Ville trykket karikaturer i dag

– BT vil trykke slike karikaturer igjen hvis vi mener det er journalistisk relevant. Frihet til å ytre sine meninger er en grunnstein i et demokrati, og et ufravikelig prinsipp for en fri og uavhengig presse, sier sjefredaktør for Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes.

I dag er det ti år siden den danske avisen Jyllands-Posten trykket tolv karikaturer av profeten Muhammed. Flere europeiske aviser fulgte opp, blant annet den norske kristne avisen Magazinet, ledet av Vebjørn Selbekk. Tegningene skapte voldsomme reaksjoner blant mange muslimer, og flere steder i Midtøsten ble det store protester og sammenstøt høsten og vinteren 2005–2006. Kunstnerne bak tegningene og redaktørene i avisene har siden vært utsatt for en rekke terrorangrep, trusler og attentatforsøk.

Redaksjonelle vurderinger

I 2005 og 2006 valgte de fleste norske aviser å ikke sette karikaturene på trykk, med ulike begrunnelser. Men i dag er tonen en annen. Dagsavisen har spurt de største avisene i Norge om de nå, ti år senere, ville satt Mohammed-karikaturer på trykk om en tilsvarende situasjon fant sted.

– Svaret er ja. Vi må kunne illustrere våre nyhets- og kommentarsaker på mest mulig relevant vis, uten at denne type hensyn båndlegger oss, sier sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle.

I etterkant av terrorangrepet mot Charlie Hebdo i januar i år trykket en rekke norske aviser faksimiler av Muhammed-karikaturer fra det franske satiremagasinet. I Dagbladet, som trykket små faksimiler av tegningene på forsiden av avisen, er man ikke fremmed for å trykke Muhammed-karikaturer igjen, sier sjefredaktør John Arne Markussen.

– Vår linje er at man vurderer saken fra gang til gang. Men det er klart det hadde vært aktuelt, sier Markussen.

Også i Aftenposten åpner man for å trykke flere karikaturer.

– Det kan bli aktuelt å gjøre igjen, med en nyhetsmessig begrunnelse. Situasjonen der og da vil avgjøre. Det vil aldri være et mål for Aftenposten å tråkke på religiøse følelser, men vi vet at noen vil bli krenket som følge av vår journalistikk også i framtida. Det er kostnaden ved å leve i et demokrati, sier sjefredaktør Espen Egil Hansen.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Fortsatt strid

Ingen svarer nei på spørsmålet, men viser til at det er et valg som må tas i situasjonen.

– Det er nesten umulig å svare på, i den forstand at det uansett blir hypotetisk. Min erfaring med komplekse redaksjonelle vurderinger er at de må tas i en reell situasjon, sier sjefredaktør i VG, Torry Pedersen.

Direktør for Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, ser at det har skjedd et skifte i holdningen til sterkt religionskritiske karikaturer i Norge siden 2010.

– Jeg tror ikke Selbekk hadde stått så alene i dag. Det finnes en del fryktbasert selvsensur, men det har skjedd en endring i oppfattelsen, både blant folk flest og i redaksjonene, der flere innser at man ikke kan la seg skremme og true til taushet. Jeg både tror og håper at situasjonen hadde vært annerledes i dag, sier Åmås.

BAKGRUNN: Karikaturstriden - en strid med lange linjer

Trykke i solidaritet

Åmås sier han tidligere var tilhenger av et eksperiment der flere aviser trykket Muhammed-karikaturer i solidaritet med avisene og kunstnerne som har måttet leve med terrortrussel siste ti årene.

– Jeg ville selvsagt ikke ha et trykkepåbud, det måtte vært hvert enkelt mediums soleklare rett til å avgjøre det selv, men jeg tror en slags solidaritetsaksjon med en soleklar nyhetsverdi ville minsket presset både på Jyllands-Posten, Charlie Hebdo og Magazinet hvis flere hadde innsett verdien av å trykke karikaturene og ikke funnet alle mulig påskudd og vikarierende motiver for å ikke gjøre det, sier Åmås, og minner om at flere medier under karikaturstriden mente det ikke hadde nyhetsverdi å trykke en eneste karikatur.

Siden 2005 og terrorangrepet mot Charlie Hebdo tidligere i år, har både Jyllands-Posten og det franske satiremagasinet sagt at de ikke lenger vil tørre å trykke Muhammed-karikaturer.

– Er det lettere å ha en prinsipiell tilnærming til trykking når trusselen om vold ikke er så nær?

– Ja, det tror jeg. I praksis fører det til en god del selvsensur. Frykten er en dårlig redaktør. Menneskelig og psykologisk sett er det svært forståelig at Jyllands-Posten og Charlie Hebdo gjør som de har bestemt, og sier at etter ti år må andre ta belastningen.