1. mai; en dag for arbeiderklassen

Hovedparolen er «Trygghet for helse og arbeid». LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener at årets 1. mai-feiring er mer aktuelt enn noen gang.

– Det er nå vi virkelig erfarer hvor viktig solidaritet og fellesskap er. Hvor gjensidig avhengige vi er av hverandre, over hele verden. At alle er like mye verdt. Vi skal bruke 1. mai til å minne om det, sier han i et intervju i forkant av arbeidernes internasjonale kampdag.

Arbeidsfolk skal hylles

Situasjonen i både Moss og resten av Norge er at stengte arbeidsplasser har gjort at flere hundre tusen arbeidstakere er blitt permitterte og arbeidsløse. Mange har mistet inntekten sin. Et stort antall mennesker står i første rekke for å hjelpe de som er syke. I disse pandemitider ser vi hvordan helsepersonell, butikkansatte, renholdere, bussjåfører, renovatører, ansatte i NAV og andre, står på døgnet rundt for å holde hjulene i gang. Dette er mennesker som skal hylles på 1. mai.

Dermed er vi tilbake til opprinnelsen for 1. mai-feiringen: En dag for arbeiderklassen.

Amerikansk initiativ

Arbeidernes internasjonale kampdag ble innført etter forslag fra de fagorganiserte i USA, og markert første gang i 1890. Den første 1. mai-feiringen i Norge ble også gjennomført i 1890. I Kristiania (Oslo) og Kristiansand ble det arrangert demonstrasjonstog. 3.600 mennesker deltok i 1. mai-toget fra Youngstorget i hovedstaden.

I Østfold var det Halden (Fredrikshald) som var først ute. Der feiret arbeidsfolk dagen med en større fest i 1890.

Quisling ville knuse fagbevegelsen

I Norge er 1. mai offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. Datoen ble innført som fridag i Norge under krigen av ministerpresident Vidkun Quisling 23. april 1942. Men da som «arbeidets dag» etter tysk forbilde. De tyske nazistene skapte fridagen for å ta 1. mai vekk fra sosialister og radikale, og var et ledd i deres plan for å knuse fagbevegelsen. Quislings vedtak om «arbeidets dag» ble opphevet etter frigjøringen i 1945. Men dagen ble gjeninnført som «Arbeidernes dag» av Stortinget i 1947.

Moss Ap ble stiftet i 1905

Arbeiderbevegelsen i Norge er tuftet på et nært samarbeid mellom fagforeningene og Arbeiderpartiet. Det norske arbeiderpartiet ble stiftet i Arendal i 1887. Målet var å organisere arbeidstakere og fagbevegelsen til kamp for et mer rettferdig, og sosialistisk samfunn. 1. mai-feiringen er en årlig markering av verdiene som hele arbeiderbevegelsen er bygget på.

Først 18 år etter partistiftelsen ble det etablert en lokalavdeling av Arbeiderpartiet i Moss. Det var fagforeningene i byen som tok initiativet. Stiftelsesmøtet ble avholdt søndag 12. februar 1905 i Middelskolens gymnastikklokale, nær kirken i Moss sentrum. Møtet ble ansett som svært viktig, og LO-formann Joh. Johnsen var første taler. Deretter kom stortingsrepresentant Jørgen Berge opp på talerstolen. Han representerte Tromsø, Bodø og Narvik. Disse to sentrale skikkelsene i norsk arbeiderbevegelse oppfordret på sterkeste mossingene til å stifte et partilag. Det samme gjorde formann A. Nilsen, som ledet Drammen bryggearbeiderforening. Mossemøtet ble ledet av Hans Andreassen, som var formann for de sentraliserte fagforeningene i byen. Møtet konkluderte med at de ville stifte et partilag, og umiddelbart var det rundt 50 deltakere som skrev seg på en liste for partimedlemskap. Men det ble ikke valgt noe styre på stiftelsesmøtet. Protokollen fra møtet er forsvunnet, og det er derfor ikke mulig å vite hvem som var til stede. Men det er helt klart at Carl Jensen, Rudolf Olsen, Hans Lofstad, Josef Hansen og Henrik Larsen var på ,plass. Siden møtet ble avholdt på en søndag, ble det, i respekt for en påbegynt gudstjeneste, en stille avslutning. Men Moss Arbeidersangforening var hjertelig til stede, og åpnet stiftelsesmøtet med flere sanger fra sitt repertoar.

Trang 1. mai-start

Siden Moss Ap ble stiftet på ettervinteren i 1905, var det naturlig at partilaget engasjerte seg på 1. mai samme år. Det ble gjennomført et festmøte på kvelden, og partistyret skrev brev til flere bedriftsledere, med anmodning om at arbeiderne skulle få fri fra klokka 16.00 på 1. mai. Tre ledere innvilget anmodningen, mens « ... de øvrige fant det ikke svar værdig», som det står i en protokoll fra partiets styremøte. Partistyret rettet også en henvendelse til skolestyret med forespørsel om fridag for folkeskolens barn på 1. mai. Dette ønsket ble ikke imøtekommet.

Moss Arbeiderpartis første valgkamp

1905 er et viktig år i norsk historie, og perioden fra november 1904 til 26. oktober 1905 blir omtalt som «Unionsoppløsningen». Da frigjorde Norge seg fra Sverige. De politiske stridighetene preget også lokalsamfunnene, og Moss Arbeiderpartis virksomhet ble begrenset av på grunn av den unionelle striden. Det ble likevel ansett som en fordel at Moss Ap startet opp i et år uten kommune- eller stortingsvalg. Dermed ble det mulig å etablere et partiapparat i fred og ro. Den første valgkampen startet i 1906; da var det stortingsvalg. Jens R. Schreiner ble nominert som partiets kandidat til Stortinget, mens Hans Andreassen var kandidat til vararepresentantplassen. Moss Ap tapte, og det ble i stedet redaktør i Moss Avis, Bjørn Kristensen, som havnet på Stortinget. Han representerte Venstre, men gikk over til partiet Frisinnede Venstre da dette partiet ble stiftet i 1909.

Etablerte egen avis

I Moss Ap var det tid for selvransakelse, og det ble konkludert med at en viktig årsak til valgnederlaget, var at partilaget ikke hadde egen avis. Det ble inngått en avtale med Moss Aftenblad for de neste årene. Men det ble også jobbet hardt for å få på beina en egen avis. Arbeidet bar frukter, og avisen ble etablert i 1912. Den fikk navnet Moss Socialdemokrat. Første redaktør var Jens Moum, mens den 28-årige Arne Magnussen ble redaksjonssekretær.

Kilder:
Per Edfeldt: «Moss Ap gjennom 75 år – 1905-1980».
Norges Store Leksikon
LOs nettsider