Kultur

Vil vekke Europa

– Et lite, men vedvarende holocaust, kaller Giuseppe Catozzella Europas behandling av flyktningene hit.

– Vi vil ikke ha dem her, rett og slett. Vi vet ikke hvor vi skal plassere dem. Har ikke jobber til dem. De koster penger. Flyktninger er et problem. Uten tvil. Men de er mennesker! Flyktningstrømmene fra landene i den sørlige verden mot det rike nord er – først og sist – et mellommenneskelig problem. Ikke et økonomisk eller praktisk. Alt det der kan løses, om vi virkelig ønsker å være medmennesker. Vi kan ta imot alle. Hjelpe folk. Før de legger på flukt, og når de er kommet hit. La dem slippe den grusomme ruta gjennom ørkenen og over havet hit, sier italienske Giuseppe Catozzella til Dagsavisen.

Vårt holocaust

Han snakker behersket, men poengtert. Engasjert. Borrer fingen på Europas ømmeste punkt: På hvordan vi tar imot – eller lar være å ta imot – alle flyktningene som risikerer livet for å nå kysten av Italia. Uten papirer. Uten penger. Svært ofte utslitte etter en lang, ekstremt ukomfortabel, reise, bort fra venner og familie.

– Jeg kan ikke forstå annet enn at neste generasjon vil se på oss og spørre: Hvorfor gjorde dere ikke noe, når dere visste hva som skjedde? Akkurat slik vi har spurt generasjonene før oss om holocaust, om hvorfor ingen stoppet det. Dette er et lite, men vedvarende holocaust, sier Catozzella.

Ekstraordinær person

Denne uka kom boka hans «Ikke si at du er redd» på norsk. Den forteller den sanne, vonde historien om den somaliske sprinteren Samia Yusuf Omar, som ble publikums yndling da hun kom sist på 200 meter i OL i Beijing i 2008, men døde som flyktning på vei mot Europa fire måneder før OL i London i 2012, etter halvannet år på flukt.

– Samias historie er en taus historie. Hun var et ekstraordinært menneske, helt utrolig målrettet og modig. Men ingen helt. I hjemlandet var hun verken kjent eller feiret, selv om hun klarte å komme seg til OL mot absolutt alle odds. Hun døde som en helt vanlig flyktning, slik flere hundre andre gjør, hver eneste uke og måned, sier Catozzella.

Asylsøknad hjemme

I «Ikke si du er redd» følger han Samia Yusuf Omar gjennom oppveksten. Beskriver ei jente som bare ønsker en ting – å løpe, men som vokser opp med krig rundt seg. Somalia er ikke noe bra sted å drive idrett generelt, og definitivt ikke noe enkelt sted for kvinner spesielt.

Samia trener i hemmelighet. Om natta, i burka, vel vitende om at hun kan miste livet om noen avdekker hva hun driver med. Treneren måtte flykte, fordi han tilhørte «feil» folk i den stadig eskalerende stammekrigen.

– Samia elsket landet sitt. Men hun var desperat, sier Catozzella.

En flukt som til slutt endte med drukning på Middelhavet. Da hadde Samia brukt ett og et halvt år og mange tusen dollar på reisen fra hjemlandet.

– Samme turen tar meg ti timer med fly. Ti timer! Vi må forstå disse tingene bedre. Forstå at det folk flykter fra, er konflikter skapt av oss, av Vestens innblanding i land som er rike på ressurser. Vi har et ansvar. Vi kunne i det aller minste gjort veien hit enklere. Hvorfor skal folk måtte lide seg gjennom halve Afrika over et helt hav for å komme til Europa? Kunne de ikke søkt om asyl i hjemlandet, fått ja, og så blitt fløyet hit? FN disponerer fjorten fly bare i Somalia. Hadde vi ønsket det, kunne vi brukt ressursene annerledes. Det er og blir et menneskelig spørsmål, og ansvar, sier Catozzella.

Mer fra Dagsavisen