Bli abonnent Bli abonnent

Bli abonnent Bli abonnent

I fornemme omgivelser på Sølyst hadde en ung amerikaner etablert en cannabisplantasje. «En botanisk sensasjon», mente ekspertisen.
Foto: Rogalands Avis

Marihuana dyrket i gartneri på Sølyst

SKOMAKERGÅRDEN PÅ JELØY: I 2003 samlet «Aksjonsgruppen for bevaring av Skomakergården» og Moss og Omegn Tenkepark inn nær 6.000 underskrifter mot rivningsplanene av Skomakergården, som lå tett inntil Moss Glassverk. Men denne protestbølgen var likevel ikke nok. Skomakergården ble revet i 2004. Bildet er fra ca. 1910. UKJENT FOTOGRAF

Skomakergården sto i veien for utbyggerne

Magnus Karlson stakk av med seiere i ordførervalget etter loddtrekning, men et annet valg høsten 1952 skulle bli vel så dramatisk. FOTO: OTTAR GLADTVEDT/BYARKIVET

«Gaukemarkedet i Stavanger: Hvis disse gaukene fantes, skulle de bli politimat»

Mossingen Hans S. Jacobsen mente at Vidkun Quisling ikke var tyskvennlig nok. Gjennom sin utdannelse i Tyskland hadde Hans S. Jacobsen fått en klar tilnærming til tysk nazisme. Han hadde nær kontakt med tyske nazi-koryfeer, kulturpersonligheter og organisasjoner. Bildet er fra Oslo i april 1940. Tyske tropper marsjerer på Karl Johans gate.
Foto: NTB Scanpix

Mitt møte med Ragnarok-rasismen

Vidkun Quisling med nazihilsen på Slottsplassen.
Foto: NTB Scanpix

Ville kidnappe Vidkun Quisling

Melløs stadion er blant annet hjem til Moss FK. Her fra en seriekamp mot Arendal.
Foto: Kenneth Stensrud

I år fyller dette stadionet 80 år

Einar Andreassen var mekanikeren som ga ut motstandsavisen Stritt Folk etter at tyskerne stanset 1ste Mai. På dette bildet studerer Andreassen en utstilling Ullandhaug Arbeidersamfunn stod for. Foto: Byarkivet/Jan B. Henriksen, RA

«Mekanikeren som ga ut motstandsavisen Stritt Folk etter at tyskerne stanset 1ste Mai»

«Mit symbolske uhr» skulle fange hele Mauritz Kartevolds verdensanskuelse. Uret ble med på to verdensutstillinger. Foto: Stavanger byarkiv/RA

«At det første verdensuret ble forløst i Sandnes, kunne ingen i den kjente verden tenke seg»

KVINNEFLERTALL: Askim Gummivarefabrikk var dominert av kvinnelige produksjonsarbeidere. Bedriften trakk til seg kvinner fra et stort omland, og det førte til at Askim hadde stort kvinneoverskudd i mange år. Bildet er fra gummistøvelproduksjonen i 1946.
Foto: LEIF ØRNELUND (BILDET ER HENTET FRA DIGITALT MUSEUM)

Stort kvinneoverskudd på gummi'n

SVENSK OPPRINNELSE: Haldens Skotøifabrikk A/S ble etablert av den svenske skomakeren Johannes Carlsson samarbeid med haldenseren Ole Dahl i 1892.
Foto: DIGITALT MUSEUM

Derfor gjorde svenskene Halden til «Skobyen»

NORGESMESTERE I FOTBALL 1918: Johnny Helgesen (nr. 3 bak f.v.) scoret to mål da Kvik Halden slo Brann 4–0 i cupfinalen 1918. Bak fra venstre: Peder Puck, Alf Flinth, Johnny Helgesen, Arne Andersen og Hartvig Olavsen. I midten: Ole Paulsbo, Thomas Andersen og Fritz Karlsen. Foran: Johan Svendsen, Ole Paulsen og Otto Klein.
Foto: SCANPIX

En fotballegende fra Halden

Rottekrigen i 1930 tok ikke knekken på byens rotter. Her er en rotte for anledningen statist under filminnspillingen av «Renholdsverket» produsert av Oslo kinematografer i 1952.
Foto: Oslo byarkov

Den store rottekrigen i 1930: Da rottene regjerte i Oslos gater

Arbeidere på labben i 1963. Arbeidet var kjønnsdelt og laboratoriet først forbehold menn, men etter hvert ble også kvinner ansatt her.
Foto: Norsk Teknisk Museum

Brus var bare sunt og godt for helsa, og spesielt for barna. Ifølge reklamen.

BYBUD: Arnold med torader'n sin.

Diablo, tyske kofferter og en slu forretningsavtale

Bjørnstjerne Bjørnson anså guttetoget i 1870 som en udiskutabel suksess. I Norsk Folkeblad satte han inn denne tegninga av toget ved Krohgstøtten, og skreiv blant annet: «Man kan si, at det var første gang almuesmannen feiret syttende mai; ti dennegang sto han ikke og så på og drakk seg full av bare kjedsomhet.»

Harry Randall mener det var han som innledet tradisjonen med barnetog i hovedstaden

Kvinnene som glir på Glomma

Jon Michelets rike: Dette bildet tok Moss Dagblads fotograf Jon Steinar Olsen i november 1991, da Jon Michelet hadde slått seg ned på Larkollen i Rygge, og drev sitt firma Sable Press AS hjemmefra. Intervjuet om gründeren Jon Michelet ble trykket i et bilag til A-pressen i Østfold, kalt Næringslivet i Østfold.

«På Larkollen er direktøren tømmerhogger og vedbærer. Han har egen kompostblanding ved utedassen»

1. mai-toget på Youngstorget i 1908 med parolene «8 Timers arbeidsdag», «Arbeidere, forener Eder», «Bort med alt Overtidsarbeid».

Dømt til 8 måneders slaveri for å ha forsvart en fane i 1. mai-toget

81 grensesteiner markerte den nye bygrensa i 1878. Rundt halvparten er bevart. Stein nummer 2 står fortsatt i Ekebergskråningen ovenfor Mosseveien, mellom Sjursøya og Karlsborgveien. De fleste av steinene av grorudgranitt, sannsynligvis framstilt ved steinverkene i Groruddalen.

Slik ble Kristiania en storby

«Foreningen av fruktbare kvinner i Norge» blir kasta ut fra Stortinget i 1975.

I april 1975 troppa et 30-talls kvinner opp i Stortinget. De sa de var et husmorlag på omvisning.

KATASTROFEBRANN: Brannen i Slalåmbakken 5 på Gjerrebogen i Moss ble omtalt som Norges største boligbrann da den brøt ut 24. september 1990. Ingen menneskeliv gikk tapt, men alle de 132 leilighetene måtte fraflyttes inntil boligblokka sto ferdig gjenoppbygd i april 1991. BILDET ER HENTET FRA 50-ÅRSBERETNINGEN TIL MOSS BOLIGBYGGELAG

I 1990 hadde Moss landets største boligbrann

Aker kommune søkte tidlig om at Grønland skulle ligge under Christianias fattigdistrikt ettersom mange av byens arbeidere bodde her. I tillegg utgjorde håndverkere og handelsfolk i forstaden tøff konkurranse for byens borgerskap. Foto av Tøyengata sett fra Grønlandsleiret 1896.

Bydelene som ble erklært uønsket

Parole mot kvakksalvere og for lovlig abort i 1. mai-toget 1958.

Så seint som i 1968 registrerte Ullevål sjukehus et dødsfall etter illegal abort

I 1939 ble Rådhuset tatt i bruk, kommunearkivet flytta inn i rådhusets østre tårn året etter.

«Tobias i tårnet» reddet byarkivet fra nazistene