Alle fugler er blitt norske

Reirsuppesalangan. Nålehaleamadin. Skifersaltator. Nå har alle fugler små og store de er, fått norske navn.

– Norge er dermed ett av få land i verden med en komplett liste over all verdens fuglearter, forteller Frode Falkenberg.

Les også: Fuglearter utryddes 1.000 ganger raskere enn de ville blitt uten menneskelig påvirkning

– Flirer i skjegget

Han er rådgiver i Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som står bak Norsk navnekomité for fugl (NNKF).

I løpet av de to siste årene har NNKF klekket ut hele 171 nye norske fuglenavn. Den oppdaterte fuglenavnlista som foreligger nå, omfatter dermed hele 10.721 arter.

– Reirsuppesalangan?

– Ja, vi flirer i skjegget i blant, når vi får se de nye navnene, svarer Falkenberg.

– Reirsuppesalangan høres for meg ut som en firfisle eller et lignende reptil, men det er en seilerart. I Norge har vi jo tårnseiler.

Som navnet antyder, bygger reirsuppesalanganen, med tilhold i Sørøst-Asia, et rede som ikke bare er spiselig for mennesker, men som til og med betraktes som en delikatesse – til tross for at det er laget av fuglens spytt. Det rapporteres om priser opp til 35.000 kroner per kilo for disse reirene.

Snøkronetrosteskvetten, er en spurvefugl som er i slekt med rødstrupe og steinskvett

Snøkronetrosteskvetten, er en spurvefugl som er i slekt med rødstrupe og steinskvett. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Les også: Bygger ned så fjæra fyker

Diskusjoner om lappspurv

– Navnene som fuglene får seiler dermed ikke bare inn fra det blå?

– Det er vanvittig mye kompetanse hos dem som sitter i NNKF, svarer Falkenberg.

– For å finne et korrekt navn på en fugleart som så langt ikke har hatt et norsk navn, må de kjenne til både fuglens adferd, hvor den holder til, hva slags vegetasjon den er å finne i og mye mer.

Samtidig får NNKF inspirasjon både fra de engelske og vitenskapelige navnene som fuglene allerede har fått.

Likevel er det ikke gitt at en fugl får beholde navnet sitt til evig tid. Det er en rekke eksempler på fugler som er blitt døpt på nytt.

– Det er en del diskusjoner om kvaliteten på eksisterende navn, for eksempel lappspurv, hvor «lapp» spiller på samer. «Neger» og «hottentot» er tidligere blitt brukt mye i forbindelse med fuglenavn. Selv veletablerte navn kan dermed bli endret, forteller Falkenberg.

– Også fuglenavn bør være politisk korrekte?

– Ja, fuglenavn blir hele tiden tatt opp til vurdering.

Skjellbukspetten er en hakkespett som finnes i Nepal og Pakistan.

Skjellbukspetten er en hakkespett som finnes i Nepal og Pakistan. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

 

Les også: Vil forby jakt på ærfugl og rype

– Blir mer familiære

– Er det viktig for fuglene at de får norske navn?

– Det er jo ikke viktig for at verden skal kunne bestå, men egne norske navn gjør fuglene litt mer karakteristiske. De blir mer familiære for oss og det øker nærheten til dem og oppmerksomheten om dem, svarer Falkenberg.

Mangel på slik oppmerksomhet er det mange fuglearter som lider under i dag, og ikke minst for de truede artene kan det bokstavelig talt være livsfarlig.

Samtidig er det ingen tvil om at fugler er noe som interesserer mange.

– Før vi laget navnelista fikk vi ukentlig forespørsler om de norske navnene på fugler som holder til i andre land, forteller Falkenberg.

– Og nå er lista komplett?

– Ja, nå er lista komplett, men én til to nye fuglearter oppdages hvert år i regnskoger og andre steder. Samtidig fører genetiske studier til stadig nye artssplittelser med behov for nye navn. Vi har jo for eksempel allerede mange sorter med spurver, kråker og skjærer som har fått hvert sitt navn. Det kommer til nye arter og skjer endringer hele tiden, svarer Falkenberg.

Berbersteinskvett er å finne, som navnet tilsier i «berberland», det vil si Nordvest-Afrika.

Berbersteinskvetten er å finne, som navnet tilsier i «berberland», det vil si Nordvest-Afrika. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening