«Lillebror og Knerten» med Adrian G. Smith i hovedrollen ble filmet på Jar i 2008. FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX

Vil ruste opp filmproduksjonen i Norge

Staten skulle eie Filmparken på Jar for å sikre filmproduksjon i Norge. Nå produseres stadig flere norske filmer i utlandet, og bransjen ønsker å ta over eierskapet for Filmparken.

- Hvis vi skal ha en proff filmbransje i Norge, og fortsette å hevde oss internasjonalt, så må vi ha et studio, sier filmprodusent Jørgen Storm Rosenberg til Dagsavisen. Produsenten som er kjent for blant andre «Den brysomme mannen», «Uno», «Reisen til julestjernen» og den forekommende «Beatles» har sammen med produsenten Aage Aaberge («Kon Tiki» og «Pelle politibil»-filmene) fått med seg filmbransjen på et felles initiativ overfor Kulturdepartementet.

 

Ville eie

I forbindelse med kulturministerens innspillsmøte til den nye filmpolitikken leverte Bransjerådet et ønske til kulturministeren om at Filmparken på Jar, som staten eier 77,6 prosent av, blir overført til en stiftelse drevet av filmbransjen selv.

- Hvis vi nå skal få en insentivordning for å få utenlandske produksjoner hit, må vi regne med at dem som kommer hit også forventer at vi har tilgang på filmstudio. En ny rapport fra Skottland viser at nettopp dette er en konsekvens av at de innførte insentivordning, sier leder i Filmforbundet, Sverre Pedersen, som også er representant i Bransjerådet for filmbransjen.

Filmparken på Jar ble bygd i 1935, og var kontorer og produksjonssted for selskapet Norsk Film, som ble lagt ned i 2001. Under Bondevik-regjeringen ble Filmparken lagt ut for salg, men da Trond Giske (Ap) tok over som kulturminister, trakk han dette tilbake. Det var for å sikre filmproduksjon i Norge at den daværende ministeren i sin filmmelding «Veiviseren» stadfestet at Filmparken skulle være i statlig eie.

- Det ville vært for ille om vi puttet mange millioner ekstra inn i å lage gode norske filmer og så havnet disse pengene i utlandet fordi vi ikke hadde egnede fasiliteter i Norge sa Giske til NRK Kulturnytt den gang.

Men kanskje var ikke statlig eierskap rett medisin. Det begynner i alle fall å bli noen år siden det var høy spillefilmaktivitet i Filmparken på Jar i Bærum, og i fjor la den rødgrønne regjeringen opp til at staten på sikt skulle trekke seg ut som største eier av selskapet, da brorparten av opptakene i parken har vært reklamefilmproduksjon.

 

Skiftende trender

Jørgen Storm Rosenberg mener det blir for lettvint å peke på den lave spillefilmaktiviteten som grunn til å legge ned parken.

- Vi må se dette i et lengre perspektiv. Studioet har vært der siden 1935, og gjennom alle de årene har det vært trender som har gjort at det har variert hvor mye parken er blitt brukt. I en periode var det mer moderne å bruke locations i stor grad, mens det senere har vært populært med studio igjen. Poenget er at vi kan ikke ha en norsk filmbransje uten et nasjonalt filmstudio. Det blir som å si at vi kan klare oss uten Operaen eller Nationaltheatret. Dette handler om kulturarv og hvordan vi ser på oss selv som kulturnasjon, sier han.

Både Rosenberg og Filmforbundets Sverre Pedersen peker på utflaggingen av norske filmproduksjoner som grunn til at det har vært lite spillefilmaktivitet i Filmparken de siste årene.

- Filminstituttet hadde for noen år siden et ønske om at vi skulle hente mer filmpenger fra utlandet, og det ble arrangert møter der vi fikk møte internasjonale produsenter og vi fikk til en del co-produksjoner. En konsekvens av dette var at vi ble forpliktet til å bruke penger i de landene vi har hentet penger fra, sier Rosenberg. Han mener imidlertid at det er tegn på at trenden er i ferd med å snu.

- Det har vært en spillefilm som har benyttet studioene i høst («Operasjon Arktis», journ.anm.), og en TV-serie skla snart i gang. Og vi skal heller ikke glemme hvor mye mer enn studio Filmparken er. Her er det utstyrsleie, kostymer og mulighet for kontorer, sier Rosenberg. Han ønsker å få til et miljø der igjen, slik at bransjen kan bli mer samlet.

- Nå sitter vi på hver vår tue og møtes gjerne på filmfestivaler, sier han.

 

Filmmeldingen

- Det er ikke endelig besluttet at staten skal avvikle eierskapet i Filmparken, og framtida for Filmparken på Jar vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen om film, sier statssekretær i Kulturdepartementet Knut Olav Åmås til Dagsavisen.

Men det er viktig å få i gang dialogen allerede nå, påpeker Sverre Pedersen.

- Løsningen må bli en del av filmmeldingen neste år, og da er det ikke mye tid å miste, sier han.

Jørgen Storm Rosenberg mener det bør være mulig å få til en løsning også før filmmeldingen kommer.

- For hvert år som går, forfaller parken, sier han, og forteller at han sammen med Aaberge jobber med mer konkrete forretningsplaner for hvordan bransjestiftelsen kan drives.

Filmfotograf John Christian Rosenlund skrev tidligere denne måneden et innlegg på nettstedet Rushprint.no der han foreslo å flytte Filmparken til et større område, som for eksempel Fornebu eller Skar. Parken som ligger midt i et villastrøk på Jar er ikke tilpasset de kravene en bør stille til en slik fasilitet, skriver han. Det er ikke Pedersen og Bransjerådet negative til, men først og fremst er det viktig å bevare parken på Jar.

Også Jørgen Storm Rosenberg mener Filmparken bør ligge på Jar.

- Å lage et større studio, lik det som lages rundt omkring i Europa nå, er ekstremt kostbart, og jeg kan ikke se for meg at det kan være mulig å finasiere noe slikt. Da er det bedre å ruste opp Filmparken.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

 

Filmparken på Jar

Filmparken på Jar ble reist i 1935 og brukt som kontorer og studioer for Norsk Film AS, som var den dominerende produsenten av film i Norge, men som ble nedlagt i 2001. Midlene ble overført til Norsk Filmfond som i dag forvaltes av Norsk filminstitutt (NFI).

Den første produksjonen som ble tatt opp i filmparken var Tancred Ibsens «To levende og en død» (1935).

Staten ble aksjonær i Norsk Film i 1948, og i 1974 gikk de inn som hovedaksjonær, og sanerte all gjeld på grunn av dårlig økonomi.

Etter at Norsk Film ble lagt ned har det vært snakk om hva som skal skje med Filmparken på Jar. Stortingsmeldingen «Veiviseren» fra 2006-2007 slo fast at parken bør være i statlig eie, men nå ønsker bransjerepresentanter å overta eierskapet.

Kilde: Regjeringen.no, Dagsavisen, Store norske leksikon