Film

Vil sprite opp norsk film

Eksamensfilmen «Å vokte fjellet» ble nominert til Amandapris før den ble introdusert for norsk filmbransje.

Dette er én av tre eksamensfilmer fra Den norske filmskolen som har regissører med utenlandsk bakgrunn.

Filmnorge har klart det teaternorge fortsatt strever med - å rekruttere flerkulturelle uten å drive kvotering. På kullet som går ut av Den norske filmskolen (DNF) på Lillehammer har halvparten av regissørene annen bakgrunn enn norsk.

- Dette er veldig, veldig viktig for norsk films framtid. Kunsten skal avspeile det norske samfunnet som rommer folk fra flere kulturer. Da er det viktig at flere stemmer blir hørt, sier Thomas Stenderup, dekan ved DNF, til Dagsavisen.

Han mener dette kullet er et veiskille for utdanningen.

- Hos oss kommer alltid talentet først, vi driver ikke med kvotering. Likevel har vi en stor andel kvinner og studenter med annen bakgrunn enn norsk, sier han.

For første gang er to av eksamensfilmene blitt spilt inn delvis eller helt i utlandet. Samtlige av de seks avgangsfilmene til studentene ved DNF er lagt til regissørens hjemtrakter. For noen er det en øy på vestlandskysten, mens det for andre er Bosnia eller Makedonia.

- Jeg tror ikke dette er tilfeldig. På regilinja oppfordrer vi alle til å lage noe personlig, sier Stenderup.

Amandapris

Izer Aliu flyttet til Norge fra Makedonia da han var to år. Da han skulle lage sin eksamensfilm var han ikke i tvil om hvor han ville gjøre innspillingen.

- Tematikken i filmen passet bedre å gjøre i Makedonia enn i Norge, sier Aliu til Dagsavisen.

«Å vokte fjellet» er en kortfilm om to brødre som blir sendt til fjells av en illsint far, for å finne en forsvunnet geit. De unge skuespillerne er castet av lokalbefolkningen i en liten by utenfor Skopje i Makedonia.

- Hvis handlingen hadde vært lagt til Norge hadde det blitt utroverdig fordi vi har forskjellig syn på barneoppdragelse. Likevel føler jeg at det er en film som alle som har vært barn kan kjenne seg igjen i, sier han.

Det er han ikke alene om å synes. I går kom beskjeden om at «Å vokte fjellet» er nominert til Amandapris i kategorien «beste kortfilm». Dette er første gang en eksamensfilm fra filmskolen er blitt nominert før den i det hele tatt er blitt vist for filmbransjen.

- Det er utrolig flott å få en slik nominasjon. Det var absolutt ikke forventet, sier Aliu.

Virkelighet

«Å vokte fjellet» er ikke den eneste av årets eksamensfilmer som er spilt inn utenfor Norge. «Elsker deg også» er regissert av Dino Murselovic som kom til Norge fra Bosnia da han var 11 år gammel. Filmen handler om en bosnisk mann som forlot kone og barn i hjemlandet før han flyttet til Norge, hvor han har fått en ny familie. Ved å late som om han jobber på oljeplattform lever han et dobbeltliv i Bosnia og i Norge. Ifølge regissøren er ikke handlingen ren fiksjon.

- En million mennesker flyktet fra Bosnia under krigen, og flere endte opp her i Norge. Det finnes mennesker som lever slike dobbeltliv. Under innspillingen møtte vi en mann som fortalte at han kjente til en fyr som akkurat var blitt avslørt for å ha to familier, sier Murselovic.

Han syns det er viktig at nordmenn med annen etnisk bakgrunn får fortelle sine historier.

Generasjonshistorie

- Nå er det ikke slik at jeg alltid kommer til å lage filmer om utlendinger, men en av grunnene til at vi er her er for å gi den norske filmen litt krydder. Vi kommer med et annet syn og en ny fortellerstemme - spriter opp litt. Vårt ønske er å bidra til å skape et bedre filmnorge med bedre historier, sier han.

Mens Aliu og Murselovic valgte å reise til sine fødeland for å lage sin eksamensfilm, reiste Faisal Mohammed Osman til Rykkin. Det var der han vokste opp da han kom fra Somalia til Norge som femåring. Med kortfilmen «Roaming» har han forsøkt å lage en historie om hvordan det er å være minoritetsungdom i dagens Norge.

- Det handler om mentaliteten til ungdommene, oppveksten og deres relasjon til Norge, sier Osman.

Selv om han hadde idé og manus klart, så var det likevel ikke lett å finne skuespillere med minoritetsbakgrunn.

- Én fant jeg gjennom et castingbyrå, mens de andre måtte jeg finne på gata. Det må gjøres en jobb for å få flere ungdommer med minoritetsbakgrunn til å drive med kunst, sier han, og legger til at Kunsthøgskolen bør begynne å ta inn flere studenter med minoritetsbakgrunn på skuespillerlinja.

- Hvis ikke de gjør det, så får jeg utdanne dem selv, sier han og ler.

inga.semmingsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen