MENY

Annonse

Stilleben kan lages på mange måter. Jo Bentdal knytter sine til ulike fysiske og filosofiske problemstillinger i utstillingen «The Law of The Instrument», med bruk av gjenstander han har funnet i sitt eget hjem.

Begge to har mistet sin livsledsager

Vibeke Tandberg resirkulerer gjenstander fra atelieret. Et biljardbord, innholdet i bokhyllen og kjøleskapsdøren er gjort om til kunst i en utstilling som får Dagsavisens anmelder til å stille spørsmål ved kunstverdenens mekanismer. FOTO: OSL CONTEMPORARY

«Vibeke Tandberg var en av mine favoritter fra første stund. Men så tok hun et dramatisk valg.»

Kommunalt eid kunst i Kunstnernes Hus: Auguste Rodins skulptur «Mannen med nøkkelen» (1884-86), og «Lyset brer seg» (1994), ett av hovedverkene til Irma Salo Jæger.

Nå kan vi som bor i Oslo gå på Kunstnernes hus og si: – Dette eier jeg en del av!

Selvportrettet «Selvskudd» er kanskje Dag Alvengs mest kjente kunstverk. Det er en del av serien «Sommerlys», som han har jobbet med siden 1979. Den er en viktig bestanddel i den flotte, retrospektive utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter.

Når en mester møter lyset

«Hode ved hode» er en flott utstilling som setter to engasjerende kunstnere, Lena Cronqvist og Per Inge Bjørlo sammen med Edvard Munch. Her fra salen med Bjørlo og Munchs arbeider, Bjørlos «Familien» (1991) til høyre.

Hurra for det stakkars mennesket

Kjell Erik Killi-Olsen er tilbake med separatutstilling i Norge etter syv års pause. Utstillingen i Galleri Brandstrup teller både malerier og skulpturer, og Dagsavisens anmelder er begeistret av spennet kunstneren trekker opp mellom det lyse og det mørke.

Han har satt sitt preg på norsk og internasjonalt kunstliv siden 1980-tallet. Nå flytter han hjem.

Teknologi møter dystopi i utstillingen «Concrete island»: Henrik Olai Kaarstein, Sandra Vaka Olsen og Ilija Wyller (til høyre) er tre av de syv kunstnerne som gallerist Christian Torp (nummer to fra venstre) har invitert til å stille ut i det tidligere kabeltårnet til STK på Økern.

Forfall og framtid i Økerns nye kunsttårn

Matias Faldbakken (f. 1973) poserer i Astrup Fearnley-museets store sal. Han gjør det enkelt for seg selv, mener Dagsavisens kunstanmelder.

Ekstremt kontrollert romantiker

Theodor Kittelsens «Bergtrold» (1905) representerer den litt ubehagelige siden ved den folkelige fortellingen om de underjordiske.

Hva er det museene holder skjult for oss?

Tommy Olsson sin sosiale skulptur/performance: The Art Critic is Present i forgrunnen. I bakgrunnen Bjørn-Sigurd Tufta, olje på lerret: The Ship og Sisyfos Variation III.

«Det var da jeg oppdaget at bordet med stolene er kunst.»

Vises på Momentum i Moss: Amerikanske Mediated Matters film om biekatastrofen.

Dette viser at også Momentum er blitt en internasjonal aktør å regne med.

Mannen bak «Misfornøyelsesbar», Christopher Nielsen (til venstre), mener at det alltid er en kødd i baren. I dette tilfellet får muntrasjonsråd og bartender Erik Sjon (pseudonym) ta skylden. Baren er et allkunstverk der multikunstneren har fått utfolde seg uten noen begrensning på galskapen. ALLE FOTO: MIMSY MØLLER

Er Christopher Nielsen «Sprøyte gal?»

«Chinese summer» er en variert utstilling. Hovedattraksjonen er Ai Weiweis installasjon om flyktningkrisen som han har laget til det spesielle rommet på spissen i Astrup Fearnley-museets andre etasje.

«Mange med meg mener at en papirpublikasjon har sin egen verdi og er enklere å orientere seg i»

Det har vakt debatt at Kode-direktør Karin Hindsbo har invitert dronning Sonja (til høyre) som den eneste kunstneren som stiller ut ved gjenåpningen av det tradisjonsrike utstillingsbygget Kode 1 i Bergen. Her viser de to fram dronningens utstilling. Dagsavisens anmelder er kritisk til invitasjonen og utstillingen. FOTO: MARIT HOMMEDAL/NTB SCANPIX

«Jeg tror ikke på henne for fem øre. Jeg tror ikke at hun tror på det selv en gang.»

Sommerens utstilling på Kistefos-museet gir en god presentasjon av Louise Bourgeois, ett av de mest betydningsfulle kunstnerskapene fra siste århundre. Her «Arched figure» (1993), blant utstillingens få verk fra før årtusenskiftet.

Hun ruver i kunsthistorien

En liten og unnselig fontene viser seg å ha en stor historie å fortelle i Camille Norments utstilling i Oslo kunstforening.

Stillferdig dramatikk

Christer Strömholm er en herlig representant for det subjektive fotografiet i utstillingen «Snap» på Museet for samtidskunst.

«Før renessansen var det kun Gud som fikk sitt portrett gjengitt.»

Edvard Munchs «Bohemens bryllup» er et nøkkelbilde i kuratorens tolkning av menneskets grunnleggende ensomhet. Bruden er alene selv om hun er omgitt av syv menn.

Munchmuseets utstilling føles ubehagelig aktuell. Det er godt.

Irma Salo Jæger er 88 år ung. Utstillingen på Henie Onstad kunstsenter spenner over nesten 60 års virksomhet, og bør kunne bli en publikumssuksess.

Kunståret kunne ikke startet bedre.

«Seeable / Sayable» er en sammensatt utstilling med mange ulike uttrykk. Med «Forward-looking statements» leverer Jan Freuchen ett av utstillingens mest interessante verk, ikke minst ut fra en visuell betraktning.

Konseptkunsten er hakkekylling i konservative kunstkretser

Olav Christopher Jenssen og hans galleri har vært dyktige strateger i arbeidet med å få hans verk plassert i viktige samlinger. I dag åpner han utstilling i Galleri Riis i Oslo.

Kunstnere ønsker mest mulig oppmerksomhet. Men det gjelder også å bli husket.

Beretningen om norsk kunsthistorie må skrives om. I standardverket på syv bind fra 1983 er ikke Sidsel Paaske nevnt med ett ord. Hennes fyrstikkskulptur burde vært en del av den internasjonale historien om popkunst. I stedet stakk Claes Oldenburg av med æren da han laget sin versjon i 1987.

Alt for god til å bli glemt

Lise Wulff har samlet bilder og historier fra Bærum. Blandingen av et lokalt og privat blikk gjør utstillingen nær og personlig.

Navlebeskuing er ikke spesielt beundringsverdig

Lotte Konow Lund tegner på alt. Bordet i forgrunnen er dekket av tegnede kommentarer og små skulpturelle former. Det har samme navn som utstillingen: «Hold allting kjært».

Har holdt «stenhårdt fast på greia si»