Arbeiderdikteren fra Moss

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Han var dessuten hovedverneombud ved låsbedriften Trio Ving i Moss, og det var viktig å få med seg fagorganiserte i kampen mot norsk medlemskap i Det Europeiske Fellesmarked. Men det er ikke til å stikke under en stol at det hovedsakelig var ungdom fra 16–17 til omkring 30 år som utgjorde det absolutte flertall av aktivister i motstandskampen.

Smått med EF-debatt

I de mange bedriftsklubbene og fagforeningene i Mossedistriktet var det påfallende taust om EF-spørsmålet i tida før folkeavstemningen i september 1972. Fagforeningsleder Knut Buberg i Moss Cellulose og Papirarbeiderforening var riktignok leder av lokallaget "Ja til EF". Men heller ikke ved hjørnesteinsbedriften M. Peterson & Søn var EF-spørsmål noe hett tema.

Moss Jern og Metallarbeiderforening hadde omkring 2.700 medlemmer gjennom 1970-tallet. På et medlemsmøte 17. september 1971 ble det avholdt en informasjonsmøte om Det Europeiske Fellesmarkedet, men det var lite debatt. Den mest heftige diskusjonen innen Moss Jern og Metall kom på et møte, der EF-saken ikke engang sto på sakslisten. Det var Asbjørn Elden som dro i gang en debatt om fremmedarbeidere ved Moss Rosenberg Verft. Han advarte mot fri bevegelse av arbeidskraft over de europeiske grensene, hvis Norge skulle velge å bli medlemmer av EF.

Debuterte som 60-åring

Men denne artikkelen skal ikke handle om EF, eller EU, som det heter i dag. Det er i stedet meningen å skrive litt om byens arbeiderforfatter; Asbjørn Elden. Det er ikke mange forfattere som debuterer når de fyller 60 år. Men det gjorde Asbjørn Elden. Det er nok riktig å si at han ble forfatter ved en tilfeldighet. For da Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) og Tiden Forlag utlyste en diktkonkurranse blant fagorganiserte i Norge, var det Asbjørn Elden som vant med diktet "Den gamle klubbkassereren". Asbjørn Elden hadde skrevet dikt i mange år, og var bidragsyter til en diktspalte i avisen Klassekampen. Etter seieren i diktkonkurransen ble representanter fra Oktober Forlag oppmerksom på arbeiderdikteren fra Moss, og de ville samle Eldens dikt i en bok. Allerede samme året som han vant diktkonkurransen, utkom diktsamlingen "Sangen i verkstedhallen". Flere av diktene ble senere tonesatt, og fremført av visesangere som Jon Arne Correll og Lars Klevstrand.

"Utenforskap"

Det er ett gjennomgående trekk i alle bøkene til Asbjørn Elden; han skriver om klassedelingen i samfunnet. Han beskriver de fattiges livsvilkår, arbeidsfolks situasjon og han advarer mot det han kaller "utenforskap".

Asbjørn Elden vokste opp i Namdalen, og det var i en trøndersk bygd han fikk sitt brutale møte med utenforskapet. Den selvbiografiske romanen "Rundt neste sving" (fra 1983) begynner slik:

"Det måtte være langt utpå formiddagen, og jeg klarte ikke sove lenger.  Jeg burde vel stå opp, da? Stå opp og gå ned til bordkanten og få en matbit. Annet var det ikke å gjøre oppe. Var det ikke for sulten, kunne jeg bare ligge videre. Jeg var ute av skolen, konfirmert, jeg var seksten år nå. Jeg var endelig voksen; og det betydde arbeidsløs. Atten gutter ble konfirmerte i gruvebygda i 1931. En eneste av oss fikk arbeide straks etterpå. Jeg var en av de sytten som var nektet arbeide. Jeg var nektet å bli voksen."

Det var på den måten Asbjørn Elden, mot sin vilje, måtte vandre Norge på langs og på tvers, og livnære seg så godt han kunne i et samfunn der han var uønsket som arbeidskraft.

Leirfører på Ørlandet

Da tyskerne okkuperte Norge i 1940, førte Asbjørn Eldens utenforskap ham inn i favnen til Nasjonal Samling (NS). Dette beskriver han inngående i boka "Oppgjør", som kom ut i 1979. For første gang i sitt voksne liv ble han akseptert. Problemet var at det var NS som sto for denne aksepten. Asbjørn Elden fikk fast jobb, som leirfører ved fangeleir på Ørlandet i Trøndelag. Oppgaven var å holde disiplin på fangene, som fikk harde arbeidsoppgaver å hanskes med. I landssvikoppgjøret etter krigen ble Asbjørn Elden dømt til ett år fengsel. Hele denne historien blir rullet opp i "Oppgjør", og Asbjørn Elden fører nådeløs, politisk prosess mot seg selv. Han forklarer også hvorfor "utenforskap" er farlig, ikke bare for enkeltpersoner, men også for samfunnet. Han advarer mot høyreekstreme strømninger i samtiden, og viser til at det er lett å rekruttere arbeidsløse og resignerte ungdommer til høyreorienterte organisasjoner. Han vil dele sine dystre erfaringer for å bidra til at det samme ikke skal skje igjen med andre i en lignende situasjon. Romanen "Oppgjør" har fortsatt sterk relevans i den politiske utviklingen som i dag skjer i mange europeiske land, også i Norden, På 1980-tallet deltok Asbjørn Elden i et par TV-programmer på NRK, og fortalte sin historie fra krigens dager.

Sentral tillitsmann

Asbjørn Eldens forfatterskap startet for fullt etter at han ble uføretrygdet. Han hadde en viktig posisjon som tillitsvalgt ved Trio Ving, og som sekretær i Moss Jern og Metall midt på 1970-tallet. Han var helt sentral i Moss Jern og Metalls arbeid med å få bygget et nytt lokalsykehus i Moss. Elden skrev de fleste leserbrev og resolusjonstekster, som skapte et folkekrav, og var sterkt medvirkende til å presse myndighetene til å bygge et nytt sykehus. Han var også en sterk stemme i arbeidet for fritt fiske i Vansjø. En sak som ble ført i tre rettsinstanser. Fagbevegelsen vant i byretten. I lagmannsretten var det en delt innstilling blant de sju dommerne. Mens Høyesterett til slutt sørget for at " ... grunneierne har enerett til alt fiske i Vansjø".

Asbjørn Elden satte solide spor etter seg; både som forfatter og tillitsmann. Bøkene er fortsatt vel verd å lese, selv om det nå er mer enn 30 år siden den siste romanen ble gitt ut.

Kilder:
Moss Fagforening 100 år.
Wikipedia