Tirsdag viste NRK Brennpunkt en dokumentar om oppfølging av de berørte etter 22. juli 2011. Mens staten var rask med å stille midler til disposisjon på en måte som skulle sikre at hjelpen kom fram raskt og ubyråkratisk, hadde programmet som eiker-journalisten Bjørn Olav Nordahl sto bak, flere eksempler på at kommunene ikke etablerte tilstrekkelig med tiltak for pengene, eller ikke søkte støtten som trengtes.

I gårsdagens Dagsavisen Fremtiden uttrykte også Eivind Knudsen, ny leder i Støttegruppen etter 22. juli i Buskerud, skuffelse over kommuner som ikke har søkt penger de kunne hatt rett på.

- Ikke opplagt

En av dem som ikke lenger får 22.-julimidler er Nedre Eiker.

- De første to årene fulgte vi opp enkeltfamilier relativt intensivt. Da disse ble avklart, var det ikke behov for å bruke videre midler, utover mer ordinære tjenester. Da kom vanlig offentlig helsevesen inn, og de får oppfølging av fastlege, forklarer kommuneoverlege i Nedre Eiker Einar Braaten til Dagsavisen Fremtiden. De 503.000 kronene kommunen fikk fra Fylkesmannen har ifølge ham gått til behandlingstiltak.

- Men jeg skal være åpen på at vi også har fått kritikk underveis. Noen av de berørte har ønsket seg andre tjenester - en egen krisepsykolog har vært nevnt i mange sammenhenger. Men det finnes ikke så fryktelig mange sånne i Norge, og det er ikke opplagt hvor tett den enkelte skal følges. De ønsket en kompetanse vi dels ikke hadde tilgjengelig, og dels i en mengde vi ikke hadde mulighet til, sier Braaten.

- Men hvorfor har dere da ikke søkt om noen støtte etter 2012?

- For Nedre Eiker både søkte vi og brukte vi penger på dette - og så har ikke behovet vært der lenger.

Både Braaten og rådmann Bengt Nystrøm viser til møter med berørte nokså rett etter hendelsen, da kritikk ble luftet og tatt til etterretning. De mener de har hatt god oversikt over behovene til berørte i sin kommune, og matchet det med tiltak. Braaten er også kommunelege i nabokommunen Øvre Eiker, der de berørte var flere og yngre.

- I Øvre Eiker ble det brukt mye på både skole, helsesøster og Familiens hus, og jeg var selv mye inne i begynnelsen, sier han.

Unge innbyggere har krevd en annen håndtering, noe som også forklarer at de har søkt penger over lengre tid, totalt 2.521.000 over tre år.

- Urettferdig

- Kan måten pengene er gitt på fra staten være en årsak til kritikken - når folk ser hjelpen slå ulikt ut?

- Jeg står fortsatt ved noe jeg sa ganske tidlig: Hvis vi sammenligner med hvilken støtte pårørende i andre saker for, er forskjellen påfallende, sier Braaten. Han nevner drapet på 17 år gamle Jonas Bråten i Hokksund i 2013.

- Der har de pårørende ikke fått ett øre, og det synes jeg er urettferdig. De Utøyaberørte trenger hjelpen, det er ikke det jeg sier, men det gjør også andre mennesker. Jeg synes det er spesielt at vi glemmer en annen stor gruppe med traumer som også skal behandles, sier Braaten.

Han understreker at kommunen presser budsjettene når tragedier oppstår der folk trenger hjelp. Fra kriseteam til fastleger og helsesøster står folk på langt mer enn de er pliktige til, slår han fast.

- Berørte fra Utøya vil komme inn i de vanlige budsjettene våre, og helsevesenet slipper dem ikke, enten vi får de eller de pengene, sier kommunelegen.

Den så langt siste utbetalingen fra Fylkesmannen har kommunen valgt å dele mellom støttegruppa for berørte, og lønn til traumepsykolog i 20 prosent stilling.

- Dette var en type hendelse vi ikke hadde noe erfaring med tidligere. Nå i 2014 er min vurdering at vi kanskje burde fulgt opp på en noe annen måte, og vi har ønsket å endre dette framover, sier Eva Milde Grünwald, helse- og sosialdirektør i Drammen.

Endringen er skjedd etter konsultasjon med professor i psykologi Magne Raundalen, og skal evalueres i samarbeid med støttegruppa for 22. juli.

- Samtidig er det viktig at de som vil beholde kontakten med psykososialt team, skal få det. Nå må vi må tenke mer generell helsetjeneste, i tillegg til spisskompetansen som kan gå inn og ta enkeltsamtaler, sier hun.

Jon Engen-Helgheim (FrP) rettet i går et spørsmål til rådmannen om hvordan pengene Drammen har fått er fordelt. En oversikt Dagsavisen Fremtiden får se viser at det meste av pengene kommunen har fått (75 prosent) er kanalisert gjennom helsetjenesten, så følger skole (9 prosent), helsesøster og oppveksttjenesten (5 prosent hver). I året for rettssaken mot Anders Behring Breivik fikk også Kirken og Drammen Ap mindre summer.

I 2013 sank summen fra 1,5 millioner til «bare» 300.000. Av disse gikk 200.000 for første gang direkte til støttegruppa, mens de resterende først i høst brukes på traumepsykologen.

- Kunne det vært tydeligere før hva folk faktisk kunne fått hjelp til?

- Vi har ført logg over kontakten med samtlige, som jeg har innblikk i. Mitt inntrykk er at vi har vært svært åpne for hva den enkelte familie har hatt behov for.

For 2014 er det ikke søkt støtte, men Grünwald utelater ikke at det kan søkes for 2015. Hun opplever at det ikke har stått på verken vilje eller penger.

- Men har vi ikke nådd fram, må vi beklage det. Jeg tror det er en så spesiell hendelse som vil sitte i lenge. Hjelpen de trenger koster ingen formue. Midler skal vi få eller finne innenfor budsjettrammene vi har. Når vi ikke søker i år, er det fordi vi går fra beredskap til mer ordinær kriseprosess: Vi vet det kan dukke opp ting om flere år også. Vi skal være der.

- Vi fikk kritikk underveis