3 mnd 1 krone! 3 mnd 1 krone!

3 mnd 1 krone! 3 mnd 1 krone!

Robert Normann.
Foto: NTB

Da den fremtidige jazzlegenden kom hjem fra Moss hadde han lært å si «serru»

I bakgården til Odd lå i sin tid skofabrikken Bam. Odd syns det var spesielt spennende å følge produksjonen av fotballstøvler. Ved den avbildede skofabrikken, som lå et ukjent sted i Kristiania rundt 1910, jobba det også barn.
Foto: L. Szacinskis firma/Oslo Museum

Da unga gikk sin egen yrkesskole

De ble jo nærmest kompiser, Reagan og Gorbatsjov, og vi trengte ikke lenger å frykte den kalde krigen.
Foto: Arkivfoto

«Vi var redde for Sovjet og løse hunder. Vi var i alle fall IKKE redde for USA»

Vinter utenfor Fødselsstiftelsen i Akersgata 44 ca. 1900. Foto: Oslo Museum

Her ble det i nesten 100 år ført hemmelig protokoll over barna som ble født

Gulowsens Motorfabrikk ble grunnlagt i 1889. I 1909 ble ny fabrikkbygning med en karakteristisk «knekk» reist i Gøteborggata 27. Firmaet gikk inn etter en brann i 1933, og Kolberg, Caspari & Co.’s bilimportfirma og -verksted overtok lokalene. Skofabrikken Amulet leide lokaler i bygningen, som fortsatt står, fram til 1962. Oljemaleri av Jens Wang.
Foto: Foto: Ukjent person/Norsk Teknisk Museum

Grise-Lisa i Fjellgata og annen næring på Rodeløkka

En runde eller to hørte med på juletrefest. Frelsesarmeens juletrefest i 1903. Foto: Wilse, Anders B. Oslo Museum

Juletrefestene kom på moten fra 1890-tallet – Et av vinterens høydepunkter

Romjulen gav lange lekestunder. Søster og jeg leker med dukkene vi fikk av tante og onkel til jul,
Foto: A.A. Helgeland

Husker du barndommens romjul?

Politi på sporet av kokostjuver. Gøteborggata var location da Arne Skouens film «Gategutter» ble spilt inn i 1949. Odd Borgersen barndomshjem nr. 13 er hus nr. 4 fra venstre. På høyre hånd sees Freia-fabrikken, Freia-fortauet og Freia-garasjen.
Foto: Filmparken AS

Slik fikk trehuskvartalene på Rodeløkka evig liv

Hager med epletrær, hekker og gjerder blir flittig opplyst i adventstiden. Foto: Elisabeth Helgeland Wold

«Var det utrykningskjøretøy som sto der inne i hagen? Nei, det var julelys»

Bagdasar Magariam kom som flyktning fra det armenske folkemordet til Norge, og bosatte seg i Erlings gate 10 i nærheten til jobben på Standard skofabrikk i Gamlebyen. Foto av Konows gate og Erlings gate i ca. 1910.
Foto: Jens Thorkel Thorkelsen, Oslo Museum

I august 1917 sto ti år gamle Johan Georchian hjelpeløs på Kristiania fattigvesens kontor

Spenningen, forventningen og gleden som ligger i det øyeblikket teppet går opp, er i seg selv verdt en tur i Drammens Teater eller bare å se den praktfulle teatersalen.

Drammens teater er 150 år – scener fra et liv

På gamle Rodeløkka lå det «melkebutikker» på «alle» hjørner. På 1920-tallet skal det ha vært seks stykker bare i Tromsøgata. Denne butikken lå i Hammerfestgata 2, på hjørnet av Trondheimsveien.
Foto: Myhrer/Oslo byarkiv

I første del av 1900-tallet var Rodeløkka for en hel liten landsby å regne

Skildringen av byens forsteder, som Hammersborg med trange gater og kneiper, gjør Rudolf Muus’ til et interessant bilde av Kristiania rundt 1900. Foto fra Akersgata og Hammersborg torg i 1914.
Foto: Oslo Museum

Kristianias mest leste forfatter skrev om snuskete intriger og dramatiske forviklinger

Moss Værft bygde 14 skip i perioden 1914–1918. Her fotografert en god del år senere - på 30-tallet.

1. verdenskrig representerte gode år for dem som visste å smi mens jernet var varmt

Trang leilighet på Rodeløkka cirka 1930. Det fortelles for eksempel om en familie på ni personer som bodde på 24,5 kvm: seks sov i stua, to på kjøkkenet og en i entreen.
Foto: Nanna Broch/Oslo Museum

Da svensker inntok Rodeløkka

Da Det Stavangerske Klubselskab kjøpte den gamle bispegården i 1810, fulgte det med en stor hage til eiendommen. Hagen lå ved det som i dag er Klubbgata (gaten ble ikke anlagt før mot slutten av 1800-tallet). Skolebekken rant langs det løpet som Klubbgata senere fikk, fra Breiavatnet til Østervåg. Til venstre på bildet skimtes så vidt en bru som førte over Skolebekken fra byparken. Foto: Stavanger Byarkiv

Bergenser om Stavanger i 1806: «Noget forbandet skrab»

Min søster og morfar på rideskolen i Lier på slutten av 1960-tallet. Til og med ponnien Smokey spiste PP-pastiller som han fikk av morfar. ALle foto: A.A. Helgeland

En morfar i livet skulle alle ha

Avisgutter tar seg en røyk foran brannvakta på Karl Johan i 1905. Vergerådet var sterk motstander av barnearbei det, ikke bare fordi det gikk ut over skolearbeidet, men også fordi det førte til at de fikk dårlig innflytelse på gata og i møtet med penger.
Foto: Anders B. Wilse

De mente barnas salg på kafeer og gater skitnet til sjelen

Deler av Rodeløkka- og Carl Berner-området fotografert fra lufta cirka 1936. Øverst i høyre hjørne sees et gartneri og så gården Mellom Dælenenga hvor Drosjehuset ble oppført fra 1937. I forgrunnen Kristiania Meieribolag/Fellesmeieriet og Fjellgata. Dælenenggata diagonalt midt i bildet. Utsnitt.
Foto: Widerøes Flyveselskap/Oslo Byarkiv

Dette området i Oslo har hatt mye fintfolk som eiere gjennom flere hundre år

Fra rivningen av Drammens Folkebibliotek i 1976.Alle foto: Fra «Drammen – det var en gang», Jo Sellæg og Tor Adler Knudsen

«Jeg husker høyden under taket, at møblene var blanke og mørke, og at jeg lånte min første bok»

Vestre krematorium i 1910, året etter det var tatt i bruk. Det sirkelformete bygget i jugendstil ble tegnet av arkitekt Oscar Hoff. Da et nytt krematorium ble bygget på Vestre gravlund fikk det første krematoriet navnet Gamle krematorium fra 1930.
Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum

Prestene kjempet imot da man ville begynne å brenne lik i Kristiania

FFK-legenden Bjørn Borgen ydmyket Moss FK i 1961.
Foto: Ivar Aaserud, NTB

I Moss ble det sagt at FFK var et lag av spillere ansatt på Stabburet, men som jobbet med fotball

– Det ble sagt at FFK var et lag av spillere ansatt på Stabburet, men som jobbet med fotball

Bokken Lasson beskrev barndomshjemmet Lassonløkka som en verden som «rommet alle eventyr som kunde diktes i en barnesjel», omgitt av en paradisisk en hage med lysthus, syrinbusker, en lønnetrelund og en liten granskog på kanten av et stup. Det var nok ikke like idyllisk å bo her i 1933 da huset var herberge for enslige mødre og deres barn.
Foto: Ruth Raabe/Oslo Museum

Hit kom bohemer og kjendiser. Så fikk bygget nye beboere