10 uker for 10 kroner 10 uker for 10 kroner

10 uker for 10 kroner 10 uker for 10 kroner

Hjemmets Kolonihager på Bjølsen i juni 1952.
Foto: Th. Skotaam/Arbark

Kolonihagenes lange kamp. Og i 2025 kan det stå et nytt slag

Martha Tynæs var første kvinne til å ta ordet i bystyret etter at kvinner var valgt inn etter kommunestyrevalget i 1901. I 1972 fikk hun veien Martha Tynes’ vei i bydel Stovner.
Foto: LokalhistorieWiki

Hun var én av de seks første kvinnene som ble valgt inn i Oslos bystyre

Etter sammenslåinga med Aker i 1948 ble Etterstad kolonihage omkransa av blokkbebyggelse. I nyere tid er også deler av Gjøvikbanens trasé blitt overbygd til fordel for blokker. Her er hagen med omgivelser fotografert i 1961. Hovedbanen til venstre, Gjøvikbanen mellom kolonihagen og blokkbebyggelsen i forkant.
Foto: Edmond Jaquet/Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv

Inneklemt mellom jernbaneskinner og blokker ligger Oslos minste kolonihage

nektet stemmerett: Den 54 år gamle enka og vaskekona Karoline Emilie Larsen ble nektet å stemme ved kommunevalget i Kristiania i 1916 fordi hun mottok fattigstøtte. Hennes klage sammen med fem andre kvinner dette valget var en viktig protest fra dem det selv gjaldt. Foto fra Karolines oldebarn Erik Schellhorns eie

Karoline (54) ble nektet å stemme. Hun hadde en stjerne i margen

Rodeløkkens kolonihager: Med Rodeløkkens Folkebad i bakgrunnen. Badet åpna i 1912 til fortrengsel for noen av kolonihyttene. I 1932 ble det nedlagt og i 1940 ble det revet. Garderobebygningen brukes visstnok fortsatt av tennisklubben.
Foto: Ukjent/Arbark

Kristianias første parselleiere møtt med steinkasting og ildspåsettelse

Mann med håndkjerre med skrap i Parkveien ca. 1965-1970. Frydenlund bryggeri i bakgrunnen.
Foto: Henrik Ørsted/Oslo museum

Slik resirkulerte man i gamledager

Innvandreren som skapte en av de mest kjente bedriftene i Moss' historie

I årene mellom 1947 og 1976 var det bare gutter som fikk komme på feriekolonien på Hudøy.
Foto: Feriekolonienes kontor, Møllergata 49/Camp Hudøys fotoalbum

Mange ble sendt på feriekoloni for å fetes opp

HOLOCauST: Tre fra Ullmannfamilien ble ofre for Holocaust. FOTO: PAUL NORBERG

Umenneskelig deportasjon i 1942

Tre praktbygninger på Hammersborg: Trefoldighetskirka fra 1858 til venstre, Margaretakyrkan fra 1925 til høyre og Deichmanske Bibliotek fra 1933 i midten. Bibliotektomta med sine 10 meter i høydeforskjell bød på utfordringer for arkitekt Nils Reiersen, men de lot seg løse med trapper. Bildet er tatt cirka 1935–40.
Foto: Karl Harstad/Oslo museum

Slik ble bokpalasset på Hammersborg til

Ektepar fra Krapfoss fikk Gestapo på døren

Ivar Storm Salomonsen (t.h.) sammen med Wilhelm Grundt, som ble oppnevnt som politimester i Moss i mai 1945.
Foto: MOSS BYS HISTORIE -BIND 3

Politimester i Moss hadde livsfarlig dobbeltrolle

I 1900 fjernet kommunen daglig sju tonn hestemøkk fra gatene fra byens om lag 4.000 hester. Her er det matpause bak gampen på brygga ca. 1950. Fortsatt var hesten arbeidsdyr i byen.
Foto: Aage Storløkken/Oslo museum

Elva som burde vært et smilebånd, var blitt «en heslig rynke i byens ansikt»

Tor Arnt-Jensen var en aktiv motstandsmann under annen verdenskrig. Han ble dødsdømt, men unnslapp likevel henrettelse. De siste månedene før det ble fred, var han fange på Grini.
Foto: Privat

Var med på likvidasjon ved Vansjø

Grünerløkka bibliotek var og er et populært tilholdssted for bydelens barn og unge. Bildet viser den kombinerte utlåns- og lesesalen for ungdom cirka 1925. Hyllene var fortsatt ikke stinne av bøker, men kan hende var det fordi de var utlånt i øyeblikket? «Ogsaa her finder man letfattelige videnskabelige verker side om side med Cooper osv. osv. Egen hylde for billedbøger», skrev Aftenposten på åpningsdagen.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo museum

Da Løkkas lesehester fikk bibliotek

Til avlusing og vask. Alle som bodde på byens herberger måtte ha med attest hver uke fra Luser’n om at de var badet etter alle regler, og klærne desinfisert. Foto fra 1950.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv/Arbark

De måtte ha attest på avlusing og vask for å få plass i herberget

Jon Alfred Mjøen var en sterkt omstridt rasehygieniker. Et par år før 2. verdenskrig brøt ut besøkte han Moss.

Ble møtt av trampeklapp da han snakket om rasehygiene i Moss

Christiania sett fra Korpehaugen, fra 1823 den nye Nattmannshaugen. Stank og klager førte til at nattmannens tilholdssted ble flyttet lenger ut av byen, men i 1864 klaget naboene på uutholdelig stank fra nedgravde dyrekadavre og gjødselhauger. Midt på bildet i bakgrunnen ligger Akershus halvveis skjult av trær. Til høyre er Slottet med høyt tak før ombygging. Maleri av Joachim Frich.
Foto: Rune Aakvik/Oslo museum

Her havnet all dritten i hovedstaden

Carl Deichman.

Slik fikk navnet Deichman evig liv

Produksjonslokaler i Conrad Langaards tobakksfabrikk med kvinnelige arbeidere ca. 1910.
Foto: Anders B. Wilse/Oslo museum

Et stykke industrihistorie på Bislett

Sammenslåingen mellom Moss og Rygge sammenfaller med 300-årsjubileet til Moss. Dermed skal begge markeringer feires samtidig i 2020.
Foto: Kenneth Stensrud

Moss og Rygge sloss om arealer for 80 år siden

Manuell dekorering av konfektbiter hos Freia sjokoladefabrikk i 1962. Konfekten Kong Haakon kom naturlig nok i 1905. Året etter kom Melkesjokolade og i 1914 den nå utgåtte Lohengrin, designa av arkitekt Henrik Bull til Nationaltheatrets Wagner-oppsetning.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo museum

Slik fikk forretningsmannen Fred. Christensen ideen om å starte Freia

Fattiggården like ved inngangen til Aker sykehus i 2009. Aker sykehus står overfor store utbygginger, men dessverre forfaller den gamle fattiggården på Tonsen.
Foto: Anne Fikkan

Avskrekkende omsorg på Aker

Moss kan takke Erik Bye for «Norwegian Lady»-statuen