Moss Dagblad

Dropper lekser: – Det er skolen som har ansvaret for det elevene skal lære seg

Forskning viser at elevene fatter større interesse for læringen i klasserommet dersom de slipper å ta skolearbeidet med seg hjem. Derfor innfører Moss kommune leksefri skole denne høsten.

To unge jenter sitter på biblioteket og gjør lekser sammen.

Hvem: Silje Hobbel (39)

Hva: Direktør for kultur, oppvekst og aktivitet i Moss kommune

Hvorfor: Det nærmer seg skolestart og Moss innfører nå leksefri skole i hele kommunen

Hei, Silje! Så fint at du hadde litt tid. Jeg ville gjerne spørre deg hva leksefri mosseskole egentlig innebærer?

– Jo, det betyr at lærerne ikke kommer til å pålegge elevene hjemmearbeid fra og med dette skoleåret.

Og det gjelder for alle?

– Ja, alle skoler og alle trinn fra første til tiende.

Men hva med leseleksene? De får vi jo høre er så ekstra viktige…

– Lesing er veldig viktig, og derfor oppfordrer vi absolutt til det, men heller ikke her vil lærerne pålegge elevene å lese hjemme for så å bli «hørt i leksene». Det er sånn at alle former for lesing er positivt for elevenes utvikling, derfor er det avsatt penger for å sikre mer tilgjengelig lesemateriell på skolene, men det blir altså ikke leselekser.

Kvinne i blomstret kjole

Spennende; det er jo en stor overgang?

– Det er det, men i Moss har vi allerede gjennomført et prosjekt der én skole har vært leksefri siden 2018-2019. Dette prosjektet har blitt evaluert i flere runder og alle har blitt hørt: lærere, elever og foresatte. Disse har vist at prosjektet har gitt gode erfaringer, og derfor har det også blitt videreført.

Og nå blir det altså gjeldende for samtlige elever i en hel kommune. Hva slags effekter forventer du at dette skal gi elevene?

– Det finnes mye forskning som peker på at elevene blir mer motiverte for tiden på skolen når de ikke må ta med seg skolearbeidet hjem. De blir mer mottakelige og klare for læring.

Men hva med lærerne, de er vel ofte forkjempere for lekser?

– Lekser har jo en lang tradisjon, så det er klart at det er absolutt delte meninger om dette. Derfor er det også ekstra viktig å besvare alle spørsmål som både lærere og foresatte har rundt dette, men det er flere som er positive enn negative.

Dere har visstnok «øvd og trent» på dette. På hvilken måte?

– Vi har tatt utgangspunkt i fagfornyelsen fra 2020 og brukt mye tid på forståelsen av denne, for dette henger godt sammen. Her er det en forutsetning at elevene skal være aktive i egen læring, og det å få til det på en god måte er viktig. Målet er jo at elevene skal lære enda mer i klasserommet.

Er lekser på vei ut overalt? Er det gammeldags?

– Det er skolen som har ansvaret for det elevene skal lære seg. Med fagfornyelsen har kanskje dette ansvaret blitt enda tydeligere. Lekser er mye debattert, og det har vært forsket noe på betydningen av lekser. Om det er på vei ut eller ikke tror jeg ikke vi kan svare på nå, men at det er og blir et tema som diskuteres framover er det ikke tvil om.

Hva var din erfaring med lekser som mamma?

– Jeg har tre barn og tenker at motivasjonen for arbeid er veldig viktig for hva de faktisk lærer. Når barna mine er i flytsonen og trives med hjemmearbeidet, sitter de igjen med mye mer. Vi har hatt mange positive lekseopplevelser, men når motivasjonen ikke er der, har de heller ikke hatt så stort utbytte av det.

Vi må over på våre faste spørsmål, og vi begynner med det største: Hva gjør deg lykkelig?

– Å ha tid med de jeg er glad i. På jobb er det å få til ting som gjør at vi får alle med oss og sørger for at alle får en plass i samfunnet.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Går tur! Men det er kanskje ikke å skeie ut?

Det er vel kanskje mer i kategorien «å koble av», men det kan jo også være en utskeielse.

– Ja, jeg er veldig glad i komme meg ut.

Er det noe du angrer på?

– Nei, men det har slått meg at jeg alltid har vært veldig flittig og ikke gitt meg selv rom til bare å oppleve. Å ta et halvår fri for å reise for eksempel. Det kunne jeg jo ha gjort som ung da jeg bare hadde meg selv, mens nå er det et nærmest uoverkommelig prosjekt. Det slo meg forleden at jeg kanskje har 30 år igjen av arbeidslivet, og i det perspektivet er seks måneder veldig lite. Det skulle jeg kanskje ha gjort: reist for å oppleve.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Like rettigheter for alle og frihet til å mene og gjøre det man vil og bli respektert for den de er.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Da må jeg nok en god stund tilbake i tid… «Halvbroren» av Lars Saabye Christensen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg tror jeg må svare Lise Klaveness. Med henne kunne jeg snakket om kvinner i ledende roller, menneskerettigheter og like muligheter for alle. Ikke minst skulle jeg spurt henne om hvordan hun forberede seg og hvordan det var å holde talen til FIFA tidligere i år.