstrantene var kvinner.

Kvinner mot alkoholmisbruk

Dette var en periode der kvinnebevegelsen markerte seg stadig sterkere, og en av fanesakene var kampen mot alkoholmisbruk i arbeiderklassen. De la inn et forslag til landsmøtet i Arbeiderpartiet om at «Edrulighetslære må innføres som permanent fag i våre skoler». Anna Hagman var leder for Moss Aps kvinneforening, og hun var en pådriver i kampen mot alkoholmisbruk.

Kilder:
Per Edfeldt: «Moss Ap gjennom 75 år – 1905-1980».
Moss byleksikon
Strandsitteren, magasinet til Moss Historielag.

Mer fra Dagsavisen