Alarmtelefonen for barn og unge: Nær 3.000 henvendelser siden 12. mars

Siden skolene stengte 12. mars har nær 3.000 barn og unge kontaktet alarmtelefonens døgnåpne tjenester. Det er nesten dobbelt så mange som i samme periode i 2018.

Etter at alarmtelefonen for barn og unge etablerte døgnåpen chattetjeneste den 7. april, har antall henvendelser fra unge, og da særlig i aldersgruppen 12-16 år, nærmest eksplodert.

På under tre uker har Alarmtelefonens ansatte gjennomført 1.242 chattesamtaler. Den første natta kom det 50 henvendelser.

– Den yngste som ba om hjelp var bare åtte år. Vi vet at mange unge foretrekker denne måten å kommunisere på fremfor å snakke i telefonen. I tillegg var det viktig at tjenesten skulle gjøres døgnåpen for å sikre barn og unge hjelp på en tid av døgnet da vi vet at ting ofte skjer, sier Margrethe Østerhus, leder for Alarmtelefonen, nødtelefonen for barn og unge i Norge. 

Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (+)

I tillegg til chatten er det i perioden 12. mars til 26. april også gjennomført 1.633 telefonsamtaler. 

I sum er det snakk om 2.886 henvendelser, mot 926 i samme periode i 2018 da det ennå ikke var etablert en chattetjeneste.

Sterkt inntrykk

Østerhus forteller at det er noe som har vært annerledes i disse koronaukene, og som gjør spesielt sterkt inntrykk både på henne og de andre fagpersonene ved Alarmtelefonen:

– Du «hører» fortvilelsen og desperasjonen fordi de har mistet kontakten med den ene trygge voksne som gjorde livet deres levelig før koronaen inntraff. 

– Mange ungdommer forteller om et stort savn etter kontaktlæreren sin, sosiallærer, behandler eller fritidskontakten de har tillit til, men som ikke er der for dem nå. Mange kjenner på stor ensomhet og føler seg ikke sett og hørt verken av foreldrene eller andre, forteller Margrethe Østerhus hos Alarmtelefonen.

For disse barna og ungdommene var det ikke bare et tilbud som forsvant da skoler, idrettsaktiviteter, fritidsklubber og andre stengte dørene i midten av mars. Det var tryggheten.

Les også: Ingen nye smittede i Moss

– Det er ikke alltid så mye som skal til. Jeg håper flere voksne kan tenke over hvilken viktig rolle de spiller i barn og unges liv. Mange vet ikke selv hvor viktige de er, fremholder Østerhus. 

Men det er ikke bare tomheten og savnet av en trygg voksen ungdommene forteller om i disse dager:

– Mange har opplevd et mye høyere konfliktnivå i familien de siste ukene. Både mellom barn og foreldre og mellom de voksne i familien. Foreldrene tåler mindre og krangler mer, forklarer Margrethe Østerhus ved Alarmtelefonen.

Saken fortsetter under bildet.

Hos Alarmtelefonen for barn og unge har pågangen eksplodert, sier Margrethe Østerhus.
Foto: Petter Sandell

Margrethe Østerhus. Foto: Petter Sandell

Ferske tall

Ifølge Alarmtelefonens ferske statistikk, som også er Barne- og familiedirektoratets (Bufdir) offisielle tall, er psykiske problemer og lidelser den største enkeltårsaken til at barn og unge ber om hjelp.

Selvskading, håpløshet og en opplevelse av at de ikke ønsker å leve mer, er utbredt. Hele 187 henvendelser gjald slike forhold.

Videre gjaldt 39 saker vold i familien. Mens hele 69 henvendelser til Alarmtelefonen de siste seks ukene har handlet om at barnet selv er blitt utsatt for fysisk eller psykisk mishandling, seksuelle overgrep eller vold. 

– Åtte saker har vært så alvorlig at de er blitt meldt videre til barnevernet, etter at fagpersonen hos oss etablerte et tillitsforhold til ungdommen som valgte å oppgi sitt eget navn selv om tjenesten er helt anonym, sier avdelingsleder Margrethe Østerhus.

Les også: Sterk salgsvekst på Vinmonopolets butikker i Moss  (+)

Temaer som dårlig selvtillit, seksualitet og kropp, mobbing og en opplevelse av ikke å bety noe, går også igjen.

Østerhus legger ikke skjul på at hun mener ungdommer fra tolv-tretten år og oppover har vært viet alt for lite oppmerksomhet etter at samfunnet ble stengt ned 12. mars.

De yngste barna

– Både myndighetene og media har vært veldig opptatt av de yngste barna. Jeg har stor forståelse for at de minste, som ikke kan snakke for seg selv, trenger en stemme. Men når vi vet hvor viktig tilhørighet i ungdomsgruppa og trygg voksenkontakt er for tenåringene våre, er dette ekstra vondt, sier Østerhus, som mener også veldig mange tenåringer trenger voksne som kan snakke for seg.

– Jeg mener det har vært for lite fokus på ungdommene, fastslår Margrethe Østerhus.

Hun mener fritidsklubber og andre aktiviteter for ungdom bør legge større vekt på oppsøkende arbeid framover. 

–  Mitt ønske er at alle dem som til vanlig jobber med ungdom, må komme tilbake i denne rollen og se hvordan ting kan gjøres på en annen måte og på nye plattformer, sier Margrethe Østerhus ved Alarmtelefonen.

Hold deg oppdatert: lg Moss Dagblad på Facebook

– Utvidet åpningstid viktig

I en kommentar til de ferske tallene fra alarmtelefonen 116 111 for barn og unge, skriver Bufdir-direktør Mari Trommald følgende i en epost til Dagsavisen:

– Det er en vanskelig tid for mange barn og unge, og også for foreldre som føler at de kommer til kort. Derfor kan flere enn ellers ha behov for hjelp og noen å henvende seg til - både med alvorlig og akutte problemer, og for veiledning, råd og noen å prate med. 

Saken fortsetter under bildet.

FÆRRE I FJOR: Bufdir-direktør Mari Trommald. FOTO: ARNE OVE BERGO

Foto: Arne Ove Bergo

– Mange ordinære tjenester har vært mindre tilgjengelig. Derfor er det viktig at hjelpetelefonen har hatt utvidet åpningstid og utvidet funksjonalitet med chat-tjeneste.