Ap-lederen: – Solbergs forslag er meningsløst

Regjeringen vil kutte i sosialhjelpen til innvandrere som ikke lærer seg norsk. Jonas Gahr Støre mener utspillet er meningsløst og etterlyser bedre integreringstiltak.

Statsminister Erna Solberg ønsker at innvandrere som ikke lærer seg norsk etter dagens introduksjonskurs, skal måtte gå på norskkurs hvis de skal motta sosialstønad.

Det kom fram i et intervju med Solberg i VG i går. Statsministeren vil sende et lovforslag om dette på høring.

Forslaget vekker reaksjoner.

Les saken her: Solberg vil ta sosialhjelp fra innvandrere som ikke lærer seg norsk

Svikter arbeidslinja

Jonas Gahr Støre, leder av Arbeiderpartiet, mener utspillet viser at regjeringen langt på vei går bort fra overensstemmelsen om arbeidslinja i norsk politikk.

– Muligheten til å kutte sosialhjelp ligger der allerede for alle som ikke gjør det de kan for å sette seg i stand til å forsørge seg selv. Dette er et virkemiddel regjeringen kan ta i bruk uten å sette i gang en omfattende prosess for å endre loven. Statsministeren vet også at mange går gjennom introduksjonsprogrammet uten å lære seg norsk og har snakket om bedring i mange år. Men hun gjør lite for å gjøre programmene bedre, slik at de som kommer, får en reell mulighet til å lære språket og komme seg ut i jobb. Solbergs forslag er meningsløst, sier Støre.

– Kan du utdype?

– At innvandrerkvinner ikke jobber, er en direkte konsekvens av høyreregjeringens politikk med økte kontantytelser og behovsprøving av velferden, sier han.

– Hvorfor beholder regjeringen disse ordningene da?

– Det er fordi regjeringen holder på en politikk den er for. Regjeringens politikk bidrar blant annet til at kvinner med innvandringsbakgrunn ikke kommer i arbeid.

Støre mener tjenestene gjør det vanskeligere for marginaliserte grupper å komme seg inn i arbeidslivet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fattigdomsfeller

– Høyreregjeringen er i ferd med å gjøre velferdstjenester om til fattigdomsfeller. De som tjener lite, får tilgang til billigere tjenester, men med en gang man sikrer seg bedre lønn, blir velferdstjenestene plutselig dyrere. Vi snakker om tunge føringer som holder minoritetskvinner unna arbeidslivet, sier han.

Han mener dette virker som et valgkamputspill.

– Dette virker som et utspill slik at statsministeren kan virke høy og mørk overfor dem som ikke klarer å lære seg norsk. Igjen, vi er ikke imot å sette krav for dem som ikke følger opp på en ytelse, men regjeringens politikk holder innvandrerkvinner utenfor arbeidsmarkedet.

Problemet er at den samlede politikken til dagens regjering ikke fører til bedring i de sosiale forholdene, ifølge Støre.

Bredere trend

Lederen av Arbeiderpartiet mener utspillet reflekterer den blå regjeringens politiske prioriteringer.

– Dette gjelder over hele linja. Behovsprøving av barnehage og egenandel for skolemat er andre politikkområder hvor regjeringa svekker likhetsfundament i velferdsstaten. Den politikken kan skape klasseskiller. Vår holdning er at disse tjenestene skal være universelle og at det skal lønne seg å jobbe. Regjeringen prioriterer 25 milliarder i skattelette hvert år fremfor universelle tjenester, sier han.

Les også: Solberg og Støre i heftig valgkampduell

Todelt sak

Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), mener utsagnene fra statsministeren vitner om en sak som er todelt. Han mener det er positivt med tiltak som fører til økt mulighet for arbeid og økt grad av integrering, men han synes det er pussig at det kommer nå.

– I 2016 ble norskundervisningen kuttet fra 250 timer til 175 grunnet antall ankomster. Nå er det lavere antall ankomster, men timene er ikke økt igjen, sier Martinsen.

Han savner også tiltak for mennesker som er ekstra motiverte, og understreker at det ikke er noen tvil om at det å beherske norsk språk er veien til integrasjonssuksess.

Martinsen mener det er viktig at man kommer på banen tidligere. NOAS etterlyser tiltak som gjør at man ikke havner i en situasjon med sosialstønad i første omgang.

– Det er faktisk et udekket behov for mer norskopplæring. Min opplevelse er at flyktninger som ikke er i arbeid, faktisk ønsker å komme i arbeid. De vi snakker med, ønsker å komme ut i samfunnet, sier han.

Han understreker at NOAS ikke nødvendigvis er imot at det stilles krav til sosialhjelp.

– Alle har en fellesinteresse av at flest mulig skal i arbeid. Det vi savner, er tidligere innsats. Dersom regjeringen virkelig mener dette, og det ikke er et valgkamputspill, da gjeninnfører man de timene som forsvant i 2016.

Les også: Mener byrådet har fritatt tusenvis av boligspekulanter fra eiendomsskatt

Svarer på kritikken

Det har ikke lykkes Dagsavisen å komme i kontakt med statsminister Erna Solberg, men Høyres stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) i kommunal- og forvaltningskomiteen svarer på kritikken fra opposisjonen.

– Det kan godt hende sanksjonsmuligheter finnes, men det regjeringen foreslår nå, er å endre lovteksten nettopp for å ivareta dette. Det må sees i lys av regjeringens strategi for integrering. Vi ønsker at kommunene skal bidra i større grad, sier han.

Trellevik mener påstandene om at dette rammer svakerestilte er urimelig.

– Det er ikke sånn at vi ønsker å ramme svake individer. Her er det mange som må gå i takt. Dette er et tiltak som gir kommunene bedre mulighet og ansvar for å drive integrering. Det blir også lettere å måle kommunenes resultater, sier Trellevik.

Han viser til at språk er utrolig viktig for å lykkes i samfunnet i dag.

– Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å ikke stille krav. Vi er nødt til å stille positive krav og fasilitere godt rundt dette. Vi må ha sanksjonsmuligheter når vi har krav. Det kan ikke bare være fest og moro, sier han.

Ifølge Trellevik er det nye forslaget til alles beste. Om kuttet i norskundervisningen i 2016 sier han følgende:

– Det handler om å bruke ressurser målrettet. Å bruke store ressurser på mennesker man kanskje ikke skal bosette, blir jo feil. Vi vil heller bruke ressursene på raskest mulige tiltak. Vi ønsker å bruke mest mulig ressurser når folk først har fått opphold, sier Trellevik.

Debatt: «Fredriksen-familien er gratispassasjerer i landet vårt»