Bli abonnent Bli abonnent

Bli abonnent Bli abonnent

Den nye utstillingspaviljongen til Kistefos, eid av Kristen Sveaas, har allerede fått internasjonal oppmerksomhet. «The Twist» vris i spiral over en elv, uten noen støtte ute i elven. FOTO: LAURIAN GHINITOIU/KISTEFOS MUSEUM

«Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bruke ordet 'stygt' om det nye bygget på Kistefos-museet»

Marit Tingleffs enormt store fat i steingodsleire fyller tårnsalen i KODE Bergen. Men de slår ikke Kari Dyrdal når det kommer til størrelse. Hennes vevnad «Vegg stein» er 710 centimeter lang. Utstillingen «Krefter» vises i fire saler i to av KODEs bygg.
Foto: Dag Fosse/KODE

«Krefter» er en utstilling i topp verdensklasse. Hvem kan få den til Oslo?

«Utstillingen setter Gustav Vigeland i et nytt lys»

Lissette Escobar har utstillingens største installasjon. Hennes skulpturer har sitt utgangspunkt i pre-colombiansk kultur. Hun er født i Peru, men er utdannet og bor i Norge.
Foto: Mimsy Møller

Denne utstillingen er vel verdt en søndagstur

Ahmed Umar fotografier er politisk aktivisme i rendyrket form. Samtidig fungerer det som en sterk, kunstnerisk installasjon.
Foto: Mimsy Møller

Når kunsten plutselig blir ekstremt aktuell

Leonard Richard viser sin åttende utstilling i Kunstnerforbundet siden debuten samme sted i 1974. Flere av de 25 maleriene har veldig store formater. «Utsatt figur studerer en foss i flom» måler 254 x 283,5 centimeter.
Foto: Thomas Tveter/Kunstnerforbundet

Kan et malingstrøk være ladet med mening? Og kan tekstil males?

«Vinternatt i Rondane» er gjenstand for en usedvanlig grundig presentasjon i Nasjonalgalleriets store utstilling med Harald Sohlberg. Her er en tidligere versjon av det berømte motivet. Denne versjonen er fra samme år, 1914, som den berømte blå versjonen.
Foto: Børre Høstland/Nasjonalmuseet

«Utstillingen om Harald Sohlberg er en ren fornøyelse.»

Marlene Dumas er en kompleks kunstner som det er enkelt å forholde seg til.
Foto: Ove Kvavik/Munchmuseet

«Marlene Dumas utvider vår forståelse av Edvard Munch.»

Den vakre tittelen «A Small Big Thing» viser Jumana Mannas sans for de små, men viktige, detaljene i «det store bildet». Utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter er en av høstens må se-opplevelser.
Foto: Øystein Thorvaldsen/Henie Onstad Kunstsenter

«Jumana Manna er en av «våre» beste samtidskunstnere»

Unni Askeland nattverdsbilde «Vær meg nådig» setter kvinnen i sentrum, på linje med Jesus. Vi kjenner igjen selvportrettet fra fjorårets utstilling, men her er dildoen byttet ut med et rødt kors.
Foto: Unni Askeland/Galleri A

«Jeg vil ikke dø»: Askelands likkiste

Asger Jorns dramatiske maleri «Attention danger!» fra 1957 pryder plakaten og er et omdreiningspunkt i Henie Onstad Kunstsenters 50 års jubileumsutstilling.
Foto: Øystein Thorvaldsen/Henie Onstad Kunstsenter

Hva er en kunstsamling?

Anish Kapoor fikk sitt internasjonale gjennombrudd på Venezia-biennalen i 1982, der han viste «White Sand, Red Millet, Many Flowers». Han er også kjent for sine himmelspeil-varianter, som på Galleri F15 vises både inne og utendørs.
Foto: Istvan Virag/Galleri F15

En mann skal ha falt ned i ett av Anish Kapoor «uendelig» sorte hull. Han måtte på sykehus.

Gerhard Munthe laget sine egne versjoner av eventyrene. «Nordlysdøtrene (Frierne)» fra 1903 er kanskje hans mest kjente motiv.
Foto: Frode Larsen/Nasjonalmuseet

«Dette er en utstilling jeg har ventet på, og jeg skal tilbake og se den flere ganger.»

Magne Furuholmen vet hva han driver med, men han har en tendens til å gå i sine egne fotspor. Utstillingen i Bærum kunstforening har ett utvilsomt høydepunkt: «Stigma»-serien redder utstillingen. Dagsavisens anmelder mener den blir et omdreiningspunkt i karrieren.

«Det er det som redder Magne Furuholmen fra gjentagelsenes sakte død.»

Christer Karlstad bruker gjerne filosofiske begreper som titler. Maleriet av gaupen, haren og kvinnen heter «Noumenon», noe som bare kan oppfattes av fornuften. Og det passer jo, for det vi ser har jo ingen fornuftig relevans til hva som kan skje i virkeligheten.

Men eventyret er ikke ute

Stilleben kan lages på mange måter. Jo Bentdal knytter sine til ulike fysiske og filosofiske problemstillinger i utstillingen «The Law of The Instrument», med bruk av gjenstander han har funnet i sitt eget hjem.

Begge to har mistet sin livsledsager

Vibeke Tandberg resirkulerer gjenstander fra atelieret. Et biljardbord, innholdet i bokhyllen og kjøleskapsdøren er gjort om til kunst i en utstilling som får Dagsavisens anmelder til å stille spørsmål ved kunstverdenens mekanismer. FOTO: OSL CONTEMPORARY

«Vibeke Tandberg var en av mine favoritter fra første stund. Men så tok hun et dramatisk valg.»

Kommunalt eid kunst i Kunstnernes Hus: Auguste Rodins skulptur «Mannen med nøkkelen» (1884-86), og «Lyset brer seg» (1994), ett av hovedverkene til Irma Salo Jæger.

Nå kan vi som bor i Oslo gå på Kunstnernes hus og si: – Dette eier jeg en del av!

Selvportrettet «Selvskudd» er kanskje Dag Alvengs mest kjente kunstverk. Det er en del av serien «Sommerlys», som han har jobbet med siden 1979. Den er en viktig bestanddel i den flotte, retrospektive utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter.

Når en mester møter lyset

«Hode ved hode» er en flott utstilling som setter to engasjerende kunstnere, Lena Cronqvist og Per Inge Bjørlo sammen med Edvard Munch. Her fra salen med Bjørlo og Munchs arbeider, Bjørlos «Familien» (1991) til høyre.

Hurra for det stakkars mennesket

Kjell Erik Killi-Olsen er tilbake med separatutstilling i Norge etter syv års pause. Utstillingen i Galleri Brandstrup teller både malerier og skulpturer, og Dagsavisens anmelder er begeistret av spennet kunstneren trekker opp mellom det lyse og det mørke.

Han har satt sitt preg på norsk og internasjonalt kunstliv siden 1980-tallet. Nå flytter han hjem.

Teknologi møter dystopi i utstillingen «Concrete island»: Henrik Olai Kaarstein, Sandra Vaka Olsen og Ilija Wyller (til høyre) er tre av de syv kunstnerne som gallerist Christian Torp (nummer to fra venstre) har invitert til å stille ut i det tidligere kabeltårnet til STK på Økern.

Forfall og framtid i Økerns nye kunsttårn

Matias Faldbakken (f. 1973) poserer i Astrup Fearnley-museets store sal. Han gjør det enkelt for seg selv, mener Dagsavisens kunstanmelder.

Ekstremt kontrollert romantiker

Theodor Kittelsens «Bergtrold» (1905) representerer den litt ubehagelige siden ved den folkelige fortellingen om de underjordiske.

Hva er det museene holder skjult for oss?