Kulturminister Thorhild Widvey mottok i går rapporten som konkluderer med at en insentivordning for filmproduksjon først og fremst er et næringspolitisk virkemiddel, og lite egnet til å nå filmpolitiske mål. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Widvey vil ikke gi i pose og sekk

Ordningen som skal lokke mer film-produksjon til Norge, kan koste samfunnet mye. Irlands insentiv-ordning gir et årlig underskudd på 270 millioner kroner.

Dette er blant funnene som Oslo Economics i går la fram for kulturminister Thorhild Widvey.

- Spørsmålet er om vi skal være med på denne karusellen, sa Ove Skaug Halsos da han på vegne av Oslo Economics la fram utredningen om insentivordninger for filmproduksjon, der de har sett på effekter fra Island, Irland, Frankrike, New Zealand og Storbritania.

For å få flere internasjonale filminnspillinger til Norge har flere etterlyst en såkalt insentivordning, som innebærer at staten gir en økonomisk fordel til dem som ønsker å produsere film i Norge, mot at produksjonen kan skape økonomiske ringvirkninger som arbeidsplasser og økt turisme.

 

Kortvarig effekt

Oslo Economics kom i går med disse konklusjonene:

* Dersom ordningen går på bekostning av gjeldende støtteordninger til norsk film, vil den ramme nasjonal filmproduksjon.

* Dersom Norge skal ha en insentivordning, bør den være etter modellen fra Island.

* Undersøkelser fra land med insentivordning viser en kortvarig økning i antall utenlandske filmproduksjoner, men det er usikkert om dette gjelder på lang sikt.

* Det er sterke tendenser til at landene konkurrerer om å ha en mest mulig lukrativ ordning for bransjen, og at de dermed taper økonomisk gevinst. En rapport fra irske finansmyndigheter viser et samfunnsøkonomisk underskudd på 270 millioner kroner årlig på grunn av ordningen.

- Vi kan se for oss samme scenario som innen shipping, nemlig at ordningen er bra for bransjen, men mindre bra for landene, sier Halsos fra Oslo Economics til Dagsavisen.

 

Les også: Widvey mottar filmrapport

 

Utflagging

Et argument for å lage en insentivordning for filmproduksjon i Norge har også vært å hindre at stadig flere norske produksjoner flagger ut. Men det er ikke slik at en insentivordning skal være en ekstra gavepakke til norske filmer, påpeker Widvey.

- Jeg er fullstendig klar over at hvis både nasjonale og internasjonale produksjoner skal ta del i ordningen, så må vi vurdere om det er ordninger som overlapper med insentivordningen. Slik jeg ser det er dagens etterhåndsstøtte ganske lik, og det kan ikke være slik at man skal kunne søke om tilskudd i begge ordningene, sier hun.

Etterhåndsstøtten går til alle filmer med ordinær kinodistribusjon som har passert et billettsalg på over 10.000. I fjor gikk 107 filmmillioner til denne ordningen, omtrent dobbelt så mye som til forhåndsstøtten.

Leder i Norsk produsentforening, Leif Holst Jensen advarer mot røre ved støtten til de norske filmene.

- Dagens støtte er en støtte som sikrer et norsk publikum, og for departementet må målet for norsk filmsuksess være at vi har et norsk publikum, ikke å få mest mulig utenlandske filmer til Norge, sier Jensen. Han forteller at støtten til film i Irland og på Island er blitt halvert de siste årene, og at de har lite publikum til sine egne filmer i landene.

- Derfor må vi vite at ordningen kommer i tillegg til annen støtte, sier han, og minner også om at det er mer som må klareres:

- Å få utenlandske produksjoner hit vil kreve større fleksibilitet i arbeidsmiljøloven enn vi har i dag, sier han.

Regjeringen tar sikte på å ta stilling til eventuell insentivordning i filmmeldingen de legger fram allerede neste år.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no