Wirkola tar sats med «Spermageddon»

Det er sjeldent et godt tegn når en distributør nekter å sette opp pressevisning for en premiereklar film. Isteden ble kritikerne oppfordret til å se Tommy Wirkolas mye forhåndsomtalte «Spermageddon» på kino fordi: «vi ønsker at presse og publikum skal oppleve filmens humor, absurditet og overraskelser sammen slik at dere har mulighet til å være en del av den umiddelbare responsen». Noe som for Dagsavisens del betydde å troppe opp på en glissen befolket kinovisning noen dager på overtid. Der det var langt færre publikummere enn en jevn pressevisning. Tommel opp.

Dette poengløse tullballeriet er litt bedrøvelig for oss som så gjerne vil støtte opp om Wirkola og filmprodusenten, har stor sans for flere av filmene deres, og faktisk har sett frem til «Spermageddon». Så det er en lettelse å slå fast at dette er en tidvis skikkelig morsom, befriende ramsalt og lettere oppviglersk dataanimasjon-musikal om en keitete seksuell debut sett fra perspektivet til en sædcelle.

«Spermageddon» er en oppfinnsom kombinasjon av sperma-sketsjen i Woody Allens «Everything You Ever Wanted to Know About Sex (But Were Afraid to Ask)», «Sausage Party», Pixars «Innsiden ut», Netflix-serien «Big Mouth» og danske «Terkel i knipe». Aksel Hennie stilte opp som stemmelegger for alle figurene i sistnevnte, og er tilbake i «Spermageddon» som hovedpersonen Simon. Vel, ikke en person. En nerdete sædcelle, som ikke er så keen på å sprute ut i den store evigheten for å befrukte det hellige egget sammen med millioner av sine kollegaer.