Ville gjøre Wesenlund pluss én

– Rolv Wesenlund spilte åtte roller i «Norske byggeklosser». Jeg endte opp med noen flere, sier Atle Antonsen.

I går var det premiere og pressedag for den nye «Norske byggeklosser». Regien er ved Arild Fröhlich, med et stjernelag av norske skuespillere anført av Atle Antonsen. I originalen fra 1972 var det Rolv Wesenlund som boltret seg i komiske figurer. Ideen om en ny versjon basert på Atle Antonsen var det komikeren selv som kom med, må han nå innrømme.

– Regissør Arild minnet meg på at jeg for noen år siden foreslo vi skulle lage en oppussingskomedie, der jeg spilte en rolle mer enn Wesenlund, sier Antonsen, som er kreditert som medforfatter på manuset.

Les også: – Det er et helvetes vær i disse filmene

Skytebas og bankmann

– Arild og jeg og så hva det var rom for i filmen, og endte opp på elleve karakterer. Alle er der for å drive handlingen framover, det vil si: Alle mine karakterer er til hinder for filmens hovedpersoner, sier Antonsen.

Her er de elleve karakterene han spiller: Skytebas, arkitekt, bonde, begravelsesagent, kjip nabo, østeuropeisk håndverker, munter ekspeditør på byggvarehus, ond kontrollør på gjenbruksstasjonen, gavmild bankmann, miljøverner fra fylkesmannen, og den definitive fienden: Byråkrat fra plan og bygg. Det er det hardt plagede unge ekteparet, spilt av Ina Jansen og Anders Baasmo Christiansen som stadig får Antonsen i veien for husprosjektet de har arvet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Jeg liker jo også å spille for eksempel «Dag» over flere sesonger. Men jeg har alltid vært fascinert av filmer der en komiker spiller mange forskjellige figurer: Chevy Chase i «Fletch», Eddie Murphy i «Den helskrudde professor»-filmene: Som komiker gjør det at man kan boltre seg i et bredt repertoar, sier Antonsen.

– Det er lettere når du har lagd rollene selv, enn om du bare har fått tildelt elleve roller. Stort sett gjorde jeg en rolle hver dag. Noen ganger var jeg en karakter før lunsj og en annen etter, sier Antonsen.

Les også: Lagde dokumentar om kriminell far

«Et langtrukkent gjesp»

«Norske byggeklosser» ble pressevist for kritikere i Oslo samme dag som premieren, et tegn på at filmens produsenter ikke akkurat satser på anmeldelsene for å få oppmerksomhet. Filmen har da også fått hard medfart fra kritikerne allerede: «Norske byggeklosser» er ingen komedie, den er et langtrukkent gjesp», skrev Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad fastslo: «Mange revytriks på rad gjør ingen god film». Mens Adresseavisen mener: «Ikke så mye moro». Også i 1972 ble «Norske byggeklosser» slaktet av kritikerne, mens publikum strømmet til kinoene.

– På filmer som dette er kritikere og publikum ofte i utakt, konstaterer Antonsen.

– Så jeg er forberedt på litt juling. Filmkomedier får ofte dårlig mottakelse i sin samtid. Men på publikumsvisningene har det vært god stemning. Kvalitetene i filmen viser seg foran et publikum. En film som denne handler om kommunikasjon, og det oppnår du i en sal med mennesker som ønsker å le av en komedie, konstaterer Antonsen.

Les også: Her må barna skape magien selv

Komedie og tragedie

Samtidig som «Norske byggeklosser» går opp på kino, står Atle Antonsen på Nationaltheatrets hovedscene hver kveld og spiller tungt amerikansk drama i «En handelsreisendes død». Hva er vanskeligst å spille, komedie eller tragedie?

– Jeg har jo drevet mest med komedie, så det var en kraftig oppgave å få hodet rundt Willy Loman-karakteren i «En handelsreisendes død». Jeg er glad for at det fungerer. Jeg kan ikke si det er god stemning i salen, for folk gråter hver kveld. Men det er første gang jeg har tatt grining til inntekt for noe positivt, konstaterer Atle Antonsen.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no