Anbefaler natur mot korona-depping

– Naturen har en positiv effekt på hjernen vår, sier Bente Lier. Den nye generalsekretæren i Norsk Friluftsliv maner til mer tid ute i korona- og mørketiden.

Hvem: Bente Lier (60).

Hva: Ny generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

Hvorfor: Med nedstengingen av samfunnet er naturen snart siste friområde for folk flest.

Du kommer fra stillingen som generalsekretær i SOS-barnebyer, men før det var du generalsekretær i Skiforeningen i nesten ni år.  Er det egentlig friluftsliv som ligger ditt hjerte nærmest?
– Jeg er heldig som får engasjere meg på flere områder. Det å sikre barn en god oppvekst er det aller viktigste vi som individer og samfunn gjør. Fordi alle barn fortjener det, og fordi en god barndom er plattformen for et godt voksenliv.  SOS-barnebyer arbeider for det mest grunnleggende: At ingen barn skal vokse opp alene. Helt siden jeg selv var barn var jeg engasjert i dette, i form av basarer med venninner og fadderbarn i klassen. Selv hadde jeg en veldig trygg og god oppvekst. Vi tilbragte mye tid i friluft. Nærheten til natur er svært viktig for kvaliteten i mitt liv, slik det er for så mange. Men ikke alle har fått samme introduksjon som meg, og ikke alle har samme muligheter. Jeg er veldig glad for igjen å bidra til å sikre friluftsglede for flere, oftere.

Les også: DNT skrinlegger Dronningsetra

I år har koronaen ridd Norge som en mare, med hjemmekontor og sosial isolasjon som konsekvenser av pandemien. Nå går vi i tillegg inn i den lange mørketida og det kan vel tære på psyken til noen og enhver. Du vil kanskje hevde at botemiddelet er skiturer med hodelykt?

– På bena, sykkel, ski, båt – hva som helst. Det viktigste er å komme seg ut i løpet av dagen, og aller helst mens det fortsatt er dagslys. Forskning viser at bare det å oppholde seg i naturen har en positiv effekt på hjernen vår. Når vi er ute i naturen stresser vi ned og bekymrer oss mindre. Så det å bruke naturen aktivt kan absolutt være en god nøkkel til å komme seg gjennom denne rare og krevende perioden. Det er interessant at nå peker internasjonale medier og også World Economic Forum på  Norge og spør om friluftsliv er det som kan bringe oss gjennom denne krevende tiden.

Som generalsekretær i Norsk Friluftsliv skal du representere over 950.000 medlemmer i 18 tilknyttede friluftslivsorganisasjoner, inkludert Skiforeningen. Hva håper du å oppnå i denne stillingen?

– Vårt felles mål er friluftsglede for flere, oftere. Ikke alle introduseres til friluftsliv av foreldre og besteforeldre, så her har vi en viktig rolle. For at nye generasjoner skal videreføre den viktige friluftslivstradisjonen må vi appellere til ulike interesser. De 18 organisasjonene representerer hele mangfoldet i friluftslivet – blant annet tur, sykling, klatring, padling, ski, seiling, speiding, orientering, sopp og bær, jakt og fiske. Vi må hele tiden fornye oss for å være relevante, og ikke minst må vi sammen jobbe for å sikre fortsatt tilgang til natur. Allemannsretten som gir oss rett til å ferdes og høste i naturen, er viktig å verne om.  

Er nordmenn virkelig de friluftsmenneskene som vi ønsker å framstille oss som? For alle de 950.000 medlemmene du representerer, kan vel ikke joggedressen være et dagligdags antrekk?

– Det er ingen tvil om at vi er et friluftsglad folk. Hele ni av ti nordmenn oppgir at de interesserer seg for friluftsliv og aktiviteter i naturen, og vi driver i snitt med det to til tre ganger i uken. I disse koronatider er det vel en del som går i joggedress nærmest daglig, og vi kan jo håpe at det også senker terskelen for å gå seg en tur.

Har du noe råd til alle dem som tenker at «neste søndag, da skal jeg gå en lang tur», uten noen gang å klare å gjøre alvor av det?

– Ja. I stedet for å tenke at du skal gå så langt, hva med å heller begynne i det små? Det er kanskje litt norsk dette at vi må yte for å nyte. At vi må gå langt før vi «fortjener» søndagsmiddagen. Jeg liker uttrykket friluftsglede – at vi er i naturen fordi vi har lyst, ikke for å være «flink». Bare en liten tur ut i nærnaturen kan by på store opplevelser og gi et godt avbrekk fra hverdagen, særlig hvis du gjør det sammen med noen du er glad i. Sett dere et lite og overkommelig mål for turen, kanskje et fint sted ved et vann, en liten fjellknaus eller en benk med utsikt mot sjøen. Ta gjerne med en termos med noe varmt på, og ta dere tid til å bare sette dere ned og nyte.

For å vende tilbake til koronapandemien, den har stengt for aktiviteter som mange bruker mye tid på, men samtidig åpnet for at en del har tatt i bruk naturen i stedet. Eller er det bare et inntrykk jeg sitter med?

– Nei, det er helt riktig. Det fantastiske med naturen er jo at den aldri vil bli stengt ned, uansett hvor strenge koronatiltakene blir. Det vi ser er at mange av aktivitetene man tidligere har gjort innendørs, enten det er trening eller det å ta en kaffe med en venn, oppdager folk at det faktisk går an å gjøre ute. Sånn sett er det å ta i bruk naturen en viktig nøkkel til å kunne holde livene våre i gang, og ta vare på vår egen fysiske og psykiske helse i pandemitiden.

Les også: Miljøorganisasjoner hyller kongen (+)

Har dere i Norsk Friluftsliv lært noe av koronapandemien?

– Det vi først og fremst har lært er jo at friluftsliv er en svært pandemi-vennlig aktivitet. Turene og aktivitetene foregår for det meste utendørs, oftest i mindre grupper, noe som gjør det relativt enkelt å opprettholde godt smittevern sammenlignet med mye annet. Midt under pandemien fikk lokale lag og foreninger faktisk til å gjennomføre Friluftslivets uke med over 900 turer og aktiviteter over hele landet. Det var utrolig morsomt å se, og ikke minst viktig for folk i en tid der mange sosiale aktiviteter var avlyst. Men vi har selvsagt også lært mye om det å omstille seg, og for eksempel tenke mer digitalt med tanke på formidling og kurs. Et av våre største medlemmer, Den Norske Turistforening, har for eksempel laget en rekke gratis digitale nybegynnerkurs, der folk kan lære masse om det å bruke naturen, hjemme fra sin egen stue.

Hva er generelt sett, uavhengig av koronapandemien, de største utfordringene for friluftslivet i Norge i årene framover, slik du ser det?

– Vi ser det er svært store sosioøkonomiske forskjeller i bruk av natur. Vi vet at det har konsekvenser for fysisk og psykisk helse. Å få med flere krever innsats både fra sivilsamfunnet og det offentlige. Dessuten er en av de aller største utfordringene vi står overfor i dag,  bit-for-bit nedbyggingen av naturen vår. Uten naturen har vi ikke noe sted å bedrive det friluftslivet som vi er så glade i. Vi må passe oss for å ikke ta den for gitt. FNs naturpanel har slått fast at vi nå står overfor en naturkrise som er like reell og alvorlig som klimakrisen. De har også påvist at nedbygging av arealer er det som truer naturen aller mest.

Hvordan bør denne utfordringen møtes?

– Det å ta vare på naturen vår krever at det tas tydelige grep fra politisk hold, og at de lytter til innspillene fra oss i natur- og friluftsorganisasjonene. I tillegg skulle jeg ønske at man i enda større grad ville satse på gode lavterskeltilbud i kommunene, som tilrettelagte turstier, slik at alle kan delta og holde seg i fysisk aktivitet uansett funksjonsnivå. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 har de utrolig nok kuttet støtten til lokal friluftslivsaktivitet for barn og unge med hele syv millioner kroner. Det mener jeg er fryktelig dårlig timing, i en tid der friluftsliv har vist seg viktigere enn noensinne.

Les også: Håper arealregnskap skal redde restene av naturen

Hvilke umiddelbare planer om friluftsliv har du selv? Står skiene ferdig smurte i garasjen i påvente av det første snøfallet?

– Min helt umiddelbare plan er å komme meg ut en liten tur nå rett etter dette intervjuet, mens det ennå er dagslys. Målet i denne tiden er én tur om dagen, gjerne i lunsjen eller når jeg ellers ville vært på arbeidsreise. Kan anbefales!

Over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Bøker har vært viktig for meg helt siden barndommen. Kanskje det var Frøken Detektiv som vekket interessen? I alle fall inspirerte de til uendelig lange stiler der jeg selv var hovedpersonen. Mine foreldre forteller at jeg kom i et etisk dilemma da jeg skulle fastsette løsesummen da jeg ble kidnappet – hvor mye kunne jeg si jeg var verdt?

Hva gjør deg lykkelig?

– Aller lykkeligst er jeg med gutta mine samlet til et godt måltid og lange samtaler. Og når jeg, alene i skogen, finner kantareller eller turorienteringsposter.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Noen vil kanskje kalle det utskeielse, jeg vil kalle det nytelse: God mat og vin.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Uten tvil en heismontør.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.