Kultur

Vil støtte ny norsk dramatikk

Norske teaterscener som setter opp ny norsk dramatikk skal få støtte fra en 10-millionersordning. Det foreslår Anette Trettebergstuen (Ap) og Freddy André Øvstegård (SV).

– Vi vil stimulere teatrene til å satse på ny norsk dramatikk gjennom en insentivordning, sier Anette Trettebergstuen (Ap) og Freddy André Øvstegård (SV). I sine partiers alternative statsbudsjetter for 2020 vil de legge inn en ny støtteordning for norsk dramatikk.

– Vi ser for oss en ordning der teatrene får støttemidler for hver urpremiere på stykker av norske dramatikere, sier Trettebergstuen og Øvstegård, som begge sitter i Stortingets familie- og kulturkomité, Trettebergstuen som første nestleder.

– I første omgang foreslår vi en pott på 10 millioner kroner. Så kan vi øke på etter hvert som vi ser hvor stort behovet er.

Samtidsdrama

Vi møtes på Det Norske Teatret, som i høst har flere norske urpremierer: Dramatiseringen av romanen «Tante Ulrikkes vei» går på Rommen scene, mens dramatiseringen av Jon Fosses romantrilogi går på hovedscenen. Også suksessen «Blokk til blokk», som hadde urpremiere i januar 2018, vises fortsatt på hovedscenen.

Tall fra Dramatikerforbundet (se under) viser at Det Norske Teatret hadde i snitt ni urpremierer årlig i 2015-2017, mens Nationaltheatret lå rundt fire. Regionteatrene lå rundt to til fem norske urpremierer årlig. Øremerkede støttemidler trengs for å få fram mer norsk dramatikk, mener Trettebergstuen og Øvstegård.

– Økonomien for institusjonsteatrene er dårlig etter seks år med den blåblå regjeringens ABE-reform og stillstand i bevilgningene. Det trygge er å satse på Ibsen og «Reisen til julestjernen». Et nytt stykke av Arne Lygre er mer risikabelt, konstaterer Trettebergstuen.

– Vi vil ta ned risikoen ved å satse på ny norsk dramatikk gjennom å bidra på bunnlinjen, med en ordning som er mest mulig objektiv og regelstyrt, sier Øvstegård.

Les ogsåEn av vår tids mest spennende dramatikere

Saken fortsetter under bildet. 

###

Fra Det Norske Teatrets dramatisering av «Tante Ulrikkes vei» på Rommen scene. Foto: DNT

– Poenget er å gi publikum godt samtidsdrama. «Tante Ulrikkes vei» og «Blokk til blokk» er begge eksempler på ny norsk dramatikk som treffer et bredt publikum og representerer mangfoldet i dagens Norge. Dette er historier Ibsen ikke klarer å fortelle, sier Trettebergstuen.

– Innretningen på ordningen vil vi se på sammen med bransjen og se på. Vi ser for oss noe som ligner på innkjøpsordningen for litteratur, der teatre som produserer ny norsk dramatikk får godtgjørelse. Det kan være snakk om honorar til dramatiker og scenograf, for eksempel. Det kan være naturlig at ordningen administreres av Kulturrådet, og vi vil tilføre friske midler, sier Trettebergstuen.

De legger forslaget fram i sine alternative statsbudsjetter i høst, og har med forslaget fram mot stortingsvalget i 2021, om det ikke blir vedtatt nå.

– SV og de rødgrønne går til valg på et nytt kulturløft. Det må innebære å satse på å skape ny kultur. Kritikken av det forrige kulturløftet gikk på at for mye av midlene gikk til institusjonene. Det er klok kulturpolitikk å rette støttemidlene inn mot å skape nytt innhold. En ordning som dette vil drive fram nytt norsk innhold, gi arbeid til dramatikere, og gi mer kultur for pengene, sier Øvstegård.

Les også: Rett bak Tante Ulrikkes vei

Saken fortsetter under bildet. 

Forbundsleder i Dramatikerforbundet, Monica Boracco er misfornøyd med NRK. FOTO: TERJE RYGG/DRAMATIKERFORBUNDET

Dramatikerne: – Gledelig

– Dette er et forslag vi har spilt inn i høringer i kulturkomiteen og overfor Kulturdepartementet. Det er gledelig at vi nå er blitt hørt, kommenterer Monika Boracco (bildet), leder i Dramatikerforbundet.

– Dette er noe vi virkelig ønsker, og som kan være et godt og effektivt dytt for å få teaterne til å spille ny norsk dramatikk, i en tid med presset teaterøkonomi, der det kan virke som teaterne tar færre sjanser.

– Økonomiske insentiver er noe som virker, så dette har vi stor tro på. Både blant teaterledere og dramatikere er det enighet om at dette kan være effektivt.

Dramatikkens Hus i Oslo ble etablert i 2010 som en stiftelse med nasjonalt ansvar for å dyrke fram ny norsk dramatikk, med driftsmidler fra kulturdepartementet og Oslo kommune. Årsrapporten fra 2018 viser at 68 nye dramatiske verk ble ferdigstilt med støtte fra Dramatikkens Hus, og 37 av disse har planlagt urpremiere 2018-2020. Insentivordningen som Ap og SV vil foreslå, kan få fram enda mer av arbeidet fra Dramatikkens Hus, mener Monica Boracco:

– På Dramatikkens Hus jobbes det fram mange gode talenter og tekster. Det som trengs er et ekstra initiativ for å få dem opp og fram til de større scenene.

Mer fra Dagsavisen