Bli abonnent Bli abonnent

Bli abonnent Bli abonnent

Innvandreren som skapte en av de mest kjente bedriftene i Moss' historie

I årene mellom 1947 og 1976 var det bare gutter som fikk komme på feriekolonien på Hudøy.
Foto: Feriekolonienes kontor, Møllergata 49/Camp Hudøys fotoalbum

Mange ble sendt på feriekoloni for å fetes opp

HOLOCauST: Tre fra Ullmannfamilien ble ofre for Holocaust. FOTO: PAUL NORBERG

Umenneskelig deportasjon i 1942

Tre praktbygninger på Hammersborg: Trefoldighetskirka fra 1858 til venstre, Margaretakyrkan fra 1925 til høyre og Deichmanske Bibliotek fra 1933 i midten. Bibliotektomta med sine 10 meter i høydeforskjell bød på utfordringer for arkitekt Nils Reiersen, men de lot seg løse med trapper. Bildet er tatt cirka 1935–40.
Foto: Karl Harstad/Oslo museum

Slik ble bokpalasset på Hammersborg til

Ektepar fra Krapfoss fikk Gestapo på døren

Ivar Storm Salomonsen (t.h.) sammen med Wilhelm Grundt, som ble oppnevnt som politimester i Moss i mai 1945.
Foto: MOSS BYS HISTORIE -BIND 3

Politimester i Moss hadde livsfarlig dobbeltrolle

I 1900 fjernet kommunen daglig sju tonn hestemøkk fra gatene fra byens om lag 4.000 hester. Her er det matpause bak gampen på brygga ca. 1950. Fortsatt var hesten arbeidsdyr i byen.
Foto: Aage Storløkken/Oslo museum

Elva som burde vært et smilebånd, var blitt «en heslig rynke i byens ansikt»

Tor Arnt-Jensen var en aktiv motstandsmann under annen verdenskrig. Han ble dødsdømt, men unnslapp likevel henrettelse. De siste månedene før det ble fred, var han fange på Grini.
Foto: Privat

Var med på likvidasjon ved Vansjø

Grünerløkka bibliotek var og er et populært tilholdssted for bydelens barn og unge. Bildet viser den kombinerte utlåns- og lesesalen for ungdom cirka 1925. Hyllene var fortsatt ikke stinne av bøker, men kan hende var det fordi de var utlånt i øyeblikket? «Ogsaa her finder man letfattelige videnskabelige verker side om side med Cooper osv. osv. Egen hylde for billedbøger», skrev Aftenposten på åpningsdagen.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo museum

Da Løkkas lesehester fikk bibliotek

Til avlusing og vask. Alle som bodde på byens herberger måtte ha med attest hver uke fra Luser’n om at de var badet etter alle regler, og klærne desinfisert. Foto fra 1950.
Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv/Arbark

De måtte ha attest på avlusing og vask for å få plass i herberget

Jon Alfred Mjøen var en sterkt omstridt rasehygieniker. Et par år før 2. verdenskrig brøt ut besøkte han Moss.

Ble møtt av trampeklapp da han snakket om rasehygiene i Moss

Christiania sett fra Korpehaugen, fra 1823 den nye Nattmannshaugen. Stank og klager førte til at nattmannens tilholdssted ble flyttet lenger ut av byen, men i 1864 klaget naboene på uutholdelig stank fra nedgravde dyrekadavre og gjødselhauger. Midt på bildet i bakgrunnen ligger Akershus halvveis skjult av trær. Til høyre er Slottet med høyt tak før ombygging. Maleri av Joachim Frich.
Foto: Rune Aakvik/Oslo museum

Her havnet all dritten i hovedstaden

Carl Deichman.

Slik fikk navnet Deichman evig liv

Produksjonslokaler i Conrad Langaards tobakksfabrikk med kvinnelige arbeidere ca. 1910.
Foto: Anders B. Wilse/Oslo museum

Et stykke industrihistorie på Bislett

Sammenslåingen mellom Moss og Rygge sammenfaller med 300-årsjubileet til Moss. Dermed skal begge markeringer feires samtidig i 2020.
Foto: Kenneth Stensrud

Moss og Rygge sloss om arealer for 80 år siden

Manuell dekorering av konfektbiter hos Freia sjokoladefabrikk i 1962. Konfekten Kong Haakon kom naturlig nok i 1905. Året etter kom Melkesjokolade og i 1914 den nå utgåtte Lohengrin, designa av arkitekt Henrik Bull til Nationaltheatrets Wagner-oppsetning.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo museum

Slik fikk forretningsmannen Fred. Christensen ideen om å starte Freia

Fattiggården like ved inngangen til Aker sykehus i 2009. Aker sykehus står overfor store utbygginger, men dessverre forfaller den gamle fattiggården på Tonsen.
Foto: Anne Fikkan

Avskrekkende omsorg på Aker

Moss kan takke Erik Bye for «Norwegian Lady»-statuen

Trehusene som måtte vike for blokkene

På tross av borgerlig flertall i kommunevalget truet Moss Frp med å stemme blankt, slik at Bjørn Barang ville få beholde ordførerkjedet. Frp trakk etter hvert trusselen, men da ble det i stedet Halstein Sjølie fra KrF som «stjal showet», da han lente seg mot venstre, og sikret et fortsatt Arbeiderpartistyre i Moss i 1987.
Foto: Moss Dagblad

I 1987 vendte KrFs eneste representant seg til venstresiden og sjokkerte det politiske miljøet

Da Aug. P. Horn ville flytte sin fabrikk fra Oslo til Moss, gikk Jeløy formannskap og herredsstyre gikk inn for at Vårli ble innlemmet i Moss. Arne Magnussen drev gjennom vedtaket via sitt brede kontaktnett i departementet og Stortinget. Dette sikret Moss 200 arbeidsplasser, hovedsakelig kvinner.
Foto: Moss By- og Industrimuseum

Da Moss overtok Vårli fra Jeløy

Motdemonstrasjon mot «Ja til livet»-demonstrasjonen i mai 1986.
Foto: Mimsy Møller

Hun slo fast at «raadighet over egen krop og hvad i den er», var selve grunnlaget for frihet

Tegning i St. Hallvard 1939. Skremte hester og sinte hunder var et vanlig syn under prøvekjøringa av de elektriske sporvognene i 1894, skal vi tro tegneren Joujou. Dette til tross for passasjerene på taket.
Foto: Faksimile St Hallvard 1939/17

Hestene løp løpsk ved synet av de «vandrende Huse»

Refsnes var det første virkelige drabantbyprosjektet i Moss. Diskusjonene om de store blokkene startet i 1959/60. Entreprenør ble hyret inn i 1961, og i 1964 var de første blokkene innflyttingsklare. Gjennomføringen av dette prosjektet innledet en ny epoke i byens boligbygging.
Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Da MBBL og Selvaag bygde Moss