Bli abonnent Bli abonnent

Bli abonnent Bli abonnent

I siste halvdel av 1800-tallet vokste Moss fram som industriby. Mange unge mennesker fra bygdene, og ikke minst de svenske bygdene, kom til byen for å få arbeid. Menighetene rekrutterte i stor grad sine medlemmer blant disse. Både for den fremvoksende middelklassen og arbeiderklassen lå det både bevisst og ubevisst opprør mot byens høyere borgerskap og embedstand. FOTO: J. W. EDY / DIGITALT MUSEUM

Metodistene rekrutterte blant arbeidsfolk

Det hender at Ragnar bruker gressklipperen til å skremme folk. – Det sparer meg for mye arbeid å ha en fjernstyrt gressklipper som denne. Før gikk jeg med en tohjuls klipper. Da tok alt mye lenger tid, sier han.

Én hobby i jobben er ille morsom, synes vollmester Ragnar

I 1888 kjøpte Den Frie Evangeliske Forsamling en avholdslosje i Vogts gate 10. Lokalene rommet den gang 300–400 mennesker, og det var stadig fullt. Omkring 1906 ble det bygget en ny seksjon, så det ble plass til enda 100 møtedeltakere.
Foto: Paul Norberg

"Evys lekestue" og Evangeliekirken i Moss

Læreren fra Rygge som ga ut en antinazistisk avis under 2. verdenskrig

I fornemme omgivelser på Sølyst hadde en ung amerikaner etablert en cannabisplantasje. «En botanisk sensasjon», mente ekspertisen.
Foto: Rogalands Avis

Marihuana dyrket i gartneri på Sølyst

SKOMAKERGÅRDEN PÅ JELØY: I 2003 samlet «Aksjonsgruppen for bevaring av Skomakergården» og Moss og Omegn Tenkepark inn nær 6.000 underskrifter mot rivningsplanene av Skomakergården, som lå tett inntil Moss Glassverk. Men denne protestbølgen var likevel ikke nok. Skomakergården ble revet i 2004. Bildet er fra ca. 1910. UKJENT FOTOGRAF

Skomakergården sto i veien for utbyggerne

Magnus Karlson stakk av med seiere i ordførervalget etter loddtrekning, men et annet valg høsten 1952 skulle bli vel så dramatisk. FOTO: OTTAR GLADTVEDT/BYARKIVET

«Gaukemarkedet i Stavanger: Hvis disse gaukene fantes, skulle de bli politimat»

Mossingen Hans S. Jacobsen mente at Vidkun Quisling ikke var tyskvennlig nok. Gjennom sin utdannelse i Tyskland hadde Hans S. Jacobsen fått en klar tilnærming til tysk nazisme. Han hadde nær kontakt med tyske nazi-koryfeer, kulturpersonligheter og organisasjoner. Bildet er fra Oslo i april 1940. Tyske tropper marsjerer på Karl Johans gate.
Foto: NTB Scanpix

Mitt møte med Ragnarok-rasismen

Vidkun Quisling med nazihilsen på Slottsplassen.
Foto: NTB Scanpix

Ville kidnappe Vidkun Quisling

Melløs stadion er blant annet hjem til Moss FK. Her fra en seriekamp mot Arendal.
Foto: Kenneth Stensrud

I år fyller dette stadionet 80 år

Einar Andreassen var mekanikeren som ga ut motstandsavisen Stritt Folk etter at tyskerne stanset 1ste Mai. På dette bildet studerer Andreassen en utstilling Ullandhaug Arbeidersamfunn stod for. Foto: Byarkivet/Jan B. Henriksen, RA

«Mekanikeren som ga ut motstandsavisen Stritt Folk etter at tyskerne stanset 1ste Mai»

«Mit symbolske uhr» skulle fange hele Mauritz Kartevolds verdensanskuelse. Uret ble med på to verdensutstillinger. Foto: Stavanger byarkiv/RA

«At det første verdensuret ble forløst i Sandnes, kunne ingen i den kjente verden tenke seg»

KVINNEFLERTALL: Askim Gummivarefabrikk var dominert av kvinnelige produksjonsarbeidere. Bedriften trakk til seg kvinner fra et stort omland, og det førte til at Askim hadde stort kvinneoverskudd i mange år. Bildet er fra gummistøvelproduksjonen i 1946.
Foto: LEIF ØRNELUND (BILDET ER HENTET FRA DIGITALT MUSEUM)

Stort kvinneoverskudd på gummi'n

SVENSK OPPRINNELSE: Haldens Skotøifabrikk A/S ble etablert av den svenske skomakeren Johannes Carlsson samarbeid med haldenseren Ole Dahl i 1892.
Foto: DIGITALT MUSEUM

Derfor gjorde svenskene Halden til «Skobyen»

NORGESMESTERE I FOTBALL 1918: Johnny Helgesen (nr. 3 bak f.v.) scoret to mål da Kvik Halden slo Brann 4–0 i cupfinalen 1918. Bak fra venstre: Peder Puck, Alf Flinth, Johnny Helgesen, Arne Andersen og Hartvig Olavsen. I midten: Ole Paulsbo, Thomas Andersen og Fritz Karlsen. Foran: Johan Svendsen, Ole Paulsen og Otto Klein.
Foto: SCANPIX

En fotballegende fra Halden

Rottekrigen i 1930 tok ikke knekken på byens rotter. Her er en rotte for anledningen statist under filminnspillingen av «Renholdsverket» produsert av Oslo kinematografer i 1952.
Foto: Oslo byarkov

Den store rottekrigen i 1930: Da rottene regjerte i Oslos gater

Arbeidere på labben i 1963. Arbeidet var kjønnsdelt og laboratoriet først forbehold menn, men etter hvert ble også kvinner ansatt her.
Foto: Norsk Teknisk Museum

Brus var bare sunt og godt for helsa, og spesielt for barna. Ifølge reklamen.

BYBUD: Arnold med torader'n sin.

Diablo, tyske kofferter og en slu forretningsavtale

Bjørnstjerne Bjørnson anså guttetoget i 1870 som en udiskutabel suksess. I Norsk Folkeblad satte han inn denne tegninga av toget ved Krohgstøtten, og skreiv blant annet: «Man kan si, at det var første gang almuesmannen feiret syttende mai; ti dennegang sto han ikke og så på og drakk seg full av bare kjedsomhet.»

Harry Randall mener det var han som innledet tradisjonen med barnetog i hovedstaden

Kvinnene som glir på Glomma

Jon Michelets rike: Dette bildet tok Moss Dagblads fotograf Jon Steinar Olsen i november 1991, da Jon Michelet hadde slått seg ned på Larkollen i Rygge, og drev sitt firma Sable Press AS hjemmefra. Intervjuet om gründeren Jon Michelet ble trykket i et bilag til A-pressen i Østfold, kalt Næringslivet i Østfold.

«På Larkollen er direktøren tømmerhogger og vedbærer. Han har egen kompostblanding ved utedassen»

1. mai-toget på Youngstorget i 1908 med parolene «8 Timers arbeidsdag», «Arbeidere, forener Eder», «Bort med alt Overtidsarbeid».

Dømt til 8 måneders slaveri for å ha forsvart en fane i 1. mai-toget

81 grensesteiner markerte den nye bygrensa i 1878. Rundt halvparten er bevart. Stein nummer 2 står fortsatt i Ekebergskråningen ovenfor Mosseveien, mellom Sjursøya og Karlsborgveien. De fleste av steinene av grorudgranitt, sannsynligvis framstilt ved steinverkene i Groruddalen.

Slik ble Kristiania en storby

«Foreningen av fruktbare kvinner i Norge» blir kasta ut fra Stortinget i 1975.

I april 1975 troppa et 30-talls kvinner opp i Stortinget. De sa de var et husmorlag på omvisning.