Nyheter

Abortkampen skal fortsette etter 8. mars

- Regjeringens tukling med abortloven har tent mange kvinner. Jeg håper at det vil føre til stor oppslutning om 8. mars-arrangementer i hele landet. Kampen for abortloven vil fortsette lenge etter 8. mars, sier Marie Sneve Martinussen, som skal holde hovedtalen ved 8. mars-demonstrasjonen i Moss.

Hvem: Marie Sneve Martinussen (33)

Hva: Første nestleder i partiet Rødt

Aktuell: Holder hovedtalen i forbindelse med 8. mars-demonstrasjonen i Moss 2019.

Hvilke saker er de viktigste ved årets 8. mars-feiring?
– Regjeringens tukling med abortloven har tent mange kvinner. Det var rekordoppslutning i 8. mars-togene i 2014, den gang regjeringen ville endre reservasjonsretten. Da vant kvinnebevegelsen fram, og angrepene på abortloven ble slått tilbake. Nå er det viktig å bruke mobiliseringen på årets 8. mars til å slå tilbake den nye endringen i abortloven, som KrF fikk gjennom i regjeringsforhandlingene. Målet er å få regjeringen til å snu. Eventuelt få et stortingsvedtak som stanser endringen i abortloven. Hvis ikke lovendringen blir slått tilbake, vil dette representere et tilbakeskritt for kvinners rett til å bestemme over egen kropp. .

Er du mest irritert på KrF, eller de andre regjeringspartiene som ble med på abortvedtaket?
– Det verste var at partier som i utgangspunktet var imot endringen, stilte seg bak KrFs forslag; kun for å beholde maktposisjonene sine. KrF har tross alt vært ærlige på at de ønsker endringer i abortloven.

Hvilke andre saker er viktige å ta med seg fra 8. mars-markeringen?
– Fortsette mobiliseringen fra «Metoo-kampanjen». Og gjengangertemaet; kampen for likelønn.
Det er forstemmende å se at det blir gjort svært lite for å forebygge seksuell trakassering. Rødt ønsker å få større oppmerksomhet rundt disse spørsmålene i arbeidslivet; blant annet i arbeidet for helse, miljø og sikkerhet.
Vi vil også ta opp tråden fra de unge jentene som nylig har ropt et varsku om omfattende seksuell trakassering på skolene; faktisk helt ned til ti års alderen. De 14 år gamle jentene vil ha metoo-spørsmål inn i undervisningen. Det bør også legges til rette for flere helsesøstre som kan drive forebyggende virksomhet og som også kan være viktige støttespillere for dem som blir rammet. Jentenes utspill har nok åpnet øynene til mange voksne, som har tenkt på metoo som et «voksenproblem».

Hva med likelønn?
– Kampen for likelønn har pågått lenge, men fortsatt er det slik at kvinner i gjennomsnitt tjener 87 kroner når en mann i tilsvarende stilling tjener 100 kroner. Dette gjelder i hele stillinger, og for folk med like lang utdanning. Det er åpenbart at kvinneyrker fortsatt blir verdsatt lavere enn mannsdominerte yrker. Sykepleiere har for eksempel en utrolig viktig samfunnsoppgave, men i sykepleieryrket er det lavere betalt enn i svært mange yrker der det er flest menn. Dette er ikke et norsk fenomen. Samme tendensen finner vi i de fleste land, også i Europa og USA.

Kvinnebevegelsen får en del kritikk fordi innvandrerkvinnenes situasjon blir neglisjert. Kommentar?
– Det er klart at vi fordømmer kjønnslemlestelse, og er sterkt imot tvangsekteskap. Dette gjenspeiler seg også i paroler ved årets 8. mars-demonstrasjoner. Kritikken kommer ofte fra kvinner på den politiske høyresiden. Men det er åpne parolemøter, og hvis kritikerne er villige til å delta med paroler som støtter innvandrerkvinner, så er de naturligvis hjertelig velkomne.

Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jens Bjørneboes «Jonas». Den handler om fattigdom og utenforskap.

Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg er lykkelig når jeg får se havet, eller en fin fjord. Jeg kommer fra Kirkenes, og har bodd noen år i Vesterålen. Da er det lett å få et forhold til sjøen. Men Oslofjorden er også fin, og jeg trives godt i kyststiene på Jeløy, der flere i familien min bor.

Hvem var din barndomshelt?
– Mormor. Hun var en sterk og varm dame, som jeg lærte mye av.

Hva misliker du mest ved deg selv?
– Det hender jeg blir litt stresset, og det er lite hyggelig for omgivelsene mine. Dessuten hjelper det ingenting å stresse for å bli ferdig med noe.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Da spiser jeg altfor mye smågodt. Og det skjer nok litt for ofte.

Hva er du villig til å gå i
demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg synes demonstrasjoner er en fin måte å fremme synspunkter på. I disse dager er det naturligvis kvinnekamp som gjelder. Og på 8. mars marsjerer jeg gjennom gatene i Moss, forhåpentligvis sammen med mange andre.

Hvem ville du helst stått fast
i heisen med?

– Min mor og mine bestemødre. Da kunne vi snakket om utviklingen av kvinnerollen gjennom flere tiår. Ikke bare fokusere på det som gjenstår av likestillingsarbeid, men også vurdere alle de seirene som er vunnet.

Mer fra Dagsavisen