– Å være pasientenes advokat er helt nødvendig

Overlege Harald Sundby forteller om pasienter som kjenner seg så maktesløse i møtet med Nav at de blir psykisk syke, og andre som opplever Nav som en trussel.

Av Yngvil Mortensen, FriFagbevegelse

FriFagbevegelse fortalte forrige uke om den tidligere yrkessjåføren Rune Breiviks mange år i Nav-systemet. Breivik, som har muskelsmertesyndrom og fibromyalgi, har vært av og på sykepenger, arbeidsavklaringspenger og sosialstønad i ti år og er ennå ikke ferdig avklart.

– Jeg har levd med økonomisk usikkerhet år etter år uten å vite hva som skjer framover. Jeg kan ikke planlegge noe. Jeg vet overhodet ikke fra måned til måned hva jeg har å forholde meg til, sier Rune Breivik.

Breivik gikk rett i kjelleren da Nav stanset arbeidsavklaringspengene hans for et par år siden.

Les også: Nav har brukt godt over to år på å behandle AAP-saken til Irene (+)

– Blir sykere av dårlig økonomi

Usikker økonomi kan gjøre pasienter med sammensatte lidelser dårligere. Det sier Harald Sundby som er overlege i smertemedisin på St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim.

– På smertesenteret får jeg bekreftet at folk med sammensatte tilstander kommer inn i en ond sirkel i Nav som de blir verre av. Økonomisk usikkerhet er en kanskje en av de aller verste triggerne for stressaktivering. Og stressaktivering øker symptomene, sier han til FriFagbevegelse.

– Noen ganger er det viktigste vi gjør å forsøke å få til stabile økonomiske rammebetingelser. Før vi får gjort det, får vi ikke til noen behandling. Sånn er det bare, sier Sundby. Han har rundt 30 års erfaring som lege.

(Journ. anm. Verken Sundby eller de andre legene som er intervjuet i denne saken har hatt befatning med Rune Breiviks sak.)

Les også: «Det oppleves som om rettssikkerheten til syke er avhengig av at man orker å kontakte media»

«Navmakt»

Harald Sundby forteller om pasienter, mange med ansvar for barn, som kjenner seg maktesløse i møtet med Nav. Sundby kaller det «navmakt». Overlegen forteller at noen blir så maktesløse at de blir psykisk syke av det. Han sier «altfor mange» andre pasienter også opplever Nav som en trusselfaktor i sine liv.

– Noen ganger fungerer Nav veldig godt, men på sitt verste er Nav et hjelpesystem som bidrar til å gjøre folk sykere, mener han.

– Å være pasientenes advokat er helt nødvendig, fordi vi skal ta vare på pasientenes helse. Vi leger skal være der for dem som har det tøffest, mener han.

– I Navs verden skal ikke sosiale forhold spille inn når man vurderer sykdom. Men mye sykelighet kommer av livssituasjonen til folk. Så mange mennesker har hatt mye kamp i livet sitt, som de er blitt syke av, fastholder han.

Nav viser til at Stortinget har bestemt at sosiale forhold ikke skal spille inn.

Les også: Dette vil den nye sjefen gjøre for å få Nav-skuta på rett kjøl (+)

Nav: «Slik skal det ikke være»

Arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Kjell Hugvik, syns det er «beklagelig hvis noen opplever at de ikke blir møtt på en ordentlig måte hos Nav.» «Slik skal det ikke være», skriver han på epost til FriFagbevegelse.

Nav-direktøren viser til at Nav følger rammene som politikerne har bestemt:

«Hvis personen ikke oppfyller kravene til å motta arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, er det mulig å søke om sosialhjelp», sier Hugvik. Nav kan også gi økonomisk rådgivning til folk i en vanskelig livssituasjon, opplyser han.

– Som oftest stolt over velferdsstaten

Sundby understreker at han blir stolt over å være en aktør i velferdsstaten når samarbeidet med Nav «fungerer respektfullt, klokt og til pasientens beste».

– Oftest er det slik. Men noen ganger skammer jeg meg. Det utøves «strukturell vold» rett foran ansiktet mitt. En årsak til dette mistenker jeg av og til å være politiske føringer.

Les også: Forventet saksbehandlingstid i AAP-klagesaker hos Nav nær doblet siden mars (+)

– Folk må selge tingene sine

Overlegen i smertemedisin mener innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger har gjort at folk med åpenbare helseproblemer havner på sosialstønad.

–Det er en politisk villet utvikling. Antakelsen er at folk blir mer motivert til å jobbe når de havner på sosialstønad, men i virkeligheten er det tvert imot, sier Harald Sundby.

– Jeg møter pasienter som har måttet selge ting for å få sosialstønad, folk som burde fått arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, forteller han.

«Ingen skal stå på bar bakke»

«Noe av målet med omleggingen var å gjøre ordningen for arbeidsavklaringspenger mer arbeidsrettet og å legge til rette for raskere avklaring», skriver statssekretær Saida Begum i Arbeids- og sosialdepartementet i en e-post til FriFagbevegelse.

«Ingen skal falle permanent utenfor jobb, utdanning eller oppfølging fra Nav som følge av endringene i AAP-regelverket. I de tilfellene en AAP-mottaker når makstiden uten å være klarert til jobb, annen aktivitet eller annen ytelse kan han eller hun fremdeles ha rett på tiltakspenger, deltakelse i kvalifiseringsprogrammet eller sosialhjelp. Ingen skal stå på bar bakke», lover Begum.

Les også: – Jeg lå i fosterstilling på gulvet og gråt da jeg fikk vedtaket i posten

Nav har egne leger

Rune Breivik opplevde at den medisinske vurderingen fra Navs rådgivende lege bidro til at Nav stanset arbeidsavklaringspengene hans, og han måtte søke om sosialstønad.

Nav har rundt 120 rådgivende leger som gir råd til Navs veiledere og saksbehandlere, basert på medisinske opplysninger fra legene til dem som søker om stønader. Nav-legene tar stilling til om Nav har fått nok medisinske opplysninger, mens det er Navs veiledere og saksbehandlere som fatter vedtak.

Saken fortsetter under bildet

I ti år har Rune Breivik kjempet mot Nav. Før jobbet han 14-timers dager. Nå bruker han en halvtime på å skru i en lyspære fordi han får store smerter bare av å løfte armene.
Foto: Paul S. Amundsen

Rune Breivik opplevde at den medisinske vurderingen fra Navs rådgivende lege bidro til at Nav stanset arbeidsavklaringspengene hans. Foto: Paul S. Amundsen

– Kontroll av de som søker trygd

Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland minner om at Nav ble etablert for å styrke den nye arbeidslinja: Færrest mulig på trygd og flest mulig over til arbeidsmarkedet.

– Det innebærer et sterkere element av kontroll av de trygdesøkende, for å hindre at folk kommer på trygd, påpeker Wergeland.

– Navs rådgivende leger er en viktig del av kontrollen, hvis eneste formål er å hindre at folk som søker får trygd og styre dem tilbake til arbeidsmarkedet i stedet. Fastlegene og spesialistene er ikke «gode nok» portvoktere for Nav, mener hun.

Nav avviser at de rådgivende leger har en kontrollfunksjon, ifølge Nav-direktør Kjell Hugvik.

– Dette systemet vil ikke ha leger som opptrer som sine pasienters advokat, mener hun. «Pasientens advokat» betyr egentlig å opptre som pasientens lege, nemlig å gjøre sitt ytterste for at pasientene skal fungere godt i livet, definerer Wergeland.

– Iblant betyr det at legen bør fraråde trygder, men ofte betyr det å tilråde trygd.

Ebba Wergeland fastslår:

– I praksis har de rådgivende legene enormt mye makt.

– Rollen som Nav-lege baserer seg på en illusjon om at Nav-legene er objektive sakkyndige, hevet over leger som anses som partiske. Men Nav-legene har selvsagt sine meninger og holdninger de også. Det preger avgjørelsene deres enten de vil eller ikke, mener hun.

Les også: Nav sendte ut over 100.000 uforståelige vedtak: Jobber med å sikre at det ikke skjer igjen

Nav: Nav-legene overprøver ingen

De rådgivende legene i Nav skal ikke ha kontakt med brukerne, altså pasientene, som søker om for eksempel arbeidsavklaringspenger etter sykepenger eller uføretrygd.

Flere pasienter i Nav-systemet som FriFagbevegelse har vært i kontakt med opplever det som underlig.

«Dette er viktig for å opprettholde objektivitet og for skille tydelig mellom behandlende lege og rådgivende lege», skriver Bjørn Erstad, sjef for IA- og sykefraværskontoret i Nav, til FriFagbevegelse på e-post.

FriFagbevegelse spør hvorfor det ikke er et krav at rådgivende lege møter pasientene når de kan overprøve Nav-brukernes egne spesialister og fastleger som kjenner pasientenes helse langt bedre enn rådgivende lege.

Nav avviser at de rådgivende leger overprøver erklæringer som kommer fra fastleger og spesialisthelsetjenesten. De gir bare råd, fastholder Bjørn Erstad, sjef for IA- og sykefraværskontoret i Nav.

Når folk må gå «strafferunder»

Overlege Harald Sundby mener det er behov for Navs rådgivende leger fordi Nav har et veldig komplisert regelverk for kravene til de ulike ytelsene.

– Men kommunikasjonen mellom rådgivende lege og fastlege bør også være muntlig i komplekse vurderinger. Det er lagt opp til at de rådgivende legene skal være tilgjengelige for fastlegen. Her i Trondheim fungerer dette bra, forteller Sundby.

– Mange ganger er Navs rådgivende leger en positiv faktor som kan «oversette» klinisk medisin til trygdemedisin som kan gå gjennom Nav-systemet, fastholder han.

– Både Navs rådgivende leger og Navs saksbehandlere er underlagt et veldig strengt regime for å få ned antall uføre. Dette er villet politikk.

Sundby snakker om det han kaller «strafferundene i Nav-systemet», der Nav krever arbeidsutprøving eller enda et behandlingsforsøk når pasientens egen lege mener det åpenbart ikke er bra for pasienten.

– Rådgivende leges ord er dom i slike saker, sier han.

Sundbys anslår, ifølge egen erfaring, at Nav krever slike «strafferunder» i halvparten av tilfellene.

– Hva er de rådgivende legenes rolle i det du kaller strafferunder?

– At pasientene må gjøre ting vi vet ikke vil lykkes for å dokumentere at all behandling er prøvd. Det påfører ofte pasientene enda flere nederlag, sier Sundby.

Nav-direktør Hugvik beklager at noen har dårlige opplevelser i møte med Nav og at det ikke skal være sånn.

Han understreker at alle skal få mulighet til å prøve å jobbe til tross for sykdom og begrensninger, samtidig som Nav skal ta vare på dem som ikke er friske nok.

Les også: – Er du så misfornøyd i Nille, er det frivillig å jobbe her. Du kan si opp når du vil

– Vi hjelper Nav-veilederne å forstå

Njål Mæland er en av Navs rundt 120 rådgivende leger. Han jobber også som fastlege og underviser i trygdemedisin på NTNU i Trondheim.

– Det er lurt å gjøre begge deler, ha foten i begge leire – både som fastlege og rådgivende lege. Det hjelper meg å se en sak både fra fastlegens og Navs ståsted, sier Mæland, som har vært rådgivende lege i åtte år.

Han mener den rådgivende legetjenesten til Nav er nødvendig fordi Nav-saksbehandlerne trenger hjelp til å forstå medisinske opplysninger fra folks egne leger og andre behandlere sett opp mot lovverket.

– Rådene til de rådgivende legene har stor tyngde, men vi fatter aldri vedtak, sier Mæland.

Les også: Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Blir sosialklient eller minstepensjonist

– Legeerklæringer kan mangle opplysninger

Nav-legen påpeker at det kan mangle opplysninger i legeerklæringene som legges ved søknader om Nav-stønader.

– Ofte har ikke legene klart å beskrive funksjonen til pasientene konkret nok. Eller selv om all behandling er prøvd, så er det ikke beskrevet i detalj. Da skal Nav-legene si hva som mangler, og gi råd om hva som bør gjøres videre, sier Mæland.

– Bør det være et krav at Navs rådgivende leger fysisk møter og blir kjent med pasientene når Nav-legenes råd til Navs veiledere og saksbehandlere ofte avgjør hva Nav bestemmer seg for å gjøre?

– Nei. Det er helt naturlig for meg at vi ikke skal det. For det første kjenner andre personen bedre enn jeg kan oppnå på et møte. Det er også slik at de fleste sakene Nav behandler gjelder tilstander hvor det er vanskelig å si noe kategorisk om arbeidsevne ut fra en enkelt undersøkelse eller et enkelt møte. Jeg kan ikke håndhilse på noen og avgjøre om de kan jobbe eller ikke.

Les også: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

– Stort rom for skjønn

– Opplever du at du har god nok tid til å vurdere dokumentene du får om pasientene?

– Ja. Jeg er ansatt på fast lønn og bruker den tiden jeg trenger for å sette meg inn i en sak.

– Det er stort rom for skjønn i arbeidet vårt. Navs rådgivende leger møtes årlig og vurderer utfallet av saker i Trygderetten. Det viser seg at vi ofte er uenige i saker som er vanskelige og i et juridisk grenseland. Slik vil det alltid være ved utøvelse av skjønn. Et problem kan også være at retningslinjene politikerne gir er vage. Det er vanskelig å se helt hvor grensene går. Formuleringer som «svært alvorlig», hva betyr egentlig det?