Spør Noreg, liksom.

Både statsministeren og Kongen uttalte forrige uke at bærekraft er regjeringens hovedprosjekt. Begrepet bærekraftig utvikling må ikke vannes ut, men føre til faktisk endring for en bedre verden, der FNs bærekraftsmål nås. For å lykkes trengs en plan.

Ved FNs kvinnekomités sesjon tidligere i år ble bærekraftig utvikling drøftet i lys av nordiske erfaringer med likestilling, et felt der Norden fremstår som veivisere. Men er det slik at nordiske land er veivisere når det gjelder likestillingspolitikk?

Skal man tro Dagsavisens forside og Leder 18. Januar øker de materielle forskjellene globalt. Oppslaget, som utelukkende bygger på Oxfams ulikhetsrapport, gir imidlertid en forvrengt fremstilling av den globale økonomiske utviklingen de siste tiårene.

Den verste tørken på flere tiår i Etiopia får liten internasjonal oppmerksomhet.

Om kort tid utløper fristen for å nå tusenårsmålene. FN vedtok i 2000 åtte konkrete mål for bekjempelse av fattigdom. Målet var at disse skulle nås innen utgangen av 2015. Flere av målene er nådd, men ikke alle

95 prosent av all mat som produseres i verden har sitt grunnlag i jord. Likevel er matjord en av våre mest oversette ressurser.

Store framskritt, men også nedslående tilbakeslag for kvinner. Det er 20 år siden kvinnekonferansen i Beijing.

Allerede før de er vedtatt har de nye bærekraftsmålene gått inn i historien. De er overambisiøse, kontroversielle- og helt nødvendige.