Vil satse mer på bredde og barn

– Grunnen til at jeg tenkte på akkurat Steffen Kvernelands veggmaleri er at det representerer kombinasjonen av Munch, som er det fremste vi har i Oslo, og gatekunsten som er litt mer «edgy», som Oslo trenger mer av, sier byråd for kultur og næring, Hallstein Bjercke (V).

I sommer har Dagsavisen intervjuet ulike personer med tilknytning til kulturbyen Oslo, og de fleste mener hovedstaden har et yrende kulturliv. Nå er august her, og valgkampen er i gang, så hva er vel mer naturlig enn å snakke med mannen som styrer Oslos kulturpolitikk i dag?

– Det er kanskje ikke så overraskende at jeg mener at det er veldig mye positivt som skjer. Oslo blomstrer som aldri før, og vi begynner å få gjennomslag også internasjonalt, sier Bjercke.

– Musikkindustrien har begynt å gjøre seg gjeldende, og som kunstby er Oslo i ferd med å slå gjennom med utstillinger som «Det moderne øye», «Munch 150» og «Van Gogh+Munch». Vi planlegger også en egen kunstbiennale, legger han til.

Grunnmuren

Bjercke har markert seg som en visjonær kulturbyråd, og har kanskje blitt mer synlig i offentligheten gjennom budsjettsprekk og trøbbel rundt byggingen av nytt bibliotek og Munch-museum i Bjørvika. Men når han blir bedt om å trekke fram et felt han vil sette søkelys på i valgkampen, så er det kulturskolene han velger.

– De fleste Oslo-stjernene begynte en gang i korps eller musikkskole. Det området jeg mener vi har de største manglene, handler om breddekultur og lilleputtkultur. Alle barn og unge skal ha et kulturskoletilbud, sier Bjercke.

Han vil ta tak i kulturskolen, gjøre mer for Øvingshotellet, tilgangen til atelierer, støtte til kor og korps. Tiltakene er blant det som gjerne blir omtalt som den kulturelle grunnmuren.

– Vi har et mangfold av private kulturskoler som også kan supplere de offentlige. Jeg vil ikke ha køer, jeg vil ikke at det skal være en jungel der ute, jeg vil ha samme inntak for private kulturskoler som offentlige. Så handler det også om å tilrettelegge slik at vi har lokaler til kulturtilbud, sier Bjercke.

Kulturvalgkamp

Til høsten er det kommunevalg, og Bjercke mener kulturpolitikken har hatt mye å si for hvordan Oslo ser ut nå.

– Kulturen har en viktig rolle i alle de store byutviklingsprosjektene vi har hatt. Se på Astrup Fearnley på Tjuvholmen, Operaen i Bjørvika og planene om å lage kinosenter på Økern. Kultur har også vært viktig i utviklingen av hele Vulkan-området mot Blå. Vi som styrer byen, har definitivt sett at kultur er viktig for å skape attraktive boområder. Flere og flere private utbyggere er i ferd med å skjønne det. Eksempler er Aspelin Ramm, Selvaag, Anton B. Nilsen og nå også Entra.

– Hvorfor er de blitt opptatt av kultur, tror du?

– Jeg tror de ser suksessene, og at det kan ha en verdi for dem. Kulturtilbud er bra for næringslivet i byen, sier Bjercke.

Kulturnæring

Kulturnæring er nærmest blitt et moteord, et buzzord, etter den blåblå regjeringen tok over styringen i 2013. Også Bjercke er opptatt av dette, og har lagt fram en egen strategi for kulturnæringer i Oslo.

– Suksessen bak Musikk-Oslo har vært koblingen mellom teknologimiljøet og musikkmiljøet. Disse to miljøene har rett og slett funnet hverandre. Klarer vi å koble dem sammen med filmmiljøet, så tror jeg vi vil se spennende resultater, sier Bjercke.

Før sommeren la regjeringen fram stortingsmeldingen om film, og til høsten legger Bjercke fram Oslo kommunes filmmelding. Kanskje vet vi da om Oslo har vunnet budrunden om å være innspillingssted for den nye Harry Hole-filmen.

– Men vi kan ikke bare ha insentivordninger for internasjonale produksjoner. Vi må også tenke på bredden. Jeg begynner å bli overbevist om at Oslo trenger et eget filmsenter. Om Oslo skal bli del av Viken filmsenter i Drammen eller om vi skal ha vårt eget, er jeg usikker på. Men etter at filmpolitikken har blitt regionalisert, så må vi også delta, sier Bjercke.

Det er ett kulturområde der Oslo ikke markerer seg internasjonalt i stor nok grad, mener Bjercke.

Scenekunst

– Innen scenekunst mangler vi internasjonal gjennomslagskraft. Vi har noen miljøer, blant annet rundt Black Box og Grusomhetens teater. Men jeg tror vi vil få mye igjen for å åpne opp institusjonene, som i litt for stor grad har vært lukket. Et eksempel er det vi gjør med Oslo Nye Teater nå, som skal bli et prosjektteater der flere scenekunstaktører kan få slippe til. Hadde flere scenekunstinstitusjoner tenkt sånn, så tror jeg de hadde blitt bedre og skapt en arena for de talentene som ikke har en arena, sier Bjercke.

Karianne Bjellås Gilje, Runar Eggesvik, Ida Faldbakken, Martin Eia-Revheim, Victoria Marie Evensen (Ap) Lan Marie Nguyen (MDG).