– Når publikumet er bredt, har du klart å gjøre institusjonen din god, mener Hilde Maisey i TrAP. Her fra teatersuksessen «Book of Mormon» på Det Norske Teatret.

Vil telle kulturpublikum

Kulturaktøren TrAP er skråsikre på at telling av publikummere og belønning av institusjoner er veien å gå for å nå ut til et bredere publikum.

 

– Jeg er skråsikker på at det å telle publikum er veien å gå, mener Hilde Maisey, daglig leder i Transnational Arts Production (TrAP) som er en uavhengig kunstprodusent og pådriver for økt mangfold i norsk kulturliv.

Ikke representativt

– I dag har vi et kulturliv som ikke er representativt for innbyggermassen. Deler av befolkningen besøker færre kulturinstitusjoner enn andre. Det går på kjønn og minoritetsbakgrunn, blant annet. Kulturlivet er i ferd med å bli et like stort ekkokammer som de vi skaper på sosiale medier, sier Maisey.

Derfor lanserer TrAP en proposisjon til Kulturdepartementet som et forslag til Kulturmeldinga, der de vil rette fokus mot hvilke publikummere kulturaktører når ut til, eller nærmere bestemt hvor mangfoldig publikumet er. De ønsker å belønne organisasjoner som når bredt ut i et lengre perspektiv. Publikum skal i sentrum.

Vil kreve resultater

– Det er viktig å stille krav til kulturaktører som mottar statsstøtte. Dette er en måte å kreve resultater på, slik at man oppfordrer institusjonene til å jobbe for en bredere representasjon i publikum, mener Maisey.

– Skal man gjøre et publikum mer mangfoldig, er man nødt til å kreve dette som resultat. Når publikumet er bredt, har du klart å gjøre institusjonen din god. Da treffer den tida si.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ser til Storbritannia

Hvordan man skal sjekke at en kulturaktør når et bredt publikum, skal løses med et såkalt publikumsbyrå som kartlegger publikummet ved samtlige kulturinstitusjoner som får offentlige midler, etter sju identitetsmarkørene kjønn, legning, alder, økonomisk demografisk gruppe, etnisk tilhørighet, postnummer og hvorvidt folk møter funksjonshindre. Dette mener TrAP at man bør telle fire ganger i året, i rommene hvor kulturen faktisk foregår, slik at man bedre kan kartlegge hvem det er som bruker kulturtilbudene og hvem som ikke gjør det.

– Dette gjør de i Storbritannia med hell, mener Maisey.

– Det som er interessant og fint med det er at du da vet hvem som finnes i rommene der kulturen utspiller seg.

Sende rundt iPad

– SSB lager jo norsk kulturbarometer, men i stedet for å gjøre det på samme måte, via mail, gjør vi det anonymt, og uten at det skal gå gjennom kontaktinformasjon. Vi tenker å sende en iPad rundt der publikum selv tikker av sine svar.

– Det er fullt mulig å nå bredt ut, og det er gjennom en måte å telle bredt på som jeg ønsker skal ligge til grunn for kulturpolitikken i Norge.

– Skal institusjonene ha ansvaret alene for hvem og hvorfor folk oppsøker dem og ikke?

– Ja. Men jeg tror også på kunnskapsdeling i institusjonene seg imellom, for at de kan spille hverandre sterke. Lager arbeidsfelleskap på det å nå nye grupper. Det har jeg veldig troen på, avslutter Maisey.